Loading
Det er ventet at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i løpet av de nærmeste dagene vil oversende sin innstilling til tiltale i saken mot Laila Bertheussen (54) til Det nasjonale statsadvokatembetet.
Hun har i over seks måneder vært siktet i etterforskningen av en rekke trusselhendelser ved huset hun bodde i samme med daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og et trusselbrev sendt til statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Christian Tybring-Gjedde. Ingenting tyder på at etterforskningen har svekket PSTs mistanke om at Bertheussen sto bak samtlige hendelser, for å iscenesette et trusselbilde mot justisminister-familien og andre toppolitikere etter den venstreradikale teaterforestillingen «Ways of Seeing».
Waras samboer har i avhør med PST avvist helt å stå bak, og har i høst sagt nei til nye avhør om sakskomplekset som helhet. Hun risikerer nå en alvorlig tiltale i det som har blitt en av de mest oppsiktsvekkende straffesakene Norge har sett.
Bertheussens forsvarer, advokat John Christian Elden, mener noe annet enn en henleggelse vil være en grov feil.
– I denne saken er det så mange spor som peker i andre retninger, at man må ha tunnelsyn for ikke å se andre veier enn mot min klient, sier Elden til Filter Nyheter
Hittil ukjente opplysninger i sakskomplekset er at Laila Bertheussen – noen år før hun ble samboer med Tor Mikkel Wara – ble straffedømt flere ganger. Den unge kvinnen ble dømt for både bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning.
Ifølge Filter Nyheters opplysninger sonet Bertheussen en av dommene i Bredtveit kvinnefengsel i Oslo i begynnelsen av 1986. Likevel fortsatte hun med lignende forbrytelser fram til hun var i midten av 20-åra. I 1989 ble hun sittende fire dager i varetektsarrest etter å ha blitt pågrepet for det som viste seg å være en lang rekke bedragerier.
Svindelsakene den gang er ifølge flere kilder en del av dokumentene PST har innhentet i Wara-saken, og de spesielle omstendighetene kan gjøre dommene til et tema i 2019-komplekset selv om det er over 30 år siden forbrytelsene ble begått.
Filter Nyheter har fått innsyn i en av straffedommene, avsagt 17. oktober 1989 i det som den gang het Oslo byrett.
I dommen framgår det at Bertheussen ble dømt tre ganger på 1980-tallet, første gang i Nord-Norge mens hun var 17 år gammel, siste gang i Oslo da hun var 24 år. Antallet lovbrudd er høyere, siden noen av dommene har omhandlet flere tiltalepunkter.
Advokat Elden mener det ikke er grunn til å dra fram de gamle sakene.
– Det er høyst overraskende at PST synes å gå ut med mer enn 30 år gamle dommer, og de har ikke vært noe tema i avhør eller etterforskning forøvrig. Ingen kan eller skal dømmes på sin fortid i Norge, men jeg ser politiet av og til prøver seg på dette når de mangler bevis. En tidligere dom er selvsagt intet bevis for et nytt lovbrudd, sier forsvareren til Filter Nyheter.
I rettssaken mot Bertheussen i 1989 – der hun tilsto de fleste punktene i tiltalen – tok hun opp at hun helt siden seksårsalderen hadde drevet med nasking, men at hun ikke ble avslørt før hun som 15-16-åring «hadde gjort seg skyldig i diverse kriminelle forhold i ledtog med en venninne». Bertheussen forklarte selv noe av aktiviteten som barn med at hun var «understimulert».
«Tiltalte er meget ressursrik. Hun var flink på skolen og oppnådde gode resultatet på idrettsbanen», heter det i dommen.
Dommen fra 1989 beskriver et «negativt adferdsmønster utviklet gjennom mange år» som psykologen hennes i løpet av rettsssaken knyttet til blant annet behov for spenning i livet:
«I erklæringen har den sakkyndige uttalt at det negative adferdsmønster tiltalte utviklet gjennom mange år, etter hvert har fått karakter av et tvangstrekk. Hans oppgave er å gi tiltalte tro på at det nytter å endre seg og at det er mulig å kanalisere behovet for spenning og innhold i tilværelsen i mer konstruktive retninger», heter det i dommen om den pågående terapien.
Dette er forholdene Bertheussen ble dømt for i 1989:
Filter Nyheter har ikke fått tilgang til detaljene i de to tidligere dommene, som altså også omfattet tyveri, bedrageri og dokumentfalskneri.
«Hun er selv klar over at hun trenger sakkyndig hjelp for å finne ut hvorfor hun foretar kriminelle handlinger», heter det i dommen fra 1989, der psykologen gikk god for at terapien var kommet godt i gang.
De tidligere dommene sammen med omfanget i 1989-saken tilsa i utgangspunktet at Bertheussen igjen skulle dømmes til ubetinget fengsel.
Retten landet imidlertid på at soningen av en slik fengselsstraff kunne være skadelig for det dommeren så som en «gunstig utvikling» den siste tiden. Dermed ble dommen betinget med en prøvetid på to år. Bertheussen har ikke blitt knyttet til straffesaker i årene som fulgte, før hun altså ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste i mars 2019.
Dommene fra 1980-tallet angir ingen psykisk sykdom. Ifølge Advokat Elden har det så langt i etterforskningen ikke vært aktuelt verken fra deres eller PSTs side å be om noen form for sakkyndig undersøkelse av siktede.
Det var i alt minst fem tilfeller av trusler og hærverk mot boligen til justisminister Tor Mikkel Wara og Bertheussen mellom 6. desember i fjor og 10. mars i år.
Hendelsene utløste bruk av enorme ressurser hos PST, politiet og Kripos i det som lenge var jakten på en helt ukjent trusselaktør som så ut til å kunne utgjøre en fare for Norges justisminister eller andre toppolitikere.
14. mars, fire dager etter den siste kjente hendelsen, ble Laila Bertheussen pågrepet av PST, men på dette tidspunktet hadde hun vært regnet som mistenkt en periode. Etterforskerne mente nå å ha avdekket at det var Bertheussen som selv hadde satt fyr på bilen, og at annen informasjon tilsa at hun var hovedmistenkt også for resten av episodene.
Justisminister Wara gikk av som statsråd og ut av regjeringen som følge av siktelsen mot samboeren.
Bertheussen ble løslatt etter avhør og ransaking av boligen, og er ennå siktet i saken, uten at PST har noen andre mistenkte.
PST ville onsdag ikke kommentere noen sider ved siktelsen mot Bertheussen og henviste til at saken skal oversendes statsadvokatembetet.
På Filter Nyheter finner du ingen annonser, bare grundig journalistikk. Vår forretningsmodell er innholdsmarkedsføring publisert på Filterpartner.no. Filters publikasjoner skal være åpne og gratis for alle. Har du lyst til å støtte vårt arbeid med kritisk og faktabasert journalistikk, kan du sende Filter-redaksjonen et engangsbeløp via Vipps. Velg «Betal» (den med handlekurven) og tast inn nummeret 514053 (eller søk opp Filter Media). All støtte går til Filters redaksjonelle arbeid.
