HAR PÅGREPET MULIG RUSSISK AGENT: En brasiliansk statsborger er pågrepet i Tromsø, mistenkt for å være i Norge med falsk navn og identitet, og i virkeligheten agent for russisk etterretning. PST mener 39 år gamle José Assis Giammaria er en såkalt «illegalist» – en som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utanlandsk etterretning, melder NRK. Han kom til Norge høsten 2021 for å forske på oppdrag for Universitetet i Tromsø om blant annet nordområdene og hybride trusler.

Under fengslingsmøtet i dag (som ikke tok direkte stilling til selve anklagen) hadde han ifølge tingretten en opptreden som underbygger mistanken.

PST har samarbeidet med andre lands etterretningstjenester for å avsløre saken. «PST er uroet for at han kan ha tilegnet seg et nettverk og informasjon om Norges politikk i nordområdene. Selv om dette nettverket eller informasjonen bit for bit ikke er en trussel mot rikets sikkerhet, er vi urolige for at informasjonen kan bli misbrukt av Russland», sier assisterande PST-sjef Hedvig Moe.

«BRYLLUPSUNDERSØKELSE» AV RUSSISKE SOLDATER: Russiske myndigheter oppgir ikke tall for hvor mange nye soldater som har blitt sendt til krigen etter at Putin varslet en ny mobilisering av 300 000 flere soldater den 21. september, men Vladimir Putin har uttalt at 222 000 russere så langt har blitt kalt inn. Den uavhengige russiske avisa Mediazona, med base utenfor Russland, har imidlertid sett på en faktor for å se om dette tallet stemmer: Bryllup.

I september ble reglene endret i Russland fra at man måtte vente én måned med å gifte seg fra registrering, til at de som har blitt innkalt til krigen kunne gifte seg dagen etter registreringen. En lokal tv-reportasje viser hvordan unge menn i uniform gifter seg i hopetall, der kanalen påpekte at ekteskapet ville være en «boost» for moralen før soldatene skulle dra ut. Mediazona har ved å sammenligne hvor mange flere bryllup enn normalt det har vært i høst, kommet fram til at nesten 500 000 russere mellom 18–49 år har blitt mobilisert fra slutten av september til midten av oktober. Flere faktorer spiller naturligvis inn i denne analysen, blant annet pandemien, og alle de ekstra som har giftet seg i denne perioden har ikke nødvendigvis blitt sendt på øvelse eller rett til fronten. Det er heller ikke alle som blir kalt inn som gifter seg først. 

SLAGPASIENTEN MOT TV-DOKTOREN: I kveld møtes senator-kandidatene John Fetterman og Mehmet Oz for første gang til ansikt-til-ansikt-debatt. De to erkerivalene – den ene kjent for sin progressive agenda, ledige klesstil og skrantende helse, den andre for å fremme pseudovitenskap og kvakksalveri i sitt tv-show «Dr. Oz» – kjemper begge om Pennsylvanias ledige sete i det amerikanske øverste kammeret. Det er her Demokratene har sin antatt beste sjanse til å «flippe» et sete i sin favør, og stoppe Republikanerne fra et flertall i Senatet som kan stikke kjepper i hjula for president Joe Biden de neste to åra. Valgkampen dem i mellom har ikke vært kjedelig, og spenner fra drama på liv og død til crudité-humor. Hvis ikke du vet hva det er, kan du lese vår oppskriving av høstens mest dramatiske lokalvalgkamp i USA. !
 

• STØTT KVALITETSJOURNALISTIKK PÅ NORSK – STØTT FILTER NYHETER. Ved å tegne et abonnement er du med på å bidra til at Filter Nyheter kan komme med nye avsløringer i tida som kommer. Gjør du det nå, rekker du også å få oktobernummeret av vårt trykkede nyhetsmagasin i posten, 

«HE’S FXXKED US»: I sin  som statsminister i Storbritannia sier Rishi Sunak at hans oppgave er å rette feilene som ble begått av forgjenger Liz Truss, og at «vanskelige avgjørelser» ligger foran britene dersom de skal unngå å belemre kommende generasjoner med en større gjeldsbyrde enn de klarte å bære selv. Sunak sørget også for å nevne at mandatet det konservative partiet fikk ved valgseieren i 2019 «ikke tilhører noe enkelt individ», underforstått at den hurtige utskiftingen av statsledere i landet ikke gir grunn til å skrive ut nyvalg.  

Mens Sunak har vært hos Kong Charles III og formelt blitt innsatt, raser tory-parlamentarikerne som satset på feil hest i racet om å overta parti- og statsledervervet. Flere som la all sin politiske kapital i potten for Boris Johnson – sendte leserbrev til avisene og ringte rundt til kolleger for å forklare nøyaktig hvorfor en mann som ble kastet for 50 dager siden bør få ny tillit til å lede landet – er mildt sagt ublide for at eks-statsministeren trakk seg søndag. Den (i utgangspunktet svært Johnson-vennlige) tabloiden Daily Express skriver opp hva som skjedde bak kulissene den dramatiske helga britene akkurat la bak seg og .

STYRER MOT LANGVARIG BRUDD: – Budskapene fra den russiske ledelsen tyder på at Russland styrer mot et langvarig brudd med Vesten, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han redegjorde om Ukraina for Stortinget i dag. Støre omtalte mangelen på kontakt og direkte kommunikasjon med Russland som «urovekkende» og mente det økte sannsynligheten for «opptrapping og bruk av hardere virkemidler». Om trusselen for bruk av atomvåpen sa Støre at sannsynligheten er lav, men at den har økt. Som tidligere advarte han om at Russland vil søke å ramme den ukrainske motstandskampen på andre måter når det går dårlig på slagmarken – blant annet ved å spre uro og usikkerhet i befolkningen i landene som støtter Ukraina militært, med mål om å svekke støtten. 

Ifølge statsministeren vil det være behov for «massiv militær og økonomisk støtte» til Ukraina i lang tid fremover. Han varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av mulige nye norske bidrag, i form av penger og direkte støtte. Regjeringen planlegger for at det totalt kan komme 40.000 fordrevne fra Ukraina i 2022 og anslår at det kan komme nye 30.000 i 2023.

• Foto: /Filter Nyheter
• Rettelse 26. oktober: Putin har uttalt at 222 000 soldater har blitt kalt inn i krigen, dette er ikke estimater fra vestlig etterretning slik det opprinnelig sto.