Loading
«Det siste året har det vært flere høyreekstreme angrepsplott i Europa rettet mot ungdoms- og videregående skoler. Derfor vurderer vi nå også at skoler kan være mål for høyreekstremister», skriver Politiets sikkerhetstjeneste i en offentlig oppdatering om terrortrusselen mot Norge.
Dette er første gang PST omtaler skoler som mulige terrormål her til lands.
– Mange av de som radikaliseres til høyreekstremsime i Norge i dag er svært unge. Ekstremister velger ofte mål som er kjent for dem eller har personlig betydning, og når det er snakk om skoleelever er det nærliggende at skolen er den viktigste arenaen i deres liv. Skoler huser også mennesker i det høyreekstreme fiendebildet, som muslimer, elever med ikke-vestlig utseende og LHBT-personer, sier fungerende kontraterrorsjef Gry Bull-Hansen i PST til Filter Nyheter.
PST har tidligere beskrevet hvordan det er en av tjenestens største utfordringer at norske ungdommer ned i 13-årsalderen radikaliseres av terrororientert nynazisme.
Bull-Hansen understreker at PST ikke har avdekket angrepsplaner mot skoler i Norge og at bekymringen er en overordnet antagelse om trusselbildet de neste 18 månedene.
Den fungerende kontraterrorsjefen forteller at flere konkrete saker i utlandet det siste året som er noe av grunnlaget for bekymringen om skoler som mål.
– Det dreier seg om både gjennomførte og avvergede angrep. Vi peker blant annet på skoleangrepet i Sverige i august i fjor og sakene i Frankrike og Tyskland der henholdsvis en 19-åring og en 16-åring ble knyttet til høyreekstremisme og hadde skoler som mål, sier Bull-Hansen til Filter Nyheter.
I Norge har ikke advarselen noen geografisk avgrensning.
Sikkerhetstjenesten mener det kan skje både at en elev utfører angrep på sin egen skole og at en gjerningsperson oppsøker en skole som antas å ha mange elever som passer inn i fiendebildet.
I de nevnte sakene i Tyskland og Frankrike beslagla politiet skytevåpen og bombeingredienser, mens skoleangrepene i Sverige har vært knivstikkinger.
– Siden Norge er et land med mye skytevåpen utelukker vi ikke at det kan blir brukt, men med så unge gjerningspersoner er enklere angrepsmidler det mest sannsynlige, sier den fungerende kontraterrorsjefen i PST.
Bull-Hansen understreker at det ikke er noe med norske skoler som gjør at angrep der er mer sannsynlig enn mot andre høyreekstreme mål som tidligere er nevnt av PST. I trusselvurderingen for 2022 ble dette beskrevet slik:
«Angrepsformen vil sannsynligvis være forsøk på masseskadeangrep eller et målrettet drap på en enkeltperson. Målene vil være grupper eller personer som inngår i fiendebildet. Dette kan være personer med ikke-vestlig utseende, muslimer, jøder, myndighetspersoner, LHBT+ samt tradisjonelle medier. Andre angrepsformer kan være skadeverk på bygninger, infrastruktur og annen eiendom tilhørende personer som inngår i det høyreekstreme fiendebildet».
19. august 2021 gikk en 15 år gammel gutt, iført soldatlignende utrustning og en hodeskallemaske, til angrep på Källebergsskolan i den sørsvenske byen Eslöv. Der ble en lærer knivstukket og alvorlig skadet mens andre lærere og elever låste seg inne eller hoppet ut av vinduene.
Under angrepet strømmet 15-åringen video direkte til tjenesten Twitch fra en mobiltelefon festet til hjelmen, inspirert av tidligere terrorangrep der høyreekstremister har formidlet video av drapene i «førsteperson»-perspektiv.
15-åringen hadde over tid har vært svært opptatt av ytterliggående tankegods, terroraksjoner eller skoleskytinger og høyreekstrem symbolikk, og så ut til å sympatisere med nazistiske terrorgrupper som Atomwaffen Division og angrep utført av såkalte akselerasjonister.
På gutterommet var flere vegger nedskriblet med nazistiske «memer» og symboler og på pc-en og telefonen hans fant politiet blant annet glorifiserende bilder av terroristene Brenton Tarrant og Anders Behring Breivik.
10. januar i år skjedde et nytt skoleangrep i Sverige, der den 16 år gamle gjerningspersonen i byen Kristianstad var en venn av 15-åringen fra Eslöv-saken og blant annet hadde deltatt i samme chatgruppe, der navnet spilte på å «gasse jøder».
Denne gang rakk tenåringen å knivstikke en lærer og en jevnaldret elev.
I Sverige har flere ekstremister vist til Anton Lundin Peterssons rasistisk motiverte angrep på en skole i Trollhättan i 2015 som en inspirasjonskilde. Den gang ble tre mennesker drept – en 15 år gammel elev og to lærere.
Så sent som i mai i år ble en 16 år gammel gutt pågrepet av politiet i Essen i Tyskland.
Etterforskningen tyder på at han hadde planlagt angrep på enten sin egen skole eller en skole han tidligere hadde gått på. Hjemme hos 16-åringen fant politiet mulige ingredienser til en bombe, flere spyd og andre stikkvåpen.
I boligen var det også dokumenter med rasistisk, antisemittisk og muslimfiendtlig tankegods. Samtidig skal 16-åringen ha vært psykisk syk og hatt selvmordstanker.
Det avvergede angrepet i Frankrike som PST viser til, var planlagt av en 19 år gammel gutt som ble i oktober i fjor.
19 åringen hadde erklært troskap til Adolf Hitler, refererte til Anders Behring Breivik og hadde datofestet angrepet sitt til 20. april 2022. Hjemme hos ham beslagla sikkerhetstjenesten blant annet tre skytevåpen og tjue kniver sammen med notater som viste at han hadde rekognosert ved den videregående skolen han hadde gått på og ved en lokal moské.
