Prognosene bommet. Kraftoverskuddet vokser

Uke 48Fyllingsgrad:77,7%Endring sist uke:– 2,9 prosentpoengKapasitet: 87,4 TWh­­­­­ Spotprisene i Sør- og Øst-Norge er skyhøye denne uka. Det skyldes vær, men også tysk markedsdesign og subsidier til tysk industri. Kan Norge fortsette å stå på sidelinja, eller bør vi ta grep for å sikre egne interesser? Mer om det i ukas hovedsak, men først: Kort fortalt ** I en vindkraftdebatt i Energiwatch mener Magne Andresen fra SKL at Norge har et konkurransefortrinn i at vi kan utnytte uregulerbar vindkraft på en bedre måte enn andre land, takket være regulerbar vannkraft. Fysiker og samfunnsøkonom Arthur Uno Rognmo er uenig og mener Andresen overser utenlandskablene. Energiwatch ** I Midt-Norge passerte prisene på strøm norgespris tiende dag på rad onsdag. Likevel er det få som har valgt fastprisavtalen. Nationen ** Analytikere venter høyere priser i Nord-Norge, men det vil trolig fremdeles ikke lønne seg med norgespris. I Midt-Norge ser det derimot ut til at norgespris kan være en god ide. Energiwatch ** Figgjo, Norges siste fullskala porselensfabrikk, advarer om at en foreslått klimaavgift kan påføre dem en millionregning og svekke konkurranseevnen, med et anslått kostnadshopp på 3,3 millioner kroner i 2030. Fabrikken har allerede gjort betydelige utslippskutt, men mangler teknologiske alternativer for å bli utslippsfri, og Norsk Industri ber derfor om at avgiften skrotes. E24 ** Norsk Hydro har tatt beslutning om et nytt pumpekraftverk i Luster kommune i Sogn til 1,2 milliarder kroner. Hydro bruker store mengder kraft i sine smelteverk på steder som Sunndal, Husnes og Karmøy og har lenge etterlyst mer kraftutbygging for å unngå et fremtidig kraftunderskudd. E24 ** Equinor-sjef Anders Opedal og energiminister Terje Aasland avfeier enhver sluttplan og varsler full trøkk på norsk sokkel. «Vi planlegger å investere 60 milliarder kroner hvert år de neste ti årene, bore 250 letebrønner, 75 subsea-felt, mer enn 600 produksjonsbrønner. Dette er det neste kapittelet i historien til norsk sokkel», sa Opedal på Equinors høstkonferanse. Energiwatch ** Den omdiskuterte sakprosaforfatteren Martin Bech Holte mener norgesprisen gjør at regjeringen kan unngå å gjøre det nødvendige: Bygge mer kraft. E24 ** Tyske industriforeninger kritiserer EUs strenge krav til medlemsland som ønsker å subsidiere selskapers strømpriser, og ber om mer fleksibilitet. Tyskland har utarbeidet et treårig konsept for subsidier til energikrevende industri fra 2026, men EU begrenser statlig støtte og krever blant annet at minst halvparten av hjelpen investeres i ny ren energi, noe industrien mener svekker tiltakene. Clean Energy Wire ** Indias import av russisk olje faller til det laveste nivået på minst tre år i desember, etter høye nivåer i november, som følge av vestlige sanksjoner og strengere bankkontroll. Indiske raffinerier velger alternative kilder for å unngå å bryte sanksjonene, og forventes å hente rundt 600–650 000 fat russisk olje per dag, ned fra 1,87 millioner fat i november. Reuters ** Strømprisene steg kraftig på tirsdag, særlig i Tyskland, etter lite vindkraft og en kuldebølge. Spotprisene nådde nesten 371 euro per megawatt-time (ca. 4,27 NOK/kWh), den høyeste siden januar. De høye prisene ventes å vedvare de neste dagene. Lav vindproduksjon og temperaturer ned mot -3°C i Berlin vil øke strømforbruket til nær 64 gigawatt. Bloomberg Tyske strømsubsidier hjelper tysk næringsliv. Men skader det norske DET HAR VÆRT kostbart å være spotpriskunde i Sør- og Øst-Norge (NO1 og NO2) denne uka. På mandag steg strømprisene til over 2 kroner per kilowattime. På tirsdag ble det verre: Spotprisen passerte 3,50 kroner per kilowattime og holdt seg over 3 kroner gjennom onsdagen. DE SOM HAR sikret seg norgespris kan trekke et lettelsens sukk. De betalte 40 øre per kilowattime uten moms – omtrent en tredjedel av det spotkundene, blant annet næringslivet, måtte ut med i de dyreste timene. Norgespris er uansett ikke et alternativ for norsk næringsliv. ÅRSAKEN TIL DE høye prisene ligger i Tyskland, der lite vind og lave temperaturer – en såkalt dunkelflaute – har sendt prisene til himmels. Engrosprisene endte denne uken over 100 €/MWh (1,18 kr/kWh), med topper på opptil 196 €/MWh (2,32 kr/kWh), til tross for lave gasspriser som normalt skulle ha dempet utslagene. GASSKRAFTVERK HAR bare 50–60 prosent virkningsgrad, og på toppen kommer karbonavgifter på rundt 20 €/MWh (0,24 kr/kWh) og høye oppstartskostnader. Med det høyeste fossilforbruket på ni måneder har Tyskland måttet starte flere av de dyreste kraftverkene. DE HØYE STRØMPRISENE i NO1 og NO2 kan likevel ikke tilskrives været alene. Et hovedproblem er Tysklands markedsdesign: landet opererer med ett prisområde fra Bayern i sør til Schleswig-Holstein i nord. Dette skjuler store regionale forskjeller. Billig vindkraft i nord reflekteres ikke i lokale priser, mens høy etterspørsel i sør presser prisene opp for hele landet – og videre inn i Europas integrerte kraftmarked. ENTSO-E, det europeiske nettverket for systemoperatører, og ACER, EUs energiregulator, har gjentatte ganger anbefalt at Tyskland deles inn i flere prisområder. Ifølge ACERs «Bidding Zone Review» vil en oppdeling bedre gjenspeile reelle regionale forskjeller i produksjon, forbruk og nettetterslep. Det vil gi mer effektiv utnyttelse av vindkraften i Nord-Tyskland – og lavere strømpris, også for naboland som Norge. NÅR SITUASJONEN LIKEVEL er som det er vitner det om en grunnleggende utfordring i europeisk kraftpolitikk: kontinentet mangler stabil grunnlast når verken vind eller sol produserer strøm. Tidligere kom mye av dette fra billig russisk rørgass og kjernekraft. Nå er rørgassen erstattet av dyrere LNG, og kjernekraften faset ut. Når norske priser skyter i været, er det et tegn på at norsk vannkraft fyller tomrommet. FOR NORSK NÆRINGSLIV, særlig energiintensiv industri som ikke har tilgang på norgespris, er dette dårlige nyheter. TYSK ENERGIINTENSIV INDUSTRI har derimot fått en permanent reduksjon i strømavgiften til EU-minimumsnivået på 0,05 eurocent per kWh, ned fra rundt 1,54. Besparelsene anslås til flere milliarder euro årlig, og ordningen trådte i kraft i 2024. FRA 2026 INNFØRES dessuten en subsidiert strømpris på rundt 5 eurocent per kWh for deler av industriforbruket, finansiert av staten fram til utgangen av 2028. Reduksjoner i nettleien er også planlagt. SUBSIDIENE HOLDER ETTERSPØRSELEN kunstig høy i Sør-Tyskland og øker presset i et system som allerede mangler kapasitet. Dermed forsterker de svakhetene i det tyske markedsdesignet, og tiltakene som skal styrke tysk industri, svekker norsk industris konkurranseevne. DA RØDT OG Frp foreslo å begrense strømeksporten i 2022, avviste Jonas Gahr Støre forslaget som usolidarisk. Det var antakelig riktig da. Tre år senere er det rimelig å spørre hvor solidariske Tyskland er med Norge – og hvilke grep Norge bør ta for å hjelpe egen industri. Ukas figur Gassprisen i Europa har falt til sitt laveste nivå på ett år, under 30 euro per megawatt-time. Figur: ICE Endex Lyset i tunnelen Europeiske gasspriser fortsetter å falle, til tross for en av de kaldeste begynnelsen på vinteren på ti år. Future-kontrakter på den nederlandske TTF-børsen handles nå rundt 29 € per megawattime, det laveste nivået på over 18 måneder, ned fra over 58 € i februar. Prisfallet er delvis drevet av nyheter om et mulig fredsinitiativ mellom USA og Russland, som kan åpne for at Russland eksporterer mer gass internasjonalt, blant annet til Asia. Dette vil frigjøre mer LNG til Europa og bidra til lavere priser. Prisene har allerede vært på nedadgående i ni måneder, og selv med en kald start på vinteren viser analysene at rikelig tilgang på LNG og relativt lave lagernivåer gjør markedet mer stabilt. For norske og europeiske forbrukere betyr dette potensielt billigere gass og strøm fremover. Filter Kalddusj er energianalysen til abonnenter av Filter Nyheter. Tips gjerne venner, eller (enda bedre) kjøp et gaveabonnement: Filter i seks måneder eller Filter i 12 måneder Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring .