Loading
– Vi står opp om morgenen, men hver dag er det noe som blir avlyst, stengt eller forbudt. Vi har nesten blitt vant til det. Her i Russland hører vi så mange løgner. Noen ganger kan jeg nesten ikke tro på noe som helst.
Det forteller russiske «Mia» i en Skype-videosamtale med Filter Nyheter, mens hun sitter på en café i Moskva. Kaffen hun drikker koster 30 prosent mer enn den gjorde før, og kaféen har ennå ikke rukket å skrive ut nye papirmenyer med de oppdaterte prisene.
Utenfor er flere restauranter og butikker tomme og utstilt med «til leie»-skilt, etter at de vestlige storselskapene trakk seg ut. Alt fra McDonalds og Hennes og Mauritz til Starbucks har stengt. Internasjonale mat- og drikkeleverandører, blant annet Coca-Cola, har fjernet seg fra markedet. Spotify og AirBnb har blokkert tjenestene sine for alle som bor i Russland.
– Det ser ganske trist ut. Nå er det en hel haug med tomme bygninger. Logoene deres henger der fortsatt, men de er stengt, sier Mia, som allerede har bestemt seg for å forlate hjemlandet. Hun ønsker ikke å bli omtalt med sitt ekte navn.
Både boligblokken og busstoppet hennes har vært lyst opp av en stor «Z» – støttesymbolet for Russlands invasjon av Ukraina. Men Mia kjenner ingen som på eget initiativ har valgt å sette opp dette tegnet, og flere mener symbolet i hovedsak spres fra statlig hold.
– Det er nesten så vi vender tilbake til fascismen, mener hun.
Filter Nyheter har i videosamtaler med fire russere, som nå er bosatt i storbyene Moskva og St. Petersburg, spurt om hvordan det er å bo i Russlands stadig mer autoritære regime. 24. februar våknet de opp til at landet deres gikk til full invasjon av nabolandet Ukraina.
Ingen av dem støtter krigen. De ønsker ikke å være forbundet med president Vladimir Putins brutale invasjon. Julia Kuznetsova, som bor i St. Petersburg, sier de lever med skam og frykt.
– Landet gjør noe i vårt navn, som vi er fundamentalt moralsk og etisk uenige med. Men vi kan ikke si noe, fordi vi er redde. Jeg har foreldre, jeg har et barn. Det er en fryktelig måte å leve på. En kognitiv dissonans, forteller 33-åringen til Filter Nyheter, via tolk.
Omtrent halvparten av dem som bor i Sentral-Russland har slektninger i Ukraina, ifølge Tatiana Mikhailova. 49-åringen sier det er galskap at russiske soldater i praksis dreper det som kan være deres egne slektninger. Selv har hun svigerforeldre som nekter å forlate Kharkiv.
– Vi prøver å overtale dem til å flykte hver eneste dag, men de lever fortsatt med et håp om at krigen snart er over, sier Mikhailova.
4. mars vedtok Statsdumaen en medielov som kan straffe alle dem som snakker negativt om Russlands rolle i den såkalte «fredsbevarende spesialoperasjonen» med opptil 15 års fengsel. Alle gatedemonstrasjoner i storbyene slås hardt ned på.
– Det er ingen skam å si at det er skummelt å være kritisk. Vi kan havne i fengsel for å si at en krig er en krig, sier Edvard (28), som nylig er ferdig med en doktorgrad i statsvitenskap ved et universitet i Moskva.
Etter invasjonen har antikrigs-aktivister forsøkt å koordinere alle til å møte opp på Manezhnaya-plassen, like ved Den røde plass i Moskva. Presis klokken 14.00 hver søndag. I tillegg har det oppstått en rekke spontane protester i sentrum resten av uka.
Det er ikke risikofritt å arrangere eller oppfordre andre til å delta i regimekritiske demonstrasjoner. Ett enkelt Twitter-innlegg, også videredelinger av andres innhold, kan straffes.
Sikkerhetsstyrkenes harde aksjoner for å slå ned på demonstrasjonene, har ført til at langt færre våger å møte opp nå enn for noen uker sider.
Da Tatiana Mikhailova møtte opp til demonstrasjon på Manezhnaya-plassen ved krigens fjerde uke, var torget nesten folketomt. Ingen sto samlet i klynger på mer enn to personer. Hun så flere politimenn enn vanlige innbyggere, og ingen plakater. Hørte ingen slagord eller opprop.
– Det var ingen demonstrasjon, fordi de hadde blitt oppløst alle de andre gangene. Alle som i et lite øyeblikk stoppet opp, ble arrestert umiddelbart. Jeg forsøkte å gå forbi, men ble likevel arrestert. Jeg spurte om en veibeskrivelse og de tok meg, forteller hun til Filter Nyheter.
– Tror du ikke det var noen som helst demonstrasjoner denne søndagen?
– Nei, jeg tror ikke det. I det siste har enkeltpersoner en gang i blant forsøkt å holde opp en plakat. Men da går det som regel bare tre minutter før de blir tatt.
Sammen med om lag 25 andre «mistenkelige» personer ble Tatiana Mikhailova plassert i en politibuss som tok dem med til politistasjonen. Bussturen varte i 20 minutter, og hun ble ikke sluppet ut før klokken ti om kvelden. Under avhøret var Mikhailova ærlig om at hun var på Manezhnaya-torget for å demonstrere, mens andre sa de bare var på vei forbi.
Alle sammen endte opp med en bot på 20 000 rubler.
– Noen av dem var der ved et uhell. Men fordi de så mistenkelige ut, ble de bøtelagt, sier Mikhailova.
Hele seansen beskriver hun som fullstendig «absurd».
– Du kunne se i ansiktene til noen av politibetjentene at de ikke ønsket å ha noe som helst med dette her å gjøre. De vet at vi ikke er kriminelle. Men det er dette de må drive med nå, i stedet for deres ordentlige jobb.
Hun forklarer at myndighetenes arbeid med å slå ned på gatedemonstrasjoner ikke startet etter invasjonen 24. februar, men at dette har vært en lang og gradvis prosess. Før måtte man få godkjenning av borgermesteren, som ofte bare tillot kritiske demonstrasjoner i folketomme parker utenfor sentrum. Arrangøren kunne bli straffet dersom det dukket opp flere enn man søkte om.
Etter at alle de andre koronarestriksjonene er opphevet, er forbudet mot demonstrasjoner det eneste som står igjen.
En serie videoer og bilder publisert i den Kreml-kritiske Telegram-kanalen Avtozak Live fra de siste ukene viser hvordan en rekke russere, både yngre og eldre, har blitt pågrepet mens de holder opp plakater med budskap om fred. Noen skal også ha blitt arrestert for å stå med et tomt skilt.
Så langt er over 15 400 personer arrestert for å demonstrere mot Russlands brutale krigshandlinger, ifølge OVD-info.
Julia Kuznetsova og Mia sier begge at de ikke kan risikere å møte opp i gatedemonstrasjonene, fordi de har små barn.
– Vi forstår at hvis vi går ut for å demonstrere, så blir nesten 90 prosent pågrepet. Hvis jeg blir fengslet i tre dager, hva skal barnet mitt gjøre uten meg? Faren min ville også demonstrere, men jeg sa nei. Jeg vil ikke at datteren min skal miste bestefaren sin, sier Mia.
Noen få av vennene hennes, tre–fire stykker, møtte imidlertid opp under en av de første søndagsdemonstrasjonene.
– De unngikk å bli tatt av politiet, men det var bare flaks. De måtte løpe, forteller småbarnsmoren.
Edvard er blant dem som har forsøkt å oppfordre venner til å bli med å demonstrere. Men han mener de må være mange, og svært synlige, dersom protesten skal ha noen som helst effekt. Da han tidligere deltok på demonstrasjoner i Moskva i starten, holdt han seg i bakgrunnen for å unngå å bli tatt.
– De som blir arrestert er ofte de som står med plakater eller de som roper høyest. Jeg har prøvd å ikke tiltrekke meg for mye oppmerksomhet, sier han.
Alle de store firmaene som tidligere var forbundet med framgang, frihet og økonomisk vekst etter Sovjetunionen, er borte fra storbyene i Russland. Julia Kuznetsova sier det nesten er som en «post-apokalyptisk» stemning preger St. Petersburg når de store aktørene har etterlatt seg tomme lokaler.
Mikhailova mener Russland har blitt som «gift».
– Folk vil ikke ha noe som helst å gjøre med oss.
De vestlige sanksjonene har ført til lange køer utenfor minibankene med folk som har fryktet å miste sparepengene over natta.
Men noe av det mest oppsiktsvekkende, ifølge Mikhailova, er hvor normal hverdagen fortsetter å være for russere flest.
– Folk som ikke følger med vet nesten ikke hva som egentlig skjer. I bunn og grunn lever de sine vanlige liv. Kjenner de ingen som er i militæret, er det som om ingenting har skjedd.
Unntaket er at sukker har forsvunnet fra butikkhyllene og at dagligvareprisene har begynt å øke etter sanksjonene. Utenlandske medisiner og varer, som bleier og tamponger, er tre ganger dyrere enn før.
– For den vanlige russer, som ikke er interessert i politikk, er det som om alle er i mot oss og prøver å ødelegge økonomien vår, mener Mikhailova.
Statskontrollerte medier framstiller et narrativ om krigen som tilsier at Russland skal «redde» ukrainerne fra et nazistisk styre.
– Denne propagandakrigen startet ikke for en måned siden. Den startet for 20 år siden og har utviklet seg sakte. Denne totale kontrollen over alle mediene. De har vært forberedt. Putin har lyktes med krig før, og han tror han vil lykkes igjen, sier Mikhailova.
Alle de kritiske, uavhengige mediene er enten stengt eller de har stoppet all publisering, etter den strenge medieloven. Facebook, Twitter og Instagram er blokkert og stemplet som «ekstremist»-nettsider. Derfor må de som ønsker alternativ informasjon fra myndighetenes laste ned VPN.
Ingen av dem Filter Nyheter intervjuer har nære venner som støtter krigen i Russland. Men de beskriver et generasjonsskille, og flere av dem kan ikke snakke med foreldrene sine om grusomhetene som utspiller seg på andre siden av grensen.
– Nylig viste jeg bilder til mamma fra Butsja, og spurte henne hva hun synes om det. Hun sier hun ikke kan tro at dette er våre soldater. Hun kan ikke tro det, og hun vil ikke tro det, sier Edvard.
Tre uker etter invasjonen 24. februar har ennå ikke Tatiana Mikhailova pratet med moren, som bor i en forstad utenfor Moskva. Moren er halvt ukrainsk og har alltid støttet Putin.
Julia Kuznetsova sier krigen kan skape en svært dårlig stemning i enhver russisk familie.
– Foreldrene mine ser på tv, og vi prøver å ikke diskutere disse emnene. Det er vanskelig å endre oppfatningen deres, fordi de er veldig bestemte i hva de tror på. Men faren min erkjenner at mange mennesker dør, og han synes ikke det er bra, sier Julia Kuznetsova. Opprinnelig er hun fra Sibir, men hele familien har flyttet til St. Petersburg.
Flere sier det er vanskelig å overtale foreldrene om at Russland står på «den dårlige» siden av krigen. Ifølge Mikhailova handler det om at mange psykologisk og ideologisk avviser denne tankegangen. Edvard forklarer at foreldregenerasjonens oppfatning ligger i menneskets natur:
– Vi har en tendens til å foretrekke at alt er trygt og stabilt. Når noe er virkelig ille, vil vi stenge det ute og søke etter noe bedre. Noen trives med russisk tv og propaganda, fordi de slipper å se alle de grusomme bildene fra Butsja. Dette er ikke bare unikt for russiske folk, det ligger i menneskets natur. Mange vil bare blokkere det hele ute og isolere seg, sier Edvard.
For Tatiana Mikhailova er det viktig å understreke at de som sier de støtter denne «spesialoperasjonen», ikke støtter at ukrainere blir drept. Men de har en genuin tro på at russerne er på den gode siden av denne krigen:
– En av vennene mine gjorde en sosiologisk undersøkelse på dette. De ringte tilfeldige telefonnumre, og spurte om de støtter operasjonen. Men respondentene ble ikke bare spurt om å si ja eller nei, de ble bedt om å begrunne det. De sa de virkelig bryr seg om ukrainerne, og at de ønsker å hjelpe dem.
– Selvfølgelig er det en liten del som faktisk forstår hva som skjer og støtter det. Men de er i et mindretall sammenlignet med alle andre.
Mia sier de foreløpig ikke er sterkt rammet av de økonomiske sanksjonene og at de klarer seg fint. Men akkurat nå er det umulig å spå hvordan den økonomiske situasjonen vil bli i framtiden.
– Det jeg tjener nå er nesten ikke verdt noe som helst i rubler, sier Mia, som derfor har begynt å vurdere nøye hva hun har råd til å kjøpe på butikken.
Mest bekymret er hun for hva som vil skje med minstepensjonistene, som allerede slet fra før.
Ifølge Tatiana Mikhailova, som underviser i økonomi ved et privat universitet i Moskva og har en doktorgrad fra USA, er Russland på vei mot en full økonomisk krise. Hun aner ikke hva hennes egen lønn kommer til å være verdt om én måned.
Enn så lenge forsøker matvarebedriftene å holde prisene på russiske varer relativt lave, noe som gir dem mindre fortjeneste, i et forsøk på å overleve gjennom den kommende krisen. Men for dem som allerede har begrenset inntekt, er prisøkningen allerede merkbar.
– Folk har ikke forstått det ennå. Men det er vanskelig å si hvor mange restauranter som i det hele tatt kommer til å overleve, og hvor mange det vil være behov for i Moskva. Hvor mange må stenge fordi vi går mot en full økonomisk krise og potensielt manglende etterspørsel?
Økonomi-eksperten estimerer at levestandarden kommer til å være halvparten av hva den er nå, når de treffer bunnen. Men ikke på kort sikt, fordi Europa fortsatt vil ha behov for russisk olje og gass en stund framover.
– All økonomisk aktivitet, all produksjon, kommer til å bli dyrt. Produksjonen vil gå ned, fordi folk ikke har råd til det. Det vil påvirke varehandelen, byggebransjen og all gruvedrift. Praktisk talt alt, med unntak av enkle industrier som klær- og matproduksjon, vil bli et problem.
For Mikhailova er det åpenbart at Putin ikke har noen som helst økonomisk forståelse.
– En person som forstår hvilken tragedie dette vil bli for hele landets økonomi og utvikling, ville aldri gjort noe som dette.
Julia Kuznetsova sammenligner det som skjer nå med svartebørsen under Sovjetunionen.
– Nå er det ulovlig å kjøpe dollar, men du kan selvfølgelig eie dem. Det har dukket opp et morsomt «meme» om at man ikke kan selge dollarene, man kan bare vise dem fram. Det er slik det var i Sovjetunionen. Da kunne man ulovlig kjøpe dollar «på bakken», og nå er det på vei tilbake.
Mye av det som skjer i Russland nå, minner om hvordan det var under Sovjetunionen. Ifølge Tatiana Mikhailova, som selv opplevde hvordan det var, vies den statlige propagandaen enda mer sendetid på tv nå enn det gjorde den gang.
Da Mia ble født i 1990, åpnet McDonald's for første gang opp i Moskva. Bilder fra åpningsdagen 31. januar 1990 viser hvordan tusener av nysgjerrige russere hopet seg opp for å finne ut hva dette var for noe. Nå sier Mias politisk opposisjonelle far, som snart blir 72 år, at dagens Russland ligner mer og mer på den stramme linjen de levde under i Sovjetunionen.
– Jeg har vokst opp med at McDonald's var «drømmespisestedet». Vi gikk dit med venner, kanskje en gang i måneden, og det var skikkelig kult. Nå har alle disse selskapene og merkevarene, som var en del av kulturen vår i 30 år, bare forsvunnet.
Etter invasjonen 24. februar har verden blitt stengt for russere, spesielt de unge, mener Edvard. Han frykter at dersom Russland bryter alle kulturelle bånd med Vesten, så vil det ta lang tid å bygge dem opp igjen.
På universitet der Mia underviser i norsk ble alle studiereiser og sommerkurs for 2022 avlyst på én dags varsel. Alle andre utvekslingsavtaler og andre samarbeidsprosjekter er sagt opp.
– Studentene gledet seg så mye til de skulle reise til Norge etter koronakrisen. Men plutselig fikk de svar fra Utdanningsdepartementet at nei, dette går ikke.
Flere russiske banker er utestengt fra det internasjonale betalingssystemet Swift. Visa og Mastercard har blokkert russiske bankkort. Med de økonomiske sanksjonene har det oppstått mange uforutsette problemer.
Mias ektemann er ansatt i et amerikansk firma, noe som betyr at han blir betalt fra utlandet. Men siden banken hans er utestengt fra Swift, kan han ikke lenger ta ut penger i dollar. Derfor har han ikke fått utbetalt lønn de siste to månedene. For å gjøre dette, må han åpne en konto i utlandet.
– I Russland er det umulig, ingen banker gjør det nå, forklarer Mia.
Dette er bare én av flere årsaker til at det russiske ekteparet nå har bestemt seg for å ta med seg sin to år gamle datter og forlate Russland. De har allerede søkt på Schengen-visum, og håpet er å flytte til Spania.
Planen hennes er å bo i utlandet i to til fire måneder. Men for russerne er det en reell fare for at grensene plutselig stenger.
– Det som er så skremmende, er at situasjonen endrer seg hele tiden. Hva hvis vi ikke kan komme tilbake dersom grensene stenger? Da mister vi familien vår her. Vi mister kontakten. Det tror jeg veldig mange er redde for, forteller Mia.
Ofte er det de høyt utdannede som forlater landet. IT-spesialister og professorer. Omtrent halvparten av alle Tatiana Mikhailova kjenner i Moskva har allerede tatt en impulsiv beslutning om å dra. Mange drar til Tyrkia, Armenia eller Georgia, fordi dette er de nærmeste landene de kan reise til og oppholde seg i uten visum.
– Folk drar uten penger, uten å ha en jobb som venter på dem. Men uten at de har en plan for hva de skal gjøre videre, antar jeg at de fleste vil komme tilbake, sier Mikhailova.
Selv vurderer hun å dra hver eneste dag. Men foreløpig har hun landet på å bli, i det minste fram til døtrene er ferdige med skoleåret.
Familien til Julia Kuznetsova har fått visum som vil være gyldig i Italia i et halvt år. I en periode vurderte de å pakke sammen all bagasje og reise umiddelbart. De la til og med huset ut til salgs. Men så ombestemte de seg i siste sekund, i likhet med flere av vennene hennes. Likevel sier hun det kan snu når som helst.
– Jeg vet ikke hva som vil være dråpen som gjør at vi pakker koffertene våre og drar til Estland. Men vi har foreldre her. Jeg er bekymret for datteren min sin framtid, men jeg vil ikke assosiere meg med handlingene til Kreml.
– Det føles urettferdig at fordi en gal mann sitter i regjering, er det en mulighet for at vi må forlate hjemmene våre. Vi har et svakt håp om at han forsvinner og at ting blir bedre. Men vi innser at hele systemet er råttent. Alt fra utdanningssystemet til helsevesenet.
28 år gamle Edvard vurderte sterkt å reise i slutten av februar. Men også han snudde i siste liten.
– Jeg har én venn, kanskje flere, som har dratt. Men moren min bor her. Hun har ingen ektemann, fordi faren min døde. Hun bor i et eget hus i denne landsbyen. Det er mitt ansvar å ta vare på henne. I tillegg er dette mitt land, mitt hjemsted.
– På den annen side tror jeg russiske myndigheter helst vil at jeg skal dra, fordi jeg sprer alternativ informasjon. Jeg snakker med slektninger og forsøker å forklare dem hva som skjer.
I småbyen der moren til Edvard kommer fra, i Republikken Tatarstan, har allerede flere soldater dødd. Også i en liten forstad sør for Moskva har Tatiana Mikhailova hørt at to av tre soldater drept i krigen.
– Ryktet sprer seg veldig fort på små steder. Mange har allerede begynt å spørre om hva som er grunnen til at sønnene deres kommer hjem i kiste, sier Edvard.
Mikhailova tror definitivt dette er grunnen til at russiske myndigheter har forsøkt å skjule tapstallene.
– Folk kommer til å bli mindre støttende. Dette minner meg mye om hva som skjedde under Vietnam-krigen. I begynnelsen ble den støttet, da amerikanerne sa de ønsket å redde vietnameserne fra kommunistene. Men jeg håper informasjonen sprer seg mye raskere nå. Alt for mange liv har gått tapt allerede.
