Loading
Søndag kveld samlet nær 3000 mennesker seg i den britiske havnebyen Bristol for å protestere mot et nytt lovforslag som gir politiet utvidede fullmakter til å gripe inn mot og regulere demonstrasjoner.
Selv om hoveddelen av demonstrasjonen foregikk fredelig, kom det mot kvelden til voldsomme opptøyer, sammenstøt med politiet og omfattende hærverk.
Minst to politibiler ble satt i brann, flere politibetjenter måtte få behandling for ulike bruddskader og en politistasjon fikk vinduene knust av aggressive bråkmakere.
Hendelsene ble fordømt av politikere fra begge de store partiene i Storbritannia, men gav også vann på mølla hos dem som ivrer for at det omstridte forslaget bør blir gjeldende lov.
Hva innebærer egentlig forslaget – og hvorfor setter det sinnene i kok?
Allerede i dag har britisk politi flere muligheter til å regulere demonstrasjoner og protester dersom de forventes å utgjøre en fare for offentlig ro og orden eller kan føre til skade på offentlig eiendom.
Men det omstridte lovforslaget vil utvide handlingsrommet og gi politiet flere verktøy. Målet er først og fremst å hanskes med de fredelige, men effektive protestene som lammer ulike samfunnsfunksjoner, for eksempel trafikken.
Den konkrete bakgrunnen for de foreslåtte endringene er omfattende sivil ulydighets-aksjoner fra miljøverngruppa Extinction Rebellion de siste årene. Gruppa har flere ganger i britiske byer ved å blokkere viktige veier og broer.
har aksjonistene skapt hodebry for ordensmakten med sitt uttalte mål «om å få politistyrkene til å knele og byen til å stoppe opp». I dag er politiet tvunget til å forholde seg til det etaten oppfatter som utdaterte regler fra 1986.
Disse innebærer at politiet har mulighet til å bestemme hvilken rute et demonstrasjonstog må følge, mens aksjonene de siste årene i stor grad har vært statiske og har handlet om å lenke seg fast, blokkere eller lage støy.
Nettopp slike aksjonsformer skal politiet nå bli bedre rustet til å regulere og gripe inn mot, ifølge regjeringens forslag. Det handler om å kunne fastsette konkrete start- og slutt-tidspunkt for politiske markeringer i offentligheten, selv om de som deltar ikke beveger seg.
Politiet skal også gis mulighet til å sette grenser for lydnivået, slik de i dag har samme mulighet når det gjelder mer tradisjonelle demonstrasjonstog. For å hindre situasjoner der politiet er i tvil om de har hjemmel til å regulere eller gripe inn, skal de få utvidede fullmakter – også til å ta affære mot aksjoner der bare én person deltar. Bøtenivået heves også.
Videre skal politiet kunne sanksjonere personer som bryter regler de «burde ha visst om». Å gi politiet denne muligheten er et svar på taktikken fra aktivister som utnytter et «smutthull» i loven ved å dekke til ørene eller lignende når politiet kommer med sine pålegg, .
Per i dag må politiet bevise at aksjonister faktisk har fått et pålegg – for eksempel en direkte ordre om å fjerne seg fra et område – før det kan slås fast at loven er brutt.
Den britiske regjeringen vil i tillegg erstatte eldre formuleringer i lovverket som handler om straffbarheten av å forårsake «offentlig uorden». At de samtidig og åpner for straff dersom enkeltpersoner setter andre i fare for å oppleve alvorlig ubehag, er noe av grunnen til at kritikerne kaller forslaget illiberalt.
Samtidig har innenriksminister Priti Patel fastholdt at den nye loven på ingen måte griper inn i ytrings- og forsamlingsfriheten. Idéen har vært å balansere de grunnleggende borgerrettighetene mot det øvrige samfunnets rett til å virke som normalt, hevder regjeringen.
Men jussen rundt myndighetenes mulighet til å begrense ytrings- og forsamlingsfriheten er svært komplisert – og har flere ganger vært gjenstand for i Storbritannia. Lokale myndigheter regjeringen for hastverk i den politiske prosessen – og påpekt at de trenger mer tid til å gjennomgå forslaget skikkelig.
Kritikken fra det britiske sivilsamfunnet er også merkbar. Flere enn 150 organisasjoner har protestert mot det de oppfatter som angrep på helt basale borgerrettigheter der politiet med bakgrunn i svært vide definisjoner av ordensforstyrrelse kan slå ned på lovlige, politiske markeringer.
I det britiske parlamentet har representanter for både Labour og nord-irske DUP karakterisert forslaget som rotete, lite gjennomtenkt eller direkte sløvt. Det «ville fått en diktator til å rødme», bemerket Gavin Robertson fra DUP i forrige uke.
Flere aktivister har også oppfattet forslaget som et målrettet politisk angrep på regjeringens meningsmotstandere. Konservative Priti Patel har tidligere vært hard i sin fordømmelse av både Extinction Rebellion og Black Lives Matter-bevegelsen.
At lovforslaget kommer med en idé om å utvide strafferammen for vandalisering av statuer, har gjort aktivistene sikre i sin sak (det var også i Bristol i fjor at statuen av slavehandleren Edward Colston ble revet ned).
De voldsomme protestene kommer i kjølvannet av politiets mot deltakerne i en minnemarkering for den myrdede London-kvinnen Sarah Everard i forrige uke, noe som skapte sterke reaksjoner på landsbasis.
Men den såkalte «police, crime, sentencing and courts bill» er over 300 sider lang – og kommer ikke bare med innstramminger rundt offentlige demonstrasjoner. Domstolene skal blant annet få mulighet til å vurdere livstidsstraff for personer dømt for barnedrap, samtidig som maksimumsstraffen for angrep på ansatte i nødetatene er foreslått doblet til to år.
I tillegg til at regjeringen vil innføre samfunnstjeneste for flere mindre alvorlige lovbrudd, skal myndighetene også i større grad enn i dag gis mulighet til å overvåke terrordømte som blir løslatt fra fengsel.
Lovforslaget har allerede passert første hinder i parlamentet, der det ble sendt til komitébehandling etter opphetet debatt i forrige uke. I komitébehandlingen kan organisasjoner og eksperter også bli hørt. En bearbeidet versjon av lovforslaget vil bli fremmet på nytt for Underhuset senere i år.
