Loading
USA har hatt militært samarbeid med land i Midtøsten i flere tiår. Under store operasjoner som Gulfkrigen, krigen i Irak og krigen i Afghanistan, har den amerikanske tilstedeværelsen økt betraktelig.
I dag har USA fortsatt et stort antall militærbaser i regionen. Men siden Hamas' terrorangrep 7. oktober i fjor har de arabiske landenes vilje til å huse amerikanske styrker blitt stadig mindre.
I land som Jordan, Irak og De forente arabiske emirater diskuteres det nå heftig hvorvidt USA bør få fortsette å ha en synlig militær tilstedeværelse i landene.
Det skjer etter at Iran-støttede militser bare siden oktober i fjor har gjennomført over 180 angrep mot amerikanske og allierte mål i regionen som gjengjeldelse for at USA støtter Israels krigføring mot Hamas.
I et av disse militsangrepene i januar, på en til da ukjent militærpost på Jordans grense til Syria, ble tre amerikanske soldater drept av et droneangrep mens de lå og sov. Det utløste et stort antall luftangrep fra amerikansk side mot de Iran-støttede grupperingenes baser i Syria og Irak.
Sabelraslingen mellom stormaktene nådde et nytt nivå med Irans luftangrep mot Israel i midten av april, etter at en høytstående general og medlemmer av den iranske revolusjonsgarden ble likvidert i Syrias hovedstad Damaskus der Israel antas å stå bak.
Mens Israels krig mot Hamas er inne i sin niende måned og angrepene og motangrepene på amerikanske og iransk-støttede mål fortsetter, frykter vertslandene at amerikanske mål skal rammes også på sine territorier.
Landene frykter et stormaktsoppgjør mellom USA og Iran, der de blir dratt med i dragsuget.
Det er ukjent nøyaktig hvor mange tropper USA har stående i Midtøsten. Da den amerikanske nettavisen Axios gjorde en opptelling i oktober i fjor, fant de at rundt 45 000 amerikanske soldater er utstasjonert i regionen, fordelt på elleve land.
26. oktober i fjor Pentagon at ytterligere 900 soldater var blitt utstasjonert eller skulle utstasjoneres i Midtøsten.
I tillegg til de offisielle styrketallene befinner det seg også et ukjent antall personer i Midtøsten på private kontrakter for USA, såkalte «contractors». Mens noen av disse utfører sivile oppgaver innen logistikk og lignende, har andre sikkerhetsoppdrag som ligger tett opptil det militære.
Ved siden av troppene har USA utplassert store mengder jagerfly, fregatter og andre militære kapasiteter fra det amerikanske luft- og sjøforsvaret.
Hovedkvarteret for det amerikanske forsvarets operasjoner i Midtøsten ligger i Qatar og den største ansamlingen av styrker er for tiden utstasjonert i Kuwait.
Flere av USAs militærbaser er samlokaliseringer med vertslandets militære styrker, andre er av mer midlertidig art. Enkelte flybaser og havneanlegg har kapasitet til å ta imot store bombefly og hangarskip, mens andre baser er små militærposter ute i ørkenen.
I alle landene unntatt Syria er de amerikanske militærbasene der med tillatelse fra vertslandet.
Klikk på det interaktive kartet under for en nærmere titt på hvor noen av de amerikanske militærbasene ligger. Oversikten er ikke uttømmende.
Qatar har siden 2002 vært vertslandet for det amerikanske forsvarets fremskutte hovedkvarter i Midtøsten.
USAs sentralkommando (CENTCOM) forsvarer USAs interesser i Midtøsten og i deler av Sentral- og Sør-Asia og dekker 21 land og deres omkringliggende farvann.
er å avskrekke Iran, bekjempe voldelig ekstremisme, og å gjøre USA konkurransedyktig i regionen gjennom luftvern og annen infrastruktur.
Sentralkommandoen holder til på al-Udeid flystasjon like utenfor Qatars hovedstad Doha, sammen med det amerikanske luftforsvarets sentralkommando (AFCENT).
Al-Udeid er den største militære installasjonen USA har i Midtøsten og huser over et hundretalls amerikanske militære luftfartøy, herunder bombefly, jagerfly og tankere. I tillegg har basen plass til over 10 000 amerikanske soldater; skal oppholde seg der i dag.
Flystasjonen blir delvis driftet og finansiert av qatarske myndigheter som også bruker den til sitt eget luftforsvar. I januar signerte USA en med Qatar om å få bruke basen i nye ti år. Også det britiske luftforsvaret og andre land har brukstillatelse der.
Al-Udeid har vært utgangsposisjon for flere av USAs største militære operasjoner i regionen, som krigene i Irak og i Afghanistan og kampen mot IS i Syria og Irak.
Det var blant annet hit USA evakuerte , da landet trakk seg ut av Afghanistan under kaotiske omstendigheter høsten 2021.
Sammen med Bahrain og Kuwait er Qatar blant de tre gulf-landene som USA betegner som viktige allierte blant medlemmer utenfor Nato («Major Non-Nato Ally» – MNNA).
Marinebasen Naval Support Activity Bahrain (NSA Bahrain) på Bahrains østkyst huser de amerikanske marinestyrkenes sentralkommando og det amerikanske forsvarets femte flåte, og er USAs eneste faste marinebase i regionen.
Amerikanerne overtok deler av NSA Bahrain i 1992 etter avtale med bahrainske myndigheter. Før Bahrain ble en uavhengig nasjon i 1971 hadde en marinebase som lå på samme sted vært under britisk kontroll.
Havneområdet Khalifa bin Salman er svært viktig for USA ettersom det kan ta imot store hangarskip og landgangsfartøy og NSA Bahrain har vært utgangspunkt for flere av USAs marine- og spesialstyrkeoperasjoner i blant annet krigene i Irak og Afghanistan.
Rundt 9000 amerikanske soldater utplassert på basen i dag.
Den amerikanske troppeansamlingen i Midtøsten finner man i Kuwait, det lille landet innerst i Persiabukten.
Per 2021 hadde USA 13 500 soldater her, hovedsakelig på Camp Arifjan – som tjener som USAs hovedkvarter i landet – og på flybasen Ali al-Salem og militærposten Camp Buehring.
Det er også noen kilder på at USA skal ha utplassert militære kapasiteter på flybasen Ahmad al-Jaber og på marinebasene Camp Patriot og Camp Spearhead.
Camp Arifjan huser komponenter fra fire ulike grener av det amerikanske forsvaret: luftforsvaret, marinen, marinekorpset og kystvakten.
I tillegg til å ha treningsfasiliteter som er åpne hele døgnet, volleyballbaner, badstuer og et utendørs svømmebasseng, har basen også en mathall med klassiske amerikanske hurtigmat-kjeder som Burger King, Taco Bell, Subway, Pizza Hut, Kentucky Fried Chicken, Pizza Inn og Starbuck's.
Forsvarssamarbeidet med Kuwait startet da USA med allierte drev irakiske styrker ut av landet under Gulfkrigen i 1991. Under den påfølgende krigen i Irak fra 2003, lot Kuwait koalisjonsstyrkene disponere hele av landets areal og tjente som USAs viktigste logistikkbase.
Kuwait og USA har siden fortsatt sitt militære samarbeid, blant annet i kampen mot Den islamske stat (IS). I slutten av mai i år høytstående militære i Kuwait by for å forsikre hverandre om viktigheten av samarbeidet og ønsket om å utvide forsvarsalliansen ytterligere.
Mange av de tidligere hundretalls amerikanske militærbasene i Irak er overdratt til irakiske myndigheter etter at USA sitt offensive militæroppdrag i landet på tampen av 2021.
USA har fortsatt tilgang på irakisk luftrom og flere flybaser, og har blant annet utplassert tropper i hovedstaden Bagdad og i grenseområdene mot Syria i vest.
Ifølge en uttalelse fra USAs sentralkommando i desember i fjor, har USA for tiden rundt utstasjonert i Irak, etter invitasjon fra irakiske myndigheter.
De gjenværende styrkenes offisielle oppdrag er å trene opp og utstyre irakiske og kurdiske styrker til å bekjempe Den islamske stat, i samarbeid med allierte styrker i den internasjonale koalisjonen mot IS.
Siden Hamas' terrorangrep 7. oktober i fjor og Israels påfølgende krig mot Hamas, har iransk-støttede militsgrupper utført mot amerikanske mål i Irak og Syria, ofte under paraply-betegnelsen Den islamske motstand i Irak (IRI).
Senest 22. april ble militærbasen Ain al-Asad, der også flere titalls norske soldater er utstasjonert, utsatt for et , og i et på den samme basen i januar ble en irakisk soldat og flere amerikanske soldater lettere skadet.
I november i fjor ble bevæpnede droner over Erbil internasjonale flyplass i den kurdiske hovedstaden, der amerikanske og allierte tropper er utstasjonert. Den islamske motstand i Irak tok ansvar for hendelsen og sa at al-Harir flybase, der også amerikanske tropper befinner seg, hadde vært målet for angrepet.
I slutten av januar Irak og USA formelle samtaler om å starte uttrekningen av de gjenværende amerikanske troppene i landet, og i midten av april Iraks statsminister Mohammed Shia al-Sudani en delegasjon til Washington, D.C. om det samme.
Irakerne har blitt til den amerikanske tilstedeværelsen i landet, særlig etter at USA i starten av februar gjennomførte flere luftangrep mot oppholdsstedene til den iransk-støttede sjia-militsen Kata'ib Hizbollah i Irak og en av deres høytstående ledere i et droneangrep i hovedstaden Bagdad.
USAs angrep var gjengjeldelse for angrepet på militærbasen i Jordan som drepte tre amerikanere i januar og som Pentagon Kata'ib Hizbollah sto bak.
Irakiske myndigheter med å kalle de amerikanske luftangrepene «nok en aggresjonshandling mot Iraks suverenitet» og motsatte seg at landets territorium ble brukt til stormaktsoppgjør:
«Vi erklærer at tilstedeværelsen av den internasjonale koalisjonen, som har avveket fra dens tildelte oppgaver og gitte mandat, har blitt en årsak til at Iraks sikkerhet og stabilitet settes i fare. Den tjener også som en berettigelse for å vikle Irak inn i regionale og internasjonale konflikter.»
Tidligere leder for USAs sentralkommando, general Kenneth F. McKenzie jr., har samtidig mot å trekke de amerikanske troppene ut av Irak og Syria.
Ifølge Det amerikanske forsvaret har USA utplassert rundt 800 soldater i grenseområdene nord- og sørøst i Syria. I dette området hevder den kurdisk-ledede koalisjonen Syrian Democratic Forces (SDF), som USA støtter, suverenitet.
Det offisielle oppdraget til de amerikanske styrkene er å bekjempe restene av Den islamske stat som oppholder seg i landet. Styrkene er imidlertid i Syria uten tillatelse fra president Bashar al-Assad og hans regime som har hovedsete i Damaskus i vest.
Amerikanske og allierte mål i Syria har regelmessig kommet under angrep av Iran-støttede militser siden 7. oktober i fjor.
Det gjelder blant annet den største amerikanske militærbasen i al-Shaddadeh i al-Hasakah-provinsen nordøst i landet, der også allierte tropper fra andre land skal oppholde seg.
Det har også vært gjennomført en rekke angrep mot amerikanske mål ved Conoco oljefelt og oljefeltet al-Omar, som ligger like nord for Eufrat-elven mot grensen til Irak i øst.
28. januar ble den jordanske militærposten Tower 22 som ligger like ved al-Tanf-garnisonen på Syrias side av grensen, angrepet av fire droner, og tre amerikanske soldater mistet livet. Den islamske motstand i Irak (IRI) tok på seg ansvaret for angrepet.
Senest 21. april ble den amerikanske militærbasen Kharab al-Jir i provinsen al-Hasakah angrepet med minst fem raketter, tilsynelatende skutt fra den irakiske byen Zummar.
Som reaksjon på de mange angrepene som i hovedsak har blitt initiert fra irakisk territorium, gikk Pentagon den 23. april irakiske myndigheter og ba dem ta grep for å beskytte amerikanske tropper i både Syria og Irak.
Rundt 2900 amerikanske soldater er på oppdrag i Jordan (så sent som i juni i fjor), men det er begrenset offentlig informasjon om hvor de er utplassert.
Som del av den for å bekjempe Den islamske stat (IS) fra 2014, har USA – i likhet med flere andre land – brukt flybasen Muwaffaq al-Salti i Jordan som utgangspunkt for luftangrep mot mål i Syria og Irak. USA skal ha hatt droner og jagerfly stående på flystasjonen og gjort betydelige oppgraderinger der.
Angrepene mot amerikanske mål i Midtøsten siden 7. oktober i fjor, har også at rundt 350 soldater fra den amerikanske hæren og det amerikanske luftforsvaret er utstasjonert ved militærposten Tower 22 i Jordan, helt inntil den syriske og irakiske grensen nordøst i landet.
Det var her tre amerikanske soldater ble drept og over 40 andre tjenestemenn såret, i et nattlig droneangrep mot leiren 28. januar i år. Ikke siden mars 2023 hadde amerikanske soldater dødd i tjeneste.
Angrepet skal ha ført til blant jordanske parlamentarikere om tilstedeværelsen av de amerikanske styrkene i landet, som er kontroversiell på grunn av USAs støtte til Israel under den pågående krigen i Gaza.
Jordan er en strategisk svært viktig sikkerhetspartner for USA i regionen og mottar fra Det amerikanske forsvarsdepartementet på rundt 4,6 milliarder kroner årlig.
I september 2017, under president Donald Trumps administrasjon, USA sin første permanente militærbase i Israel.
Den amerikanske basen ligger innenfor den israelske luftforsvarsbasen Mash'abim Camp i Negev-ørkenen, og skal huse flere titalls amerikanske luftforsvarssoldater som opererer under det amerikanske forsvarets europeiske felleskommando (EUCOM).
USA driver også et radaranlegg på toppen av fjellet Keren litt lenger vest i Negev-ørkenen kalt Site 512, som overvåker ballistiske missiler avfyrt mot Israel hovedsakelig fra Iran.
Det er lite som er kjent om USAs tilstedeværelse der, men ifølge kan Pentagon-kontrakter om forsvarsmateriell være tegn på at USA har planer om å utvide radaranlegget til en base som huser soldater.
Rundt 1800 amerikanske soldater skal for tiden vært utstasjonert i .
Som NATO-medlem, med kontroll over Bosporos-stredet til Svartehavet og med grenser til land som Syria, Irak og Iran, er landet en for USA.
Tyrkia ledet i perioder Nato-styrkene i Afghanistan, og i 2015 åpnet landet sine militærbaser for USA og andre partnere i den internasjonale koalisjonen for å bekjempe Den islamske stat i Irak og Syria (IS).
Det inkluderer NATO-flystasjonen Incirlik øst for byen Adana, som ble bygget av den amerikanske hæren på 50-tallet og har vært hyppig brukt av Nato og USA siden.
På grunn av dens nære beliggenhet til Syria, har flystasjonen blitt brukt som utgangspunkt for mange av koalisjonspartnernes flytokt mot IS.
Det har vært om at USA lagrer 50 atombomber på flystasjonen, noe daværende president Donald Trump så ut til å i oktober 2019.
I tillegg har USA personell utstasjonert på en flystasjon ved byen Izmir på vestkysten av Tyrkia.
USAs forhold til Tyrkia har gått i berg-og-dalbane det siste tiåret under presidentskapet til Recep Erdoğan.
Blant stridspunktene har vært USAs allianse med kurdiske styrker i Syria, som Tyrkia regner som terrorister og som de å gjennomføre store militærkampanjer mot. Tyrkias kjøp av S-400 luftvernmissiler fra Russland i 2017 gjorde at USA i 2019 av F-35-programmet av sikkerhetsgrunner.
Bare at Tyrkia ratifiserte Sverige som Nato-medlem i januar, godkjente imidlertid Biden-administrasjonen salget av 40 F-16-jagerfly og utstyr til ytterligere 79 fly til Tyrkia, til en verdi av 240 milliarder kroner.
Al-Dhafra flystasjon like sør for emiratenes hovedstad Abu Dhabi brorparten av de rundt 3500 amerikanske soldatene i landet.
Flystasjonen har siden 2006 vært hjem til det felles amerikansk-emiratiske treningssenteret Gulf Air Warfare Center, der styrker fra FAE, Kuwait, Bahrain, Qatar, Saudi Arabia og Oman får militær opptrening.
USA har også inntil nylig hatt stående et ukjent antall jagerfly og bevæpnede droner på flybasen.
I februar meldte imidlertid at de emiratiske myndighetene hadde gitt USA beskjed om at de ikke lenger vil tillate at al-Dhafra blir brukt som utgangspunkt for luftangrep mot mål i Irak og Jemen uten at de blir informert om det på forhånd.
Bakgrunnen var de amerikanske gjengjeldelsesangrepene etter at flere av USAs baser i regionen har blitt angrepet fra Iran-støttede proxy-grupper etter 7. oktober i fjor. FAE fryktet de ville bli trukket inn i en regional konflikt dersom angrepene fortsatte fra deres territorium.
Som reaksjon USA i mai store deler av luftflåten til flybasen al-Udeid i Qatar.
I et tilsvarende signal om en svekket militærallianse, emiratene seg i mai i fjor fra en amerikansk-ledet maritim styrke i Persiagulfen fordi de mente USA gjorde for lite for å avskrekke Iran og forhindre kapringen av skip der.
Den amerikanske marinen er en hyppig bruker av emiratiske havneanlegg og har hatt flere skip stående der enn i noe annet land utenfor USA.
Mer enn 2700 amerikanske soldater skal for tiden være utplassert i Saudi-Arabia for å støtte det amerikanske luftforsvarets operasjoner og for å lære opp saudiske styrker.
Etter at Biden-administrasjonen i 2021 besluttet å Saudi-Arabias krig i Jemen, har USA fortsatt å samarbeide med landet defensivt og tilbyr støtte til luftvern og andre forsvarskapasiteter mot Iran-støttede proxy-grupper.
Det amerikanske luftforsvaret drifter flybasen Prins Sultan som ligger like sørøst for hovedstaden Riyadh, der brorparten av soldatene i landet oppholder seg.
I tillegg skal USA de siste årene ha vært med Saudi-Arabia om økt militær tilstedeværelse på flystasjonen Kong Faisal helt nordvest i landet på grensen til Jordan, flystasjonen Kong Fahad like øst for Mekka, samt på to havneanlegg på rødehavskysten like vest for Medina.
Oman skrev under en forsvarssamarbeidsavtale med USA i 1980 og er med det blant USAs eldste militære allierte blant gulfstatene.
Oman er strategisk viktig fordi landet grenser til det trange Hormuz-stredet som forbinder Persiabukten med Omanbukten, der olje tilsvarende av verdens forbruk fraktes ut hver dag.
Ifølge handler samarbeidet med Oman om å sikre fri ferdsel rundt stredet, forhindre piratvirksomhet og kjempe mot narkotika- og våpensmugling.
En ny avtale fra 2019 har gitt USA utvidet tilgang på havner og fasiliteter i Salalah og Duqm.
Videre har USA tilgang på flystasjoner og øvrige militærbaser i Oman som utgangspunkt for operasjoner med allierte i regionen. USA brukte for eksempel omanske lufthavner hyppig i starten av Afghanistan-oppdraget.
I juli i fjor det amerikanske forsvarsdepartementet at de forsterket den amerikanske tilstedeværelsen i området med krigsskip og jagerfly, som svar på at Iran angivelig hadde forsøkt å kapre to tankere utenfor Omans kyst samme måned.
Et par hundre amerikanske soldater i landet i dag.
Kilder: Axios, The American Security Project, Militia Spotlight (Washington Institute for Near East Policy), Det amerikanske utenriksdepartementet, Det amerikanske forsvarsdepartementet, ForeignAssistance.gov, The Intercept, The Times of Israel, The New Arab, m. flere.
