I PSTs åpne trusselvurdering for inneværende år, som ble framlagt i går, skriver tjenesten: «Vi ser at etterretningstjenester spiller en rolle i planleggingen og utførelsen av påvirkningsoperasjoner ved å plante falske dokumenter, støtte nettrollaktivitet og bidra til falske nyhetsoppslag i andre land. Norge kan bli utsatt for denne typen virkemiddelbruk i 2017».

I Sverige har det de siste to årene blitt avdekket en rekke eksempler på pro-russisk «informasjonskrig» der det framstår som mest sannsynlig at russiske etterretningstjenester eller grupper de har hyret for å tjene russiske interesser, er involvert.  Etter alt å dømme deltar russere - på svensk - blant annet i kommentarfelt og sosiale medier i Sverige under falsk identitet, for å oppnå troverdighet i spredning av propaganda. «Akkurat hvor mye språkkunnskaper som trengs avhenger av ambisjonsnivået. Man kan komme ganske langt med enkle maskinoversettelser som Google Translate», sa Ulrik Franke ved Totalförsvarets forskningsinstitut  til Dagens Nyheter allerede i 2015.

– Det handler om alt fra nettroll som spammer kommentarfelt, til propaganda i medier som Sputnik og forfalskede brev som ser ut til å være fra ministre. Det er egnet til å påvirke vår virkelighetsoppfatning og svartmale politikere. Det er velkoordinert fra russisk side, alt fra presidentadministrasjonen til russiske selskaper som vi må holde øye med, sa Vilhelm Unge ved kontraspionasje-avdelingen i Säpo i fjor.

I Norge er ikke situasjonen nødvendigvis den samme, opplyser seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl i Politiets sikkerhetstjeneste.

– Vi kan nok se eksempler på dette også her, men i langt mindre grad enn i land der det er et større innslag av russere og som er mer mottakelig for påvirkningsoperasjoner enn vi er her, sier Haugstøyl til Filter Nyheter.

Han er godt kjent med den massive russiske nettroll-aktiviteten i utlandet, og PST jobber ut fra at Norge kan bli berørt i spesifikke saker - og at det skjer i mindre skala i sosiale medier allerede.

– Man kan nok se enkelte eksempler der man kan mistenke at det er mer styrt fra en stat.

– Hvordan arter det seg?

– Hvis det blir veldig massivt og der man får et åpenbart pro-russisk debatt, kan man jo anta at det ikke er enkeltpersoner som uttaler seg på vegne av seg selv. Når det er sagt er det veldig vanskelige saker for en sikkerhetstjeneste å jobbe med. Mye av dette er del av en helt normal ytringsfrihet der enkeltpersoner har lov til å mene akkurat hva de vil, og dette er ikke ting vi følger med på i den forstand.

– Er det personer som utgir seg for å være norske profiler som kan kobles til utenlandsk etterretning?

– Jeg vil ikke kommentere om vi beviselig har sett det. Det er flere etterretningstjenester som har pekt på at Russland har den typen kapastitet og går inn med de såkalte nett-trollene og påvirker en debatt i et forsøk på å få den pro-russisk. Vi er nok mindre utsatt for dette i Norge enn i veldig mange andre land, og jeg har ikke lyst til å gå inn på hva vi ser av konkrete eksempler.

– Bør den jevne norske nyhetskonsument og debattant være oppmerksom på muligheten?

– Vi har gått ut med et eksempel på hvordan vi har sett en falsk nyhet bli fulgt opp av russisk etterretningstjeneste i Norge. (, red. anm.) Grunnen til at vi forteller om det, er nettopp at bevisstgjøring rundt fenomenet er det beste forebyggende tiltaket vi kan gjøre. Jeg tror de fleste skjønner at ikke alt de leser er sant, men vi kan trekke dette fram som noe som er verdt å være oppmerksom på, sier Haugstøyl.

Han poengterer at det er en veldig vanskelig balanse for en sikkerhetstjeneste som ikke skal overvåke ordinær meningsutveksling å være obs på «falske» debattanter og desinformasjon. Grensa går der det blir åpenbart for PST hvem som står bak.

– I det øyeblikket de russiske etterretningstjenestene er med på å løfte fram falske nyheter og påvirker ved bruk av usannheter, så mener vi at det er PST sin oppgave å gjøre beslutningstagere og befolkningen forøvrig oppmerksom på det, sier Haugstøyl.

PST ser ikke noen grunn til at at den norske stortingsvalgkampen skulle bli utsatt for noe som ligner på den russiske operasjonen mot presidentvalgkampen i USA.

– Det er viktig å merke seg at sammenlignet med mange andre land i Europa og USA, så er det norske politiske landskapet i stor grad  preget av konsensus når det gjelder de utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske sakene, for eksempel vårt medlemskap i NATO, sanksjoner mot Russland og så videre. Det er vanskelig å se motivasjonen for noen stor, tung påvirkningsoperasjon mot et norsk stortingsvalg i 2017. Men man kan se at enkeltsaker vil bli trukket fram, som norsk forsvarspolitikk, der det vil være et mål for Russland å få ulike beslutninger til å gå i deres favør.