Loading
Presidenten i Tunisia, Kais Saied, har økt sin oppslutning – svært markant, ifølge enkelte målinger – etter at han i vinter begynte å fremme konspirasjonsteorier om at arabiske ledere ønsker å bytte ut sin befolkning med svarte fra sørsiden av Sahara (høres kjent ut?). Rasistisk ordbruk og vold mot svarte har økt i den samme perioden. Og, sannsynligvis viktigst for Saied: Mange tunisiere mener nå det er den (for øvrig helt marginale) svarte innvandringen som er årsak til landets problemer, slik som en vill inflasjon, selv fagøkonomer peker på helt andre sammenhenger. Kampanjen har også gjort at presidentens angrep på pressefriheten, struping av antikorrupsjonsbyrået og utrenskninger i domstolsvesenet har gått under radaren for mange.
Historien om det lille landet, der den arabiske våren først ble utløst i 2010 men som siden har tatt sjumilsskritt tilbake mot autoritarisme, er en del av et større bilde, skriver The Economist i ukas hovedsak. Siden 2012 har stadig flere statsledere grepet til en form for ekskluderende, propagandistisk nasjonalisme for å styrke egen posisjon i folket, og tidsskriftets analyser avslører en klar sammenheng med statskorrupsjon (en sammenheng som tåler korrigering for utvikling i inntektsnivå og underliggende, globale trender). Faktisk er det slik at i et land der nasjonalismen øker, er det statistisk sannsynlig at økt korrupsjon kommer i kjølvannet.
Forklaringene på at en nasjonalistisk pr-strategi synes å fostre maktmisbruk kan ligge i hvor egnet den er til å konsolidere makt hos en statsleder og vedkommendes indre krets, og tærer på maktfordelingsmekanismene som ellers forhindrer plyndring av offentlige finanser, kommenterer Daniel Eriksson, leder av Transparancy International. Å appellere til nasjonalisme er dessuten effektivt fordi det treffer velgermassens følelsesapparat i en større grad enn tørre politiske utspill, legger The Economist til.
FEM GODE KLIMANYHETER: Dystre temperaturrekorder og skrekkelig ekstremvær har preget sommeren 2023. Men i dag skriver vi 1. september, den første dagen av den meteorologiske høsten, og det er en anledning til å minne om at klimakampen ikke bare består av tilbakeslag, mener vår (ukarakteristisk optimistiske) klimaspaltist Jostein Henriksen. Ukas ELENDIG FREDAG består derfor av fem oppløftende nyheter. Visste du for eksempel at verden nå installerer like mye solkraft hver dag som den gjorde på et helt år rundt århundreskiftet?
OGSÅ SINDRE KJØPTE AKSJER: I perioden Erna Solberg (H) var statsminister, kjøpte og solgte ektefellen Sindre Finnes aksjer i rundt 20 selskaper, deriblant lakseselskapet Mowi, våpenprodusenten Kongsberg-gruppen og aluminiumsselskapet Hydro som alle har staten som største eier. Det . «De få – sammenlignet med tiden før og etter hun var statsminister – kjøp og salg som ble gjort i denne perioden forsøkte jeg å gjøre i henhold til håndboken for politisk ledelse», uttaler Finnes til E24. Høyres pressesjef, Cato Husabø Fossen, sier til E24 at Solberg var godt informert om ektefellens aksjeeierskap, og at Høyre ikke er kjent med noen saker hvor Solberg var inhabil på grunn av disse.
Nyheten kommer dagen etter at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at ektefellen Ola Flem har foretatt over 100 transaksjoner i aksjer siden hun tiltrådte som statsråd, noe som trolig har gjort at Huitfeldt har vært «uvitende inhabil» i flere saker hun har behandlet i regjering.
ADVARER LHBT-PERSONER OM USA-REISE: Canada har laget nye reiseråd der de anbefaler LHBT-personer å sjekke relevante statlige og lokale lover når de skal reise til USA. Dette som en respons på at flere stater i USA har innført lover som begrenser retten til å få kjønnsbekreftende helsehjelp, samt lover som forbyr dragshow og transpersoners deltagelse i idrett. I listen over reiseråd advares det også mot pistolskyttere og terrorister. Advarselen nevner ikke konkrete stater, men Floridas forsøk på å begrense LHBT-rettigheter har fått stor oppmerksomhet i kanadiske medier. Dette har også ført til en økning i hatkriminalitet rettet mot gruppen i delstaten, skriver . LHBT-aktivister i Canada berømmer myndighetene for å ta dette på alvor.
XI VIL DROPPE TOPPMØTE I INDIA: Kinas president Xi Jinping har bestemt seg for å droppe G20-toppmøtet i India, ifølge . Beslutningen regnes å være et tilbakesteg for Indias statsminister Narendra Modi, som det siste året har brukt G20-ministersamlingene i en rekke indiske byer som et utstillingsvindu for å vise hvordan landet vokser økonomisk og har økt sin geopolitiske innflytelse.
Xi, som nå ser ut til å sende statsminister Li Qiang til G20, virker å ha større fokus på internasjonale forum som Beijing anser for ikke å være dominert av USA og Vesten. Nylig sto Jinping i front på BRICS-møtet i Sør-Afrika, der han 11 nye medlemsland. Eksperter spekulerer i om Jinping nå ønsker å hele G20-forumet.
Forholdet mellom India og Kina er fortsatt spent etter de voldelige sammenstøtene ved Himalaya-grensen i 2020, der minst 24 soldater fra begge sider ble drept.
I forkant av G20-toppmøtet i New Delhi neste helg har diplomater i lys av konfliktene nedtonet forventningene for hva det vil være mulig å oppnå. Både Kina og Russland har motsatt seg alle uttalelser som inneholder kritikk av Ukraina-invasjonen i tidligere G20-ministermøter, og klimaløsninger har også vært et omstridt tema. Russlands president Vladimir Putin kommer heller ikke på toppmøtet, noe han heller ikke gjorde i fjor.
