Loading
Uroen i Venezuela har økt betraktelig denne uken, etter at presidenten i landet Nicolas Maduro, insisterte på å gjennomføre en folkeavstemning om ny grunnlov, til tross for store protester fra opposisjonen. Natt til fredag er det ventet store demonstrasjoner mot regimet, som siden søndag har fengslet ledende opposisjonspolitikere og slått hardt ned på protester.
Årsaken til motstanden mot folkeavstemningen er at regjeringen ikke spør befolkningen om de faktisk vil ha en ny grunnlov. Avstemningen søndag gikk ut på å velge representanter til komiteen som skal lage den nye grunnloven. Alle på listen er personer som står presidenten og regjeringspartiet nær. Opposisjonen på sin side har startet arbeidet med å forme et parallelt regjeringsalternativ.
Filter Nyheter har snakket med opposisjonspolitiker Jorge Luis González (42) tirsdag denne uka, to dager etter søndagens valg. Han sitter i kommunestyret i landets nest største by, Maracaibo, i oljeregionen Zulia, en av de statene der protest mot regjeringen har vært sterkest. Han representerer partiet "Primero Justicia" (direkte oversatt: "Rettferdighet først"), som i dag er i opposisjon til Maduro-regjeringen. Partiet anser seg selv for å være et sentrumsparti i venezuelansk politikk, men beskyldes, som alle andre opposisjonspartier, for å være høyreekstreme av regjeringen.
González ble arrestert av etterretningstjenesten SEBIN 11. januar i år, anklaget for å oppbevare og distribuere sprengstoff. Han satt to måneder i fengsel før han ble løslatt grunnet manglende bevis.
– Tusenvis av mennesker er blitt arrestert og urettmessig anklaget. Men nå er situasjonen verre. Forfølgelsen er ikke lenger bare mot politiske ledere, men mot alle de som protesterer mot regjeringen. Ettersom det ikke er noe bevis for å gå til rettssak, blir alle sivile saker straffet i militære domstoler. Det bryter med vår grunnlov, våre lover og våre menneskerettigheter, sier González til Filter Nyheter.
– Hva er situasjonen i Maracaibos gater i dag?
– Situasjonen blir stadig mer alvorlig. Det er ikke tillatt å demonstrere, heller ikke å holde møter eller offentlige arrangementer. Nå kommer de inn i og angriper hus og bygninger, arresterer folk i deres hjem, uten arrestordre , ingenting. folk blir bare tatt og stoppet. Vi lever alle i høy risiko og er for øyeblikket i fare.
– Hvordan håndterer du det?
– Til tross for alt dette vil vi fortsette å kjempe, ta vare på våre liv og våre familier. Til tross for all vår olje er mange mennesker sultne. Barn og voksne spiser fra søpla, det er ingen medisiner for de syke, og vi har den største inflasjonen i verden, noe som hindrer tilgang til å kjøpe varer som er grunnleggende for å leve.
– I lys av valget søndag og utviklingen de siste dagene, hva er alternativene for opposisjonen nå, som du ser det?
– Venezuela har blitt et globalt problem. Det er ikke et problem med ideologier eller politiske konflikter. Det er et problem med menneskerettighetsbrudd, det er ingen ytringsfrihet, og problemer med fattigdom, som ikke burde eksistere i det 21. århundre. Det er derfor verden må støtte demokrati og frihet i Venezuela.
– Så du tror situasjonen vil fortsette å eskalere? Hva tror du er det mest sannsynlige utfallet?
– Søndagens valg bryter grunnloven. Det vil generere mer konfrontasjon, mer ulovligheter og flere protester i de neste dagene. I mellomtiden fortsetter problemene med sult, helse og inflasjon. Jeg har ingen tvil om at problemet vil fortsette, og bli mer komplekst. Maktkonsentrasjonen i de demokratiske institusjonene løser ikke borgernes problemer, de gir bare kontroll til regjeringen, og derfor vil alt fortsette. I tillegg er nasjonalforsamlingen valgt av 14 millioner mennesker, derfor er det den eneste legitime makten. Der har opposisjonen flertall, og det er det folket forholder seg til. Regjeringen har makten, men den har ikke respekt og myndighet. 90 prosent av landet avviser denne regjeringen.
– Enkelte medier melder at det er en splittelse i opposisjonen som øker, fordi enkelte oppfordrer til voldelig motstand, mens andre er motvillige til å på gata i en situasjon som mange frykter går mot borgerkrig. Hvordan påvirker det protestene og styrken til opposisjonen?
– Vår protest er fredelig, og slik vil det alltid være. Når sikkerhetsbyråer og militæret ikke kommer ut for å undertrykke, er det ingen vold. Det er maktmisbruk, skader og dødsfall når de går ut for å undertrykke. Vold er fremmet av regjeringen som en kontrollmekanisme og virkemiddel for å kue befolkningen. Det har ikke lykkes. Regjeringen er ansvarlig for sikkerheten. Den urettferdige behandlingen har skapt all denne ubalansen. Løsningen er at det er valg der vi alle deltar.
– Du oppfordret for det internasjonale samfunnet til å handle. Hva håper du på, i praksis?
– Hele det internasjonale samfunnet må forene seg for å forsvare demokrati og menneskerettigheter til venezuelanere. Vi ønsker ikke direkte inngrep fra et annet land. Vi ber om solidaritet med det venezuelanske folket, la alle verdens myndigheter vite hva vi går gjennom og avviser brudd på frihet og menneskerettigheter. Det vi opplever i Venezuela må fungere som læring slik at problemene ikke fortsetter her, men at noe som dette ikke skjer overalt i verden. Vi må være solidariske som mennesker og borgere på samme planet.
