Loading
Fikk du med deg at regjeringen fikk kjeft for å sette igang med olje- og gassutvinning i Barentshavet, et havområde med masse fisk, hval, fugler og andre dyr, uten å ha god nok kontroll på forurensing og oljesøl?
Vi holdt på å gå glipp av det vi også, midt oppi nesten-cruiseulykken og justisminister-avgangen. Men altså:
Riksrevisjonen, statens egen vaktbikkje som skal sørge for at politikere og byråkrater holder holder seg på matta, kom denne uka med sterk kritikk av spesielt Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet, i tillegg til direktoratene under dem.
Rapporten beskriver hemmelighold av miljøvurderinger, for dårlige vurderinger, og at viktige fagfolk ikke snakker sammen.
Konklusjon? Regjeringen har ikke god nok kontroll.
De tre viktigste punktene i kritikken:
Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet snakker altså ikke sammen om det bør innføres ekstratiltak mot oljekatastrofer i områder der konsekvensene blir ekstra alvorlige, eller steder det er så værhardt at det er større sjanser for at det går galt.
Oljeminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har fagfolk under seg som regner på hvor mye det vil koste å ta vare på miljøet før de gir selskaper lov til å lete etter olje. De sjekker også om tiltakene vil funke - men folkene i Miljødepartementet får ikke vite hva oljefolkene finner ut.
Klimaminister Ola Elvestuen (V) må pent sitte på gangen å vente til ETTER Freibergs folk har bestemt seg for å si ja til leting eller utvinning (Freiberg er veldig raus med å si ja - han har faktisk gitt rekordmange tillatelser til å lete etter olje. Finansavisen kaller det «bonanza»). Det vil si at hvis miljøekspertene til Elvestuen finner ut at oljefolkene har tatt feil eller oversett noe viktig, så er det egentlig for sent.
Oljeselskapene må også sende søknad til Miljødirektoratet, som skal vurdere oljeletingen opp mot forurensingsloven. I sommerhalvåret hekker mange sjøfugl i Barentshavet, mens det i vinterhalvåret er vanskelig forhold med is, mørke, sterk vind og høye bølger som øker sjansen for at noe kan gå galt.
Det gjør det vanskelig å finne passende tidspunkt for oljeleting, men da har altså Oljedirektoratet allerede sagt ja - en tillatelse som forplikter selskapet til å bore letebrønner. Selskapene hyrer inn borerigg, og hvis Miljødirektoratet da kommer halsende etter med innstramminger til gitte tidsperioder på året, koster det oljeselskapene en formue.
«Dette kan bidra til at tiltak som kan redusere den negative påvirkningen på miljøet, ikke blir tidsnok og tilstrekkelig vurdert i planleggingsfasen for en utbygging»
Riksrevisjonen nevner Johan Castberg-feltet som et eksempel på dette.
Fagfolk fra flere offentlige myndigheter (Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet blant annet) advarte Oljedirektoratet om at det er nødvendig å stille strengere krav i flere av områdene hvor Freiberg ville tillate oljeleting - men oljedirektoratet hørte ikke på disse.
Oljebyråkratene og -politikerne mener at siden disse innvendingene var noe de hadde hørt før planen for hvordan vi skal utnytte ressursene i Barentshavet ble spikret, så trenger de ikke ta hensyn til dette. De spør ikke miljøvern-ekspertene til Elvestuen om råd, og holder det hemmelig hvordan de vurderer advarslene.
Miljødirektoratet blir i praksis redusert til en stemplingsmaskin.
Det har vært flere store utslipp av kjemikalier i Barentshavet. Hvem i regjeringen har ansvar for at forurensing ikke skal skje? Jo, Ola Elvestuen.
Fagfolkene hans i Miljødirektoratet har sagt ja til at oljeselskap får bore etter olje uten å undersøke skikkelig risikoen for at det går galt, ifølge Riksrevisjonen. De burde spurt ekspertene i Oljedirektoratet, for det er faktisk de som har informasjon om havbunnen og derfor best kan vurdere risikoen for, og omfanget av, en utblåsning av olje - men de blir ikke spurt.
«Undersøkelsen viser at Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet i liten grad utnytter Oljedirektoratets kompetanse og kjennskap til geologien i dette arbeidet»
Ikke nok med det, fagfolkene i Miljødirektoratet undersøker ifølge Riksrevisjonen heller ikke godt nok om vi får til å fikse det om det går galt. Og det har det altså gjort, flere ganger:
Gassutvinningen på Snøhvit og oljeproduksjonen på Goliat kom i gang i 2016. Allerede i dag kan Miljødirektoratet se lokalt rundt Snøhvitfeltet. Riksrevisjonen omtaler store utslipp over grensene for hva som er tillatt. Goliat startet «plattformkarrieren»med om nestenulykker og .
Det er mer: Fagfolkene i Miljødirektoratet godtar oljeselskapenes egne miljøanalyser som grunnlag for direktoratets beslutninger, analyser Riksrevisjonen mener er for svake. Selskapene sier for eksempel lite om hvilke forutsetninger, for eksempel om vær og klimatiske forhold, de legger inn i regnestykkene for å få resultatene de får.
«Analysene synliggjør heller ikke usikkerhet om konsekvensene og muligheten for ekstreme hendelser»
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Miljødirektoratet ikke vet hva som står i oljeselskapenes beredskapsplaner. De spør kun om det i enkelte tilsyn, eller først når uhellet er ute.
Oljeselskapene tror på sin side at beredskapsutstyret i stat og kommune er bedre enn det er.
Elvestuens folk snakker heller ikke med andre fagfolk, for eksempel de som jobber i Kystverket, som kan tipse om kritiske spørsmål de bør stille til oljeselskapene om beredskapsplanene, for så å stille riktige krav og følge dem opp.
«Riksrevisjonen mener at uklarhetene om beredskapen i Barentshavet er kritikkverdige»
Oljeselskapene får lete olje i Barentshavet uten av vi vet hva som skjer med selene, hvalene og spekkhoggerene som bor der. Selskapene lager et kart av havbunnen ved å skyte seismikk: Kraftige, lavfrekvente lydbølger som brukes til å kartlegge og forstå undergrunnen under havbunnen i kartlegging av olje- og gassforekomster. Ekkoet som kommer tilbake fanges opp og analyseres.
Fagfolkene i direktoratene gir råd om hvordan dette skal gjøres, uten å vite godt nok hvordan disse lydbølgene påvirker dyrene i havet.
«Rådene fra myndighetene bygger hovedsakelig på én eldre studie, som bare omfattet to typer fisk, og det er uenighet om konklusjonene, særlig om langtidseffektene av seismikk»
Havforskningsinstituttet har lite kunnskap om hvordan sjokkbølgene påvirker dyr som hval og sel. Derfor gir forskerne ikke råd om sjøpattedyr før seismikkskyting. Og Miljødirektoratet? De er ikke med i loopen på seismikk engang.
Til Aftenposten forsvarer statssekretær Rikard Gaarder Knutsen (Frp) i Olje- og energidepartementet (OED) praksisen med deres hemmelighold av hvordan de vurderer miljøekspertisens innvendinger slik:
«Med utgangspunkt i gjeldende regelverk og Stortingets behandling og vedtak av en rekke stortingsdokumenter, har vi et veletablert, bredt forankret og godt system. Jeg mener at de forhold som Riksrevisjonen tar opp er godt ivaretatt. Samtidig er det alltid rom for forbedringer i prosesser.»
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) svarer på vegne av Elvestuen og Klima- og miljødepartementet (KLD) i Dagbladet:
«Vi vil understreke at vi allerede har iverksatt flere tiltak, og gjør så godt vi kan med å følge opp sikkerhets- og miljøhensyn i oljenæringa. Dette er en nyttig rapport av et svært viktig og kritisk område (...) Vi har godt utbygde systemer i dag, og gode rutiner. Systemsvikt er det ikke (...) Jeg registrerer at Riksrevisjonen mener vi (KLD og OED) ikke samarbeider godt nok, men vi mener samarbeidet er bra.»
