NEDTELLINGEN: Det er bare et par timer igjen til Donald Trump (ca. kl. 20 norsk tid) kunngjør det som ligger an til å bli hans mest dramatiske sikkerhetspolitiske beslutning så langt i presidentskapet. Hvis Trump nå holder valgkampløftet om å trekke USA ut av den tre år gamle atomavtalen med Iran, frykter de mest pessimistiske ekspertene krig med landet, en langt mer uoversiktlig situasjon i hele regionen, forverring av forholdet mellom USA og allierte i Europa, samt et nytt bunnpunkt for amerikansk diplomati. «Bare Iran vil tjene på å forlate restriksjonene på atomprogrammet», skrev britenes utenriksminister Boris Johnson i en kronikk i New York Times i går. «Det er å åpne Pandoras eske. Det kan bli krig», har Emmanuel Macron uttalt til Der Spiegel. Avtalen, meislet ut under president Obama i 2015, ble signert av Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Russland, Kina i tillegg til USA og Iran – og alle unntatt Trump-administrasjonen står ved den i dag. I bytte mot saksjonslettelser gikk Teheran slipp på mye av atomprogrammet på en måte som kraftig vil forsinke produksjonen av bombematerialer selv om regimet plutselig skulle bryte avtalen. Gjenopptar USA sanksjoner nå (teknisk sett handler 12. mai-fristen om å la være å gi fortsatt dispensasjon fra et sett med oljesanksjoner), kan det blant annet innebære en brå slutt for den svært detaljerte overvåkningen av atomanleggene inne i Iran som FNs inspektører i IAEA foretar hver eneste dag. (Den eneste måten verden kan vite om iranerne snakker sant om programmene på).  The Guardians kommentator Patrick Wintour påpeker at ikke alt er svart-hvitt, siden EU i flere måneder har lagt planer som kan holde den komplekse avtalen i live «på respirator».

Vil du heller få vår nyhetsoppdatering rett i innboksen? Meld deg på her!

DOBBELTROLLE: Ambulansefly-krisen eskalerer - og det er vanskelig å holde tritt med hva som er fagforeningstaktikkeri, partipolitisk spill og faktagrunnlag. Utvilsomt er det at styreleder i Helse Nord, Marianne Telle,  i saken på grunn av bindinger til det svenske selskapet Babcock Scandinavian Air Ambulance, som vant anbudet om tjenesten. Helse Nord er én av fire eiere av det aktuelle helseforetaket, og ga i fjor fullmakt til at den nye kontrakten med Babcock kunne sluttføres. Men Telle er samtidig administrerende direktør i rekrutteringsselskapet Bedriftskompetanse i Tromsø, som nylig signerte en intensjonsavtale med Babcock om rekrutteringen av personell ved oppstarten i Norge
Det rådenden kaoset i ambulanseflytjenesten skyldes at selskapet Lufttransport, som tapte milliardkontrakten etter 27 år med drift av tjenesten, fortsatt skal holde flyene i gang til  1. juli neste år - men mangler piloter som følge av oppsigelser og antatte protestaksjoner. I ettermiddag ble det klart at både Ap, Sp, SV og Rødt (altså et mindretall foreløpig) . Aps helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkol kaller saken «en nasjonal beredskapskrise» som statsråd Bent Høie (H) må ordne opp i via å starte hele anbudsprosessen på nytt.

IKKE-VOLDELIG SKIFTE: I løpet av noen få uker med massive men fredelige demonstrasjoner i Armenia har den intellektuelle regjeringskritikeren Nikol Pashnyan gått fra å være gateaktivist (i kamuflasje-t-skjorte når det passet seg) til å bli statsminister. 42-åringen vant til slutt en avstemning i parlamentet, og det mange anser som en fløyelsrevolusjon i den tidligere sovjetrepublikken er dermed et faktum. – Spørsmålet er om Nikol Pashniyan den revolusjonære kan bli Nikol Pashniyan statsministeren, sier den armenske kommentatorer Emil Danielyan til . Avisa påpeker at den nye statsministeren har snakket om reformer generelt og å åpne landet ytterligere for utenlandske næringsdrivende (det tidligere regimet har latt nærstående forretningsfolk ha kontroll med flere næringer) – men at aktivistene ellers har referert få konkrete forslag foreløpig. Maktskiftet ble mulig da armenere tok til gatene i protest mot at Serzh Sargsyan, som hadde vært president i ti år (og i maktposisjoner siden før 1990-tallet), ble utnevnt som statsminister etter lovendringer som åpnet for manøveren.

MER VOLD OG FLERE GJENGANGERE: Politiet og kommunen la tirsdag frem en  med oversikt over barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Generelt økte antallet lovbrudd per 1000 innbyggere i aldersgruppen 10-17 år fra 45,3 i 2016 til 56,1 i 2017. Og særlig tilfeller av fysisk vold, massevold og lovbrudd mot politiet har økt.  151 personer under 18 år blir av politiet og kommunen karakterisert som gjengangere. Disse sto til sammen for 1046 straffbare forhold i 2017. Vi må «tilbake til 2007 for å finne høyere nivå både på antall personer og antall forhold», heter det i rapporten. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap)  at gjengangerne «utgjør tre promille av unge i Oslo, men de stod for 37 prosent av den registrerte kriminaliteten for denne aldersgruppa. Det er disse ungdommene vi retter den presise innsatsen mot».

Med vennlig hilsen,

Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter