SPIONALARM FRA SPIONENE: Det skapte store overskrifter også i norske medier i går kveld da amerikanske og britiske sikkerhetsmyndigheter i fellesskap gikk ut med en formell advarsel om at statsstøttede russiske hackere i stor skala har tatt seg inn i rutere i både private hjem, bedrifter og offentlige kontorer med tanke på avlytting, spionasje og å «legge grunnlaget for framtidige offensive operasjoner». CIA, NSA og det britiske cyberforsvaret hevder de har registrert slike angrep siden 2016, uten å spesifisere hvem som har vært rammet. Advarselen føyer seg inn i en rekke av anklager om at russiske myndigheter bruker cyber-angrep aktivt mot andre land, fra å spre ødeleggende datavirus til å forsøke å påvirke politiske valg. (I mars hevdet Trump-administrasjonen at russiske hackere hadde forsøkt å angripe det amerikanske kraftnettet).
Men blant andre teknologiskribent Andy Greenberg i Wired påpeker at det slett ikke bare er russerne som bruker slike virkemidler. «Myndighetenes hackere i USA – særlig de i NSA – gjør også brede inntrengninger over hele verden for å spionere. Ofte hacker de ruterne som er nevnt i mandagens advarsler», skriver han.
«Storbritannia og USA driver omtrent identisk aktivitet i Russland, for å være posisjonert i russiske nettverk i forkant for å kunne svare (på et angrep). Det ingen er helt sikre på er om dette skaper en terskel som er litt som garantert gjensidig ødeleggelse under Den kalde krigen», skriver også BBCs ekspert, Gordon Corera.

Vil du heller få vår nyhetsoppdatering rett i innboksen? Meld deg på her!

Du kan også få vårt nyhetsbrev rett i din Messenger-app! Trykk her og klikk på «Get started».

IDEOLOGISK BORGERKRIG: Emmanuel Macron har holdt sin første tale for Europaparlamentet, der han tordnet mot populisme, nasjonalisme og statsledere som bruker innvandrere som syndebukker (uten å nevne den ferske, fremmedfientlige valgkampen til Viktor Orban i Ungarn spesifikt). «Det ser ut til å være en viss europeisk borgerkrig: nasjonal egoisme og negativitet ser ut til å ha forrang over det som samler oss. Det er en fascinasjon med det illiberale, og det vokser hele tiden. (...) I framtida må vi kjempe for å forsvare våre idealer. (...)  Med autoritarianisme som omgir oss på alle kanter, er svaret ikke det autoritære demokratiet, men demokratiets autoritet», .

UNDERSØKER BARNEVERN-ROLLE: En barnevernsleder har bedt Fylkesmannen i Troms om å avklare hvilken rolle den «samfunnstoppen» som ble siktet for sedeligshetslovbrudd i januar i år, hadde i sin kontakt med barnevernsbarn. Bakgrunnen skal være at det var kommet reaksjoner på mannens omgang med barna. Den tidligere sentrale politikeren og embedsmannen, som ble løslatt fra varetektsfengsling 8. februar, er siktet for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av sin stilling, makt- eller tillitsforhold. Politiet har identifisert tre fornærmede menn, som var asylsøkere da hendelsene skal ha skjedd. Etterforskningen startet etter et varsel fra en offentlig etat. Mannen nekter straffskyld.

– TRUET UT AV POLITIET: Erling Grimstad, som var fungerende leder for Økokrim på starten av 2000-tallet, forteller nå at han sluttet i politiet som følge av trusler han mottok under etterforskningen av Tønne-saken (som burde vært omdøpt til «Røkke-saken», ifølge varsleren Kari Breirem). På en konferanse om varsling uttalte Grimstad, som ledet etterforskningen den gang,  at truslene var så alvorlige at han gikk til en spesialenhet i politiet som driver med vitnebeskyttelse for hjelp til å vurdere egen sikkerhet. – Jeg fikk beskjed om at dette er en trussel som ikke går ut på tid. Den har en ubestemt tidslengde, de anbefalte at jeg fikk væpnet politi både hjemme og ute.  Jeg så for meg en skolehverdag for mine barn hvor de ble fulgt til skolen, og hvor hele vårt liv ble ødelagt som følge av politibeskyttelse. Jeg bestemte meg for å ikke velge det, sa eks-polititoppen . Det har tidligere blitt kjent at Grimstad tilbake i 2002 også advarte varsleren i saken om trusselbildet.
(Tønne-saken handlet om at 1,5 millioner kroner fra Kjell Inge Røkkes selskap Aker RGi til Tønne ble kamuflert via advokatfirmaet BA-HR for å skjule at honoraret kom samtidig som Tønne hadde etterlønn som statsråd).

Med vennlig hilsen,

Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter