HARDT UT: «22. juli burde ha vært en vaksine mot ekstremisme. Slik ble det ikke», skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre i dagens VG – her er to temmelig harde passasjer fra kronikken:

• Om Human Rights Services montasje av Sumaya Jirde Ali og et kakerlakk-lignende insekt: «Det er både patetisk og skremmende. Illustrasjonen ble heftig delt. Kommentarfeltene ble fylt opp av meldinger som viste at publikum hadde oppfattet budskapet: Noen grupper mennesker er ikke mennesker, de er laverestående, ubehagsvekkende dyr. Dehumanisering av en gruppe mennesker som slås i hartkorn med rotter og kakerlakker, har vi sett før: i Nazi-Tyskland og i opptakten til folkemordet i Rwanda».
• Om «Breidablikk»-karakteren i NRKs 22. juli-serie (Støre nevner ikke Fjordman): «Han insisterer på at det er vanntette skott mellom spredning av konspirasjonsteorier om en «master»-planlagt, muslimsk invasjon, med tilretteleggende femtekolonister på innsiden, og det faktum at en mann har massakrert 77 mennesker med dette som begrunnelse».

VALGJSOKK: Det irske topartisystemet blir erklært dødt etter at venstresidepartiet Sinn Féin til manges store overraskelse utmanøvrerte de to tradisjonsrike sentrum-høyre-partiene Fine Gael og Fianna Fáil, oppnådde 24,5 prosent av stemmene (opp 10,7 prosentpoeng fra forrige valg) og kapret 37 av 160 parlamentsseter i søndagens valg.

Sinn Féin ønsker et gjenforent Irland og har historisk sett vært tilknyttet terrororganisasjonen IRA – partiet møtes stadig med beskyldninger om tette forbindelser til organisasjonen eller andre paramilitære grupper, men har gjort det til vane å avvise disse kategorisk.

På relativt få år har partiet – ved hjelp av  (inkludert et mer ) og et viktig lederskifte fra Gerry Adams til Dublin-fødte Mary Lou McDonald – klart å bygge seg opp på sørsiden av irskegrensa, der det har appell hos unge, urbane og Europa-vennlige velgere med løfter om et mer rettferdig boligmarked og gode velferdsordninger.

Sinn Féin har allerede innledet regjeringssamtaler med flere andre partier – en «regnbueallianse» med De Grønne og mindre venstresidegrupperinger kan bli et reelt utfall, men også et samarbeid med Fianna Fáil, som blir parlamentets største parti og har åpnet døra på gløtt for en Sinn Féin-koalisjon.

IKKE SÅ MEKTIG: Landets ferske (og aller første) distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) har i kroner og øre bare ansvaret for tre prosent av regjeringens 45,9 distriktsmilliarder – altså 1,5 milliarder kroner, skriver , som refererer et skriftlig  ved Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som er besvart av statsråden. Av Hellelands 1,5 milliarder til distriktspolitikk blir rundt 78 prosent overført til og forvaltet av fylkeskommunene, skriver avisa.

Vedum slår fast at hele statsrådposten er opprettet «for å drive PR for regjeringen» (og dempe Senterpartiets vekst), mens Helleland i en e-post – og med referanse til Åslaug Hagas forslag om å opprette en egen statsråd for distriktene i 2005 – slår fast at Sp nå i realiteten har fått det partiet «har ønsket seg i 15 år». Hun trekker for øvrig fram sin egen rolle som koordinator for regjeringens distriktspolitikk, mens Vedum er tydelig på at han heller vil diskutere med kommunalminister Nikolai Astrup (H): – Han har mye mer å si for distriktspolitikken.

HOW DO YOU DO, FELLOW KIDS: «Ungdommens favoritt» Bernie Sanders (78) har fortsatt et forsprang på  før kveldens viktige nominasjonsvalg i New Hampshire (og i går fikk han selskap av rockbandet The Strokes, som var både unge og bra i 2001). Men alt kan skje – dette er Ryan Lizza i :

«Democrats don’t have an obvious candidate who they can rally around. Indecision is the most common theme I encountered among voters at more than a dozen events in New Hampshire since Friday. [...] There’s no reason to think the choice will get easier after Tuesday».