PUMPE-PANIKK: Drivstoff-situasjonen i Storbritannia har så smått begynt å bedre seg, ifølge statsminister Boris Johnson, som tirsdag satte 150 militære tankbilsjåfører i stand by – det vil ta omtrent tre dager før de eventuelt frakter bensin og diesel fra britiske raffinerier og lager til bensinstasjoner, der køene har vokst seg lange i en selvforsterkende «panikk ved pumpene» (dette til tross for at regjeringsmedlemmer har insistert på at det egentlig ikke er noen drivstoffkrise). Bakgrunnen for hele misæren er prekær mangel på tungtransport-sjåfører, noe som også rammer næringsmiddelindustrien. Men havnet britene her utelukkende på grunn av brexit? Vel, årsakene er sammensatte. Les vår oppsummering i denne artikkelen.

VIL TRENERE: «De tre partiene må stoppe alt som stoppes kan når det gjelder konkurranseutsetting innenfor jernbanen. Det er mulig å trenere gjennomføringen i minst ti år hvis politikerne vil». Det sier forbundsleder Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund til Aftenposten. Presset fra tunge LO-forbund gjør at de rødgrønne partiene med Ap i spissen planlegger å bruke et smutthull for å unngå flere anbud etter at EUs kontroversielle jernbanepakke nylig ble innlemmet i EØS-avtalen og slik en del av norsk lov. Solberg-regjeringen avviste etter valget en henstilling fra det nye stortingsflertallet om å utsette den formelle beslutningen om dette til det nye Stortinget tiltrådte. «Smutthullet» er imidlertid at pakken åpner for overgangsordninger der konkurranseutsetting kan skyves ut i tid – frem til årsskiftet 2023 kan norske myndigheter tildele direkte kontrakter med en varighet i inntil ti år.

TAR TELENOR-KLAGE VIDERE: 474 sivilrettslige organisasjoner med base i Myanmar klaget i sommer inn Telenor til OECD for sistnevntes salg av virksomheten til det libanesiske teleselskapet M1 Group. Nå har OECD bestemt seg for å ta klagen til behandling, skriver DN.

Telenor, som er 53 prosent norsk-statlig eid, har i sommer redegjort for at de ikke kan fortsette i Myanmar på grunn av pålegg fra myndighetene om å aktivere overvåkningsutstyr som militærjuntaen i Myanmar ønsker å bruke. M1 Group er et firma som på den annen side har blitt beskyldt for å bryte en rekke etiske kjøreregler, og har forretningsvirksomhet gående i Syria, Jemen, Liberia og Sudan. Juntaen i Myanmar har ennå ikke godkjent salget.

Klagerne til OECD frykter Telenor begår brudd på etiske og bærekraftige retningslinjer ved salget, og at kunders teledata havner i feil hender. De er spesielt opptatt av at Telenor – ved et salg – må gjøre alt de kan for å sørge for at teledata ikke blir delt med militærregimet. Det kan potensielt sette livene til 18,2 million nåværende Telenor-kunder i fare, ifølge . Flere hundre mennesker i Myanmar er allerede drept etter militærkuppet i vinter, blant annet i forbindelse med demonstrasjoner.

ENDRER RUS-KURS: Etter at det ikke ble flertall for regjeringens forslag til rusreform tidligere i år, har det i flere domsavsigelser vært tydelig at domstolene har endret syn på hvilke straffer de rusavhengige skal få. For selv om flertallet i Stortinget gikk imot en fullstendig avkriminalisering, uttrykte opposisjonen at de ønsket en avkriminalisering for avhengige rusmisbrukere. I en rekke dommer har dermed domstolene likevel lagt til grunn at lovgivers syn på straff har endret seg, selv om det ikke er vedtatt noen ny lov, skriver .

De siste to ukene viser to ulike domsavsigelser, én fra lagmannsretten og én fra tingretten, at personer som er tatt med en ikke ubetydelig mengde heroin (5 gram) har fått 14 dagers betinget fengsel. For kort tid siden ville det gitt en fengselsstraff på 90 til 120 dager.

Advokat Halvard Helle sier til nettavisen at domstolene rydder opp etter at Ap, Sp og Frp «sviktet» i arbeidet med rusreformen. «Vi ser at domstolene er i ferd med å foreta en dramatisk og irreversibel kursomlegging nærmest over natten. Omleggingen gjelder også personer som ikke er i noen rehabiliteringssituasjon». Helle var også på Dagsnytt 18 mandag denne uka, der verken Ap, Sp eller Frp ville kommentere saken.

Mandag ble for øvrig Sverre Eika (55), kjent som «de narkomanes lege», bisatt i Oslo Domkirke. Den kontroversielle legen fra lavterskeltilbudet 24Sju har lenge kjempet for å få rusavhengige vekk fra gata, og inn på apoteket. .