Loading
OMSTRIDT «GAVE»: Forrige uke bestemte den danske regjeringen seg for å donere 250 000 Johnson & Johnson-vaksiner til Rwanda. Nå skriver Jyllands-Posten at vaksine-gaven er direkte knyttet til avtalen om å opprette et dansk asylmottak i Rwanda.
Den danske regjeringen har lenge tatt til orde for opprettelsen av asylmottak utenfor Europa dit de kan fly nyankomne flyktninger og migranter fra Danmark. I våres signerte den danske regjeringen to avtaler med det rwandiske regimet om et mulig asyl-samarbeid, dog uten at etablering av danske mottak i Rwanda ble nevnt. (FNs høykommissær for flyktninger har kalt en slik «eksport» av asylbehandlingen for «moralsk klanderverdig, avhumaniserende, utnyttende og farlig».)
Både forskere og opposisjonspolitikere i Danmark er sterkt kritiske til måten regjeringen knytter vaksinegaven opp mot det aktuelle asylsamarbeidet. Simon Turner, førsteamanuensis og Rwanda-forsker ved Københavns Universitet, mener vaksinene klart må sees på som et ledd i et forsøk på å overtale Rwanda om et mottak. Rosa Lund, politiker for det rød-grønne partiet Enhetslisten, kaller hele prosessen «skitten».
– Dette handler om en verdensomspennende epidemi der Vesten er langt fremme på helsefronten. Vurderingen bør være å skaffe vaksiner til de stedene vi kan hjelpe mest. Ikke dit vi kan kaste våre asylsøkere, sier hun til Jyllands-Posten.
VIL TA BANNON: Representantenes hus vedtok (med 229 mot 202 stemmer) torsdag at Donald Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon bør straffeforfølges for å ha vist forakt for Kongressen. Årsaken er at Bannon har trosset en stevning om å vitne for komitéen som gransker den voldelige kongresstormingen 6. januar i år, da tusenvis av Trump-tilhengere forsøkte å stoppe den formelle godkjennelsen av Joe Biden som ny president i USA. Vedtaket viser hvor langt Demokratene er villig til å gå for å irettesette personer som ikke samarbeider med granskningskomitéen, skriver CNN. Nå blir det opp til den amerikanske påtalemyndigheten om det skal tas ut tiltale – strafferammen er opptil ett års fengsel eller bot.
YTTERLIGERE SVEKKET: På en pressekonferanse om Kongsberg-angrepet torsdag sa politiinspektør Per Thomas Omholt at hypotesen om konvertering til islam som siktedes motiv . Omholt påpekte at terror fortsatt er en hypotese politiet jobber ut ifra, men at denne hypotesen heller ikke er styrket etter flere vitneavhør.
Den siktede 37-åringen har igjen vært til avhør med politiet etter å ha blitt overtatt av helsevesenet. Omholt forklarte at avhøret var kort, og at politiet håper å fortsette med korte avhør de kommende dagene av hensyn til siktedes helsesituasjon.
PÅ SIKKERHETEN LØS: Ansatte og innsatte om soningsforholdene i Halden fengsel, som da det åpnet i 2010 fikk skryt for moderne fasiliteter og humane soningsforhold i flere medier. Innsatte har brygget alkohol i skjul og slåsskamper forekommer i områder med dårlig bemanning. «Jeg har klienter som sier at de har vært truet og havnet i slåsskamp, men ingen ser det. Det danner seg soner i fengslene som er veldig uoversiktlige når det er færre ansatte», sier advokat Harald Otterstad, som representerer flere av de innsatte, til NRK.
Fengselsbetjent og tillitsvalgt Klaus Lintho mener underbemanningen ved fengselet utgjør en trussel mot de innsatte og ansatte. Han har selv vært utsatt for flere voldsangrep på jobb og ber nå Kriminalomsorgen om å ta grep: «Det er alvorlig at det finnes så mange blindsoner i et høysikkerhetsfengsel som er dårlig bemannet», sier Lintho, som forteller at de ansatte har snakket om selv å spleise på flere overvåkningskameraer.
Til NRK sier regiondirektør Stig Storvik i Kriminalomsorgen region Øst at han mener bemanningen i Halden fengsel er forsvarlig, samt at administrative kutt de siste årene ikke har gått utover sikkerheten.
