Loading
«MAD DOG» GIR OPP: Midt i det Trump-forårsakede budsjettkaoset i Washington som kan ende med såkalt shutdown (der offentlige etater må stenge i påvente av bevilgningsvedtak), kom en langt mer urovekkende nyhet i går kveld: Forsvarsminister James Mattis går av, med virkning fra 28. februar. I det spektakulært oppsigelsesbrevet (les hele her) skriver den tidligere generalen om viktigheten av nære bånd og solidaritet med allierte, sammen med sterke advarsler om Kina og Russlands «autoritære modeller» og framtreden på bekostning av naboland, USA og deres venner. Indirekte slår Mattis fast at Trump står så langt fra ham selv i sikkerhetspolitikken at det ikke gir mening å prøve å overbevise presidenten: «Fordi du har rett til å ha en forsvarsminister med synspunkter mer i tråd med dine egne om disse og andre temaer, mener jeg det er riktig for meg å gå av», skriver forsvarsministeren. Han kommer ikke med så mye som en høflighetsfrase som kan tolkes som anerkjennelse av Trump.
Mattis avgang ble etter alt å dømme utløst av Trumps plutselige avgjørelse om å trekke alle amerikanske militære ut av Syria, på tvers av råd fra både forsvarsministeren og andre sentrale rådgivere. Presidenten skal samtidig ha besluttet å trekke 7000 soldater ut av Afghanistan, halvparten av styrken der.
Den rådende oppfatningen både blant republikanske sikkerhetspolitikere, demokrater og eksperter ser ut til å være at Mattis har vært den siste voksenpersonen i rommet, og at Trump-administrasjonen fra mars av ofte vil stå uten noen som kan veie ned presidentens impulser i de aller viktigste sakene – og at den gjenværende tilliten hos USAs allierte kan rakne helt. Satt på spissen: «Dette øker sjansen for bruk av atomvåpen betraktelig», tvitrer Jon B. Wolfsthal, som var atomvåpenekspert for det nasjonale sikkerhetsrådet under Obama.
IS-INSPIRERT: To viktige bekreftelser i morges fra terroretterforskningen i Marokko:
Det har så lang tikke kommet opplysninger om at de fire pågrepne har tatt imot råd/ordre eller hatt annen kontakt med andre ekstremister, men det er trolig noe både vestlige og marokkanske sikkerhetstjenester nå jobber intensivt med å finne ut av.
APROPOS: Peter Cherif («Abou Hamza»), en jihadist som forut for Charlie Hebdo-angrepet i 2015 hadde hyppig kontakt med massedrapsmennene, . Cherif var en av Frankrikes mest ettersøkte personer og vil bli utlevert.
HALAL PUTIN-FLØRT: «Er det forsvarspolitisk halal i Frp å erstatte russere med muslimer i fiendebildet?», , etter Carl I. Hagens intervju med propagandistiske RT der han støttet Russlands folkerettsstridige annektering av Krim. Hagen fulgte opp med to innlegg i VG og Aftenposten, som ifølge Rossavik «like gjerne kunne ha vært forfattet av Russlands ambassade». Kommentatoren beskriver frustrasjonen i deler av Frp over at Siv Jensen ikke sier tydelig fra men larHagen, Tybring-Gjedde, Leirstein og co. («så opptatt av islam og muslimer at ingenting annet lenger betyr noe») gi inntrykk av et parti som ligner på høyrepopulistiske partier i Europa som Frp offisielt ikke sammenligner seg med.
APROPOS: Tidligere statsminsiter Kåre Willoch (H) er i dag om det vestlige sanksjonsregimet mot Russland. Willoch mener det bør få en utløpsdato for å unngå «å drive Russland i armene på Kina». – Sanksjonene mot Russland var aldri ment å være permanente. Før eller siden må spørsmålet om å oppheve dem komme opp. Man blir ikke «pro-russisk» av å mene det, sier Willoch.
– MELD DERE: Pave Frans ber nå katolske prester som har begått overgrep om å «melde seg», , under den tradisjonelle juletalen til Vatikanets sentraladministrasjon i dag. Det er to måneder til Vatikanet, preget av tiår med neddyssing av overgrepsskandaler, skal ha et krisemøte med over hundre katolske ledere for å håndtere kirkens enorme problem med prester som forgriper seg mot barn for så å beholde viktige posisjoner eller rykke opp.
«STATSMINISTERDRØMMEN»: Uavhengig av hvor man du er på skalaen fra skadefro til Ap-lojalist, er det noen interessante øyeblikk i med opptak fra det Jonas Gahr Støre sikkert så for seg skulle bli en ferd mot regjeringskontorene.
