Loading
FORTSATT FENGSLET: Lagmannsretten har forkastet anken til 16-åringen fra Syria som forrige torsdag ble pågrepet i Oslo, mistenkt for planlegging av en terrorhandling på norsk jord, skriver NRK. 16-åringen skal ha vært i «ferd med å tilvirke giftblandinger, med terrorhensikt» og planen var å ta livet av «vantro», kommer det fram i en enstemmig avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett, som påpeker at «mistanken om terrorhensikt – og fullbyrdelsesforsett – særlig underbygges av siktedes uttalelser i chattelogger». Den siktede skal derfor fortsatt sitte i varetekt i to uker, slik tingretten bestemte før helga. 16-åringen nekter straffskyld. Forsvarer Andreas Berg Fevang har tidligere argumentert for at varetektsfengsling er et uforholdsmessig sterkt inngrep fordi siktede er så ung.
OPPTATT AV KRISA: I dag begynner riksrettssaken mot eks-president Donald Trump, som står tiltalt for å ha oppildnet egne tilhengere til å storme den amerikanske Kongressen 6. januar. En domfellelse kan gjøre det vanskelig for Trump å stille til valg igjen om fire år, men nåværende president Joe Biden synes ikke å bry seg nevneverdig med det som skal foregå i Senatet denne uka: Strategien er lik som under valgkampen, der Biden og apparatet nesten konsekvent unngikk å la seg involvere i politisk spill eller debatter om Trumps uakseptable væremåte, men heller fokuserte på det tunge budskapet – å stanse koronaepidemien, få økonomien på fote igjen og barna tilbake på skolen. «Han holder seg fokusert på å hjelpe folk gjennom denne krisa», sier en anonym kilde til Politico. Taktikken er imidlertid helt annerledes for presidentens allierte i Senatet, som har insistert på at riksrettssaken er svært viktig for å holde Trump ansvarlig for det som skjedde 6. januar.
TRUST NO ONE: «Det er selvforskyldt. Det går ikke an å skylde på velgerne», sa partileder Siv Jensen (Frp) i tirsdag morgen, men nå har partiet etter svært lav oppslutning på flere målinger: Frp skal ikke lenger bli «halt» gjennom forhandlinger med andre partier der de til slutt ender opp med fargeløse kompromisser. «Vi har vært med på ting som vi er dønn imot», innrømmet Jensen i radioen. Den nye strategien handler om å unngå kjøpslåing med både sosialistiske partier og regjeringen – og heller være «friske», «tøffe» eller «gjenkjennelige».
Og nasjonalkonservative? I forbindelse med bråket rundt Oslo Frp før jul, uttalte nestleder Sylvi Listhaug at ordet og minnet om «nasjonalsosialisme», mens Per-Willy Amundsen så sent som 6. januar i år at «Nasjonalkonservativ? Da er ditt parti Frp». I Politisk kvarter sa Siv Jensen at det er «greit» å kalle seg nasjonalkonservativ i Frp, «så lenge man erkjenner at Frp er et liberalistisk folkeparti som er opptatt av å ivareta det som til en hver tid står i vårt partiprogram».
HENTET TILBAKE: Klassekampen fortsetter om de regjeringsinitierte budsjettkuttene og nedbemanningene som har rammet Folkehelseinstituttet (FHI) i årene før pandemien veltet over landet – etter at helseministeren i 2017 gav en tydelig marsjordre om at FHI måtte redusere antallet årsverk samme år og «styre mot en betydelig reduksjon i 2018 og 2019», ble det betalt ut i alt 24 millioner kroner i vederlag for å få 39 ansatte til å forlate arbeidsplassen. Dette var ansatte «med ulik kompetanse, ikke minst også innen smittevern, for eksempel mikrobiologer», sier tillitsvalgt Marc Gayorfar i Norsk Tjenestemannslag til avisa. Men under pandemien har FHI måttet hente nye arbeidstakere, inkludert noen av dem som fikk sluttpakke i midlertidige stillinger. Instituttet opplyser å ha brukt 6,8 millioner på innleid arbeidskraft og 9,5 millioner i midlertidige stillinger i forbindelse med pandemien.
