God formiddag!

BETALER TILBAKE ETTERLØNN: Minst fem tidligere stortingsrepresentanter må betale tilbake etterlønn fra deres periode på Stortinget, skriver Dagens Næringsliv. Når politikere går ut av Stortingen kan de søke om etterlønn hvis de kan vise til at de er arbeidssøkende eller gjennomfører kompetanseheving, altså et sikkerhetsnett for dem som står uten inntekt. De som har fått ny inntekt, skal rapportere dette.                                              
  DN skrev mandag at Frp-politiker Jan Arild Ellingsen fikk over 800 000 kroner i etterlønn, samtidig som han drev et rådgivningsselskap. Ellingsen svarer avisen at «min privatøkonomi har du ingenting med». Stortingsdirektør Marianne Andreassen opplyser at saken skal undersøkes og vurderes opp mot regelverket. Ytterligere fire politikere fra flere partier har mottatt etterlønn mens de har vært i arbeid og fått inntekt, skriver DN tirsdag morgen. De fire politikerne beklager og sier de er i dialog med Stortinget om å rette opp feilen. Det gjelder Gunnar Gundersen (H), Truls Wickholm (Ap), Anne Tingelstad Wøien (Sp) og Harald Tom Nesvik (Frp). 
    Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm mener at politikernes ordninger om både pendlerbolig (hallo Kjell Ingolf Ropstad) og etterlønn er fornuftige, men at det forutsetter at politikerne må bruke den etter intensjonen: «Dessverre blir det stadig mer dokumentasjon på at den forutsetningen svikter», skriver han her.
 

PENGER TIL BARN: Da 15 år gamle Fatima var på Karl Johan sammen med medelever fra Bjerke videregående skole for å skrive en oppgave om partienes syn på bærekraft 25. august, oppsto en situasjon ved Frps valgbod: Christian Tybring-Gjedde (58) ga uttrykk for at muslimer burde ta av seg hijaben for å bevise at de er frie mennesker. – Jeg sier at den, den hijaben du har på hodet ditt, det er noe du har fått hjemmefra. Det er fordi du skal være ærbar og dekke til håret. Det er hele poenget med det, sa Tybring-Gjedde til Fatima, før han fortsatte: – Jeg gir deg 500 kroner hvis du tar den av. Jeg gir deg 1000 kroner! (...) Du kan ta det på igjen etterpå. Jeg bare utfordrer deg. Jeg vil se det vakre håret ditt.
     Rektoren ved Bjerke skole sendte etterpå et varsel til Frp om hendelsen, samtidig som skoledirektøren i Oslo reagerer: – De skal lære å bli gode medborgere og deltagere i et levende demokrati. Da skal de ikke møtes med det vi oppfatter som latterliggjøring, sier Trond Lien til TV 2. – Det er selvfølgelig ikke greit, og ikke sånn vi skal opptre på stand, sier Frp-leder Sylvi Listhaug om hendelsen, mens Tybring-Gjedde forsvarer seg på sin egen : – Jeg satte det hele på spissen ved å tilby kvinnen med hijab en tusenlapp hvis hun tok den av. Det var jo frivillig. Hun ville ikke tjene noen raske penger, skriver han.
 

PENGER TIL BARN OG NYNAZISTER: Den høyreekstreme lederen i partiet Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, dukket i går  utenfor Valler videregående skole i Bærum, der han tilbød elever 500 kroner i kontanter dersom de lovet å avstå fra å ta koronavaksine. «Totalt uakseptabelt», sa rektor Berit Hetland, som ringte politiet og siden har varslet at skolen vil anmeldelse saken. Én av dem som tok imot penger fra Lysglimt Johansen, var Nigisti Kuflu (19), som sto på stand for Unge Høyre. Hun har tatt vaksinen for lenge siden og skal ta dose nummer to snart. – Jeg vil donere pengene til en antirasistisk organisasjon som jobber mot det Alliansen står for, sier hun til .
      Alliansen dukket siden opp ved Sandvika videregående skole, der Lysglimt Johansen igjen lokket tenåringer med penger. Senere på dagen la partilederen ut en video der han hevdet å ha utbetalt ubrukte midler fra partikassa til organisasjoner han støtter, hvorav 10 000 kroner skal være overført til de voldsfremmende nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Filter Nyheter har tidligere avslørt hvordan Alliansen  i stortingsvalgkampen og har nazister på listene i flere fylker.
 

PALMEOLJE-FRYKT: India vil  som brukes til å dyrke palmeolje. Det går frem av en ny plan myndighetene la frem i august. I dag bruker India 300 000 hektar på palmeolje-produksjon. Etter planen skal dette utvides med nye 650 000 hektar innen 2026. Miljøvernere frykter planene vil true biomangfoldet og føre til klimagassutslipp gjennom avskoging
      Palmeoljen skal etter planen dyrkes i et område nordøst i India med mye nedbør, et område som i dag huser 51 ulike skogtyper og sjeldent dyr- og planteliv. Erfaringer fra Indonesia og Malaysia tilsier store områder med regnskog vil bli ryddet for å gjøre plass til plantasjene, med påfølgende høyere CO2-utslipp. Plantasjene kan også true skogrettighetene til stammefolk som lever i området.
     India forbruker 25 millioner tonn palmeolje hvert år. De siste årene har etterspørselen hatt en eksponensiell vekst og det nye prosjektet er ment gjøre landet mindre avhengig av import fra andre land. Statsminister Narendra Modi har uttalt at prosjektet kommer til å bli en «game-changer», og at det vil øke avkastningen til bøndene i områdene det gjelder

MEDIENE HJELPER IKKE: Falske nyheter og annen desinformasjon setter sitt preg på valgkampen før tyskerne bestemmer Angela Merkels etterfølger gjennom forbundsdagsvalget 26. september. I en , som har analysert flere titalls konkrete tilfeller, peker organisasjonen på at over 70 prosent av desinformasjonen rammet De grønne-leder Annalena Baerbock hardest, mens både konservative Armin Laschet og Olaf Scholz, sosialdemokratenes kandidat, slipper billigere unna. Ut fra en meningsmåling anslår rapporten at flere enn halvparten av velgerne i Tyskland har kommet over uriktige opplysninger om Baerbock. Mange hørte om falskneriene første gang via massemediene, som ofte har vinklet sakene slik at det henger i lufta om påstandene stemmer. Ett eksempel er en standhaftig løgn om at Baerbock vil forby tyske barn å ha kjæledyr, en falsk nyhet som dukket opp like etter at hennes kanslerkandidatur ble lansert.

Ha en fortsatt fin dag!

Med vennlig hilsen,

Harald S. Klungtveit
Redaktør i Filter Nyheter