DROPPER OL OG FOTBALL-VM: Forrige uke sa kultur- og idrettsminister Anette Trettebergstuen (Ap) at hun vil takke nei dersom hun blir invitert til fotball-VM i Qatar 2022, men at det samme ikke gjelder for OL i Beijing. I etterkant har statsråden fått kritikk for å være prinsipiell når det gjelder ett omstridt idrettsarrangement, men ikke et annet. Kommentator Daniel Røed-Johansen skriver i dagens Aftenposten at det er enklere for politikere å ta standpunkt i saker der det ikke får noen konsekvenser for dem: «Det ene handlet om en stormakt norske myndigheter frykter, det andre om et land med langt mindre betydning. Og det ene handlet om et OL der Norge kommer til å sope inn medaljer, mens det andre handlet om et VM Norge ikke er kvalifisert for». 

Tirsdag formiddag melder imidlertid TV2 at Trettebergstuen nå har bestemt seg for ikke å reise til OL i Beijing. I stedet vil hun besøke norske utøvere i Paralympics. Regjeringen kommer også til å være representert under OL, men det er foreløpig uklart på hvilken måte. «Når vi reiser til Kina, vil vi selvsagt benytte anledningen til å ta opp norske myndigheters standpunkt når det gjelder menneskerettssituasjonen i Kina», skriver Trettebergstuen i en e-post til NTB.

«KALD-KRIG MENTALITET»: Under valgkampen lovet USAs president Joe Biden å kjempe for demokrati i en tid der autoritære regimer er på stadig fremmarsj, og presidenten har sendt ut invitasjoner til et demokrati-toppmøte – noe Kina og Russland reagerer kraftig på. Ingen av de to landene ble invitert, og nå har ambassadørene deres gått sammen i en sjelden felles kommentar der de langer ut mot planene, melder NRK. 

De to ambassadørene kaller møtet et «åpenbart produkt av landets kald-krig mentalitet»: – Toppmøtet vil fyre opp under ideologisk konfrontasjon og skape en kløft i verden, samt danne nye skillelinjer, mener de.

Omtrent 110 land er invitert til møtet, både vestlige allierte, men også land som Brasil, India, Irak og Pakistan. Kina lar seg særlig irritere av invitasjonen til Taiwan, mens Tyrkia er blant landene som ikke får være med. Det digitale møtet .  

FØRE VAR: De nye nasjonale korona-retningslinjene er dystre, men ikke veldig dramatiske foreløpig: Karantenepåbud fram til negativ test etter nærkontakt med smittet i husstanden; regel om isolering i fem dager for alle smittede uavhengig av vaksinestatus; anbefaling om munnbind i taxi, butikker, kjøpesentre og der det ikke er mulig å holde avstand; anbefaling om å «vurdere økt bruk av hjemmekontor» i kommuner som har både økende smitte og høy belastning i helsevesenet. (Dette er altså nasjonalt, Oslo kommune skal ha sin pressekonferanse klokka 1730). En ny versjon av koronapasset skal forøvrig være klart til bruk fra og med onsdag. Regjeringen varslet også at alle over 18 år i Norge skal få tilbud om oppfriskningsdose av vaksine innen påsken 2022.

Omikron-varianten er ikke dokumentert i Norge i skrivende stund, men det er åpenbart et spørsmål om kort tid, og tre mulige tilfeller i Ullensaker ble i dag sendt til sekvensering. 

Oxford-universitetet uttaler i dag at AstraZeneca-vaksinen trolig kan oppdateres raskt om det blir nødvendig, samtidig som Moderna har gjort det klart at vaksinene gir dårligere beskyttelse mot omikron men at det er uvisst hvor mye dårligere. Det er ventet at det vil ta nær to uker å ha sikker informasjon om variantens egenskaper.

BLIR REPUBLIKK: Med jubel og hornmusikk, saluttering og Rihanna-konsert markerte øystaten Barbados i natt at den tar ut skilsmisse fra den britiske kongefamilien etter 395 år med dem som statsoverhoder – på samme dato som den i 1966 fikk sin suverenitet som nasjon. Barbados er fra og med i dag en republikk med tidligere guvernørgeneral Sandra Mason som president. Prins Charles var til stede i hovedstaden Bridgetown og kalte overgangen «en ny start», mens Dronning Elisabeth sendte sine varme ønsker.

Den kongelige deltakelsen i seremonien var «a bit odd», sier Kristina Hinds, statsviter ved University of the West Indies, til : «Det er problematisk for oss som mener det britiske monarkiet, om det historisk sett har vært aldri så viktig for Barbados, også har forårsaket stor skade på landet», sier hun. Staten var en viktig sukkerprodusent og sentral for den britiske slavehandelen på 1700-tallet, noe som medførte århundrer med fattigdom og store klasseskiller.

Fortsatt god tirsdag!

Hilsen Filter-redaksjonen

Foto: ()