Loading
NYE KORONATILTAK GRUNNET OMIKRON: Regjeringen innfører nye koronatiltak med øyeblikkelig virkning, for å bremse spredningen av omikron-varianten i Norge. «Erfaringen fra koronapandemien så langt er at virusvarianter med økt smittsomhet vil spre seg til alle land, inkludert til Norge. For å begrense og forsinke spredningen her i landet innfører vi derfor en rekke offensive tiltak,» uttalte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en pressemelding mandag. De nye tiltakene er:
Regjeringen legger samtidig vekt på behovet for å få fortgang i vaksineringen av eldre og sårbare med tredje dose. Tiltakene kommer i tillegg til nye innreiseregler for flere afrikanske land, som ble innført natt til lørdag.
Omikron-varianten ble oppdaget i Sør-Afrika 24. november, og landet ser nå en rask økning i antall smittetilfeller. I Folkehelseinstituttets risikovurdering av 28. november, skriver de at det er «sannsynlig at varianten er mer smittsom enn deltavarianten og vil spres til Norge, men det er så langt lite sannsynlig at varianten gir mer alvorlig sykdom».
OLJEFONDET ØKER QATAR-INVESTERINGER: I fjor syvdoblet Oljefondet investeringene sine i Qatar, viser tall har innhentet. Samtidig med at det arabiske landet fikk skarp kritikk for å bryte grunnleggende menneskerettigheter, og for korrupsjon i forbindelse med tildelingen av mesterskapet, økte Oljefondets verdier i landet fra 735 millioner (i 2019) til 5 milliarder kroner i løpet av 2020.
Oljefondet har blant annet investert i fotball-VMs hovedpartner for logistikk «Gulf Warehouse Company». GWC har nylig utlyst jobber for gjestearbeidere, men offentlig tilgjengelig informasjon viser at de ikke har problemer med arbeidsvilkår eller arbeidernes rettigheter. Oljefondet kommenterer ikke enkeltselskaper, men sier til E24 at de har godkjent markeder og gjort grundige analyser av alle store selskaper de investerer i.
Fagsjef Aslak Skancke i Etikkrådet, som gir Oljefondet råd om hvilke selskaper de bør holde seg unna, sier til avisen at de ikke vurderer stater som helhet, men enkeltselskaper. Han sier også at de er klar over situasjonen: – Men generelt bruker Qatar migrantarbeidere i veldig mange bransjer, særlig arbeidsintensive som ikke krever høyere utdanning. Det finnes mer og mindre akseptable måter å gjøre det på, og det er ikke i seg selv kritikkverdig å bruke migrantarbeidere, så det handler om måten det gjøres på.
I 2019 kvittet Oljefondet seg med rundt to tredjedeler av de omstridte investeringene i , som også har fått kritikk av blant annet Amnesty.
SENDER BREV TIL OVERLEVENDE: Utøya-overlevende og stortingspolitiker Torbjørn Vereide et brev fra 22. juli-terrorist Anders Behring Breivik. Nå tar Lisbeth Røyneland i Støttegruppa 22. juli til orde for at fengselet bør stoppe brevene som sendes fra terroristen til de overlevende og etterlatte, skriver . Støttegruppa 22. juli har blant annet fått et brev bestående av åtte tettskrevne A4-sider med hvit makt-propaganda.
Røyneland, som mistet datteren sin under terrorangrepet i 2011, mener det er helt uholdbart og uakseptabelt at massemorderen fortsatt får lov til å sende ut brev der han gjentar budskapet sitt fra manifestet. Breivik har også regelmessig sendt brev til stortingspolitikere, redaktører, forskere og andre med offentlige stillinger og verv.
Straffegjennomføringsloven tilsier nemlig at innsatte skal få sende brev, med mindre det kan føre til nye straffbare forhold. Erling Fæste i Kriminalomsorgen sier de forstår at brevene er belastende, men forsikrer om at de er opptatt av dialog med pårørende og ofre i forkant av utsendelsen. Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter, mener det er viktig at man får bruke ytringsfriheten, også i fengsel.
Vereide har bestemt seg om å søke om besøksforbud.
MAGERT NEDRUSTNINGSHÅP: Mandag Iran og verdens stormakter forhandlingene om atomvåpenavtalen fra 2015 i møter i Wien. I forkant av samtalene har Iran uttalt at de er «» å komme til enighet om å redde avtalen. Men ifølge vestlige diplomater gjør Irans tøffe linje utsiktene til en snarlig løsning labre. Stormaktene skal være frustrerte over det de opplever som urimelige krav fra Iran – deriblant kravet om at samtlige USA- og EU-sanksjoner mot landet siden 2017 oppheves – inkludert sanksjoner som ikke har noe med Irans atomvåpenprogram å gjøre. «Våre krav er tydelige. Andre avtaleparter og særlig amerikanerne bør bestemme seg for om de ønsker å få denne avtalen gjenopplivet eller ikke», sa en representant for de iranske myndighetene til Reuters.
Etter seks innledende samtaler tidligere i år, har avtalepartene hatt en fem måneder lang pause etter at Iran valgte «hardliner» Ebrahim Raisi som ny president i juni. Det er Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Russland og Kina som deltar i forhandlingene ved siden av Iran. USA forlot atomvåpenavtalen i 2018 på tidligere president Donald Trumps ordre, men president Joe Biden at han ønsker at USA trer inn i avtalen igjen. Amerikanerne deltar foreløpig indirekte i samtalene ved at diplomater fra de øvrige landene fungerer som mellomledd.
Atomvåpenavtalen forplikter Iran til å begrense anrikingen av uran, i bytte mot at økonomiske sanksjoner mot landet oppheves. Det er imidlertid vanskelig å sjekke om Iran overholder sin side av avtalen, blant annet fordi Teheran har hindret inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fri adgang til kjernereaktorene.
Foto: (CC BY-ND 2.0)
