STATSKUPP I SUDAN: Sudans statsminister Abdalla Hamdok er satt i husarrest mandag, etter at militærstyrker har gjennomført statskupp i landet. Hamdok har nektet å uttale seg til støtte for maktovertagelsen og har bedt folk ta til gatene for å protestere. Flere andre ministre, myndighetspersoner og ansatte i Sudans rikskringkasting skal også være pågrepet. Internettbruk på mobiltelefonnettet skal være stengt ned flere steder og viktig infrastruktur blir bevoktet av militæret. 

Militære og sivile grupper har regjert landet gjennom det såkalte Suverenitetsrådet siden mangeårig president Omar al-Bashir ble kastet etter massedemonstrasjoner i 2019. I september i år ble det forsøkt gjennomført statskupp av det som angivelig var Bashirs støttespillere. De sivile gruppene har anklaget militæret for å benytte anledningen til å befeste egen makt. Etter planen skulle Suverenitetsrådet styre landet frem til planlagte valg i 2023. Norge har over lengre tid engasjert seg i fredsforhandlinger mellom sudanesiske myndigheter og opprørsgrupper i landet sammen med USA og Storbritannia i det såkalte Troika-samarbeidet. I august i fjor ble Juba-avtalen undertegnet av statsminister Hamdok og representanter for Sudans revolusjonsfront og Sudans frigjøringsbevegelse. Borgerkrigen i landet som varte i to tiår har krevd mer enn 300 000 liv og drevet 2,5 millioner mennesker på flukt.

NYNAZISTER I «GRENSEPATRULJE»: Tysk politi har anholdt flere enn 50 høyreekstremister ved grensa til Polen etter at de i helga «patruljerte» for å stanse migranter. Flere av ekstremistene hadde kniv, batonger, pepperspray eller andre våpen med seg. Det er den voldsfremmende nynazistiske organisasjonen Der Dritte Weg som har oppfordret sine støttespillere til å oppsøke grenseområdet. Ifølge DW var flere av personene som faktisk dukket opp, hjemmehørende i helt andre regioner i Tyskland. (Der Dritte Weg har hatt samarbeid med nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen her hjemme, og ledere i de to organisasjonene har tidligere deltatt på hverandres demonstrasjoner).

Tyske myndigheter har utstasjonert flere enn 800 politifolk ved den polske grensa etter et kraftig oppsving i bruk av flyktningruter her fra syriske og irakiske migranter via Hviterussland, som legger press på EU ved å slippe flyktninger inn i Polen.

INGEN TILSYN: Flere hundre bekymringsmeldinger om mulig dårlig dyrevelferd, som allerede har vært valgt ut som prioriterte tips av Mattilsynets ansatte, må legges bortpå grunn av tidspress.  på innsiden, der flere betegner situasjonen som «katastrofalt for dyra».

Veterinær Trond Skare (33) valgte å slutte i jobben: – Jeg visste om mange sånne steder, steder der dyr hadde det vondt. Det visste vi alle. Men mot slutten hadde vi ikke tid til å hjelpe dem. 

Flere av inspektørene i Mattilsynet har opplevd at situasjonen har forverret seg de siste årene. Budsjettene har blitt kuttet i siden 2004, men de ansatte peker særlig på ABE-reformen innført av Solberg-regjeringen i 2015 som et vendepunkt – der målet var såkalte «ostehøvelkutt». I tillegg kommer det langt flere varsler nå enn før (trolig på grunn av muligheten for å varsle på nett), og samtidig stilles det høyere krav til at alle tilsynsrapporter skal kunne ha høy nok kvalitet til å «holde i en rettssak».

Ved Mattilsynets avdeling i Telemark kan de ikke åpne nye tilsyn før de gamle er løst, og avdelingssjef Jan Egil Aronsen kaller det «en ekstraordinær situasjon» med lite folk.

En anonym ansatt sier til NRK at de må nedprioritere absolutt alt: – Vi har steder der vi har vært tidligere hvor dyrene er tynne, hvor dyrene står i sørpe og drit, hvor syke dyr ligger og dør i fellesbingene, hvor dyr ligger i sin egen saus og kreperer. Sånne steder hvor ingen ringer til veterinær når dyrene er syke, hvor dyrene spiser opp hverandres haler, hvor lammene er så tynne at de er i ferd med å dø. 

FRYKTER FOR ANSATTE: Amnesty International stenger kontorene sine i Hong Kong som følge av den nye sikkerhetsloven Kina fikk innført i fjor. Loven blir brukt til å undertrykke menneskerettighetsaktivister med anklager om blant annet subversjon, samarbeid med fremmede makter og terrorisme. – Loven gjør det i praksis umulig for menneskerettighets- organisasjoner å arbeide fritt i Hong Kong uten frykt for alvorlige represalier fra myndighetene. Hong Kong var lenge en ideell regional base for det internasjonale sivilsamfunnet, men nylige anslag mot lokale menneskerettighets- og fagforenings-grupper signaliserer at myndighetenes kampanje for å kvitte seg med alle opposisjonelle stemmer i byen, har blitt itnensivert, uttaler Amnestys styreleder Anjhula Mya Singh Bais.