SER IKKE PROBLEMET: Fredag bekrefter Fremskrittspartiet at de velger å ta i bruk valgkamp-pengene på til sammen 250 000 kroner som de har mottatt fra foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier». Onsdag beskrev Filter Nyheter hvordan foreningen ikke vil oppgi hvem som står bak donasjonene, selv om hovedregelen i partiloven er at ingen givere skal være anonyme.

«Underlig at det lages en stor sak om dette bidraget», skriver Frps generalsekretær Finn Egil Holm, som mener bidraget er innenfor loven.

Torsdag besluttet Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti at de ville betale tilbake donasjonene på 250 000 kroner hver som de hadde mottatt av foreningen. Det skjedde blant annet etter kritiske uttalelser fra Partilovnemndas leder Eivind Smith.

Nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik kommenterer fredag: «Alle de andre høyrepartiene ser ut til å ha forstått det dypt problematiske ved å ta imot penger der giverne er hemmelige. At Fremskrittspartiet ikke forstår det, er svært uheldig.» Les siste nytt i saken her.

KRAV OM NULLUTSLIPP: Oljefondet må kreve nullutslipp fra selskaper det skal investere i for å redusere risikoen for å gå med tap. Det mener ekspertgruppen som har sett på hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Lederen for ekspertgruppen, Martin Skancke, sa fredag at klimarisiko er en vesentlig risiko for fondet og må gjenspeiles i forvaltningen av det.

I tillegg til at Norges Bank bør ha et overordnet mål om nullutslipp fra selskapene som oljefondet investerer i, anbefaler ekspertgruppen at Norges Bank gjennom eierskapsarbeid påvirker selskapenes atferd og arbeider for å gjøre rapportering om klimarisiko bedre.

Norges Bank bør også utarbeide et sett med prinsipper for å håndtere klimarisiko i oljefondet. Ekspertgruppen har arbeidet siden februar og leverte fredag sin rapport til finansminister Jan Tore Sanner (H).

HEGEMONIET VAKLER: «Afghanistan er den største utenrikspolitiske katastrofen siden Suez», Tom Tugendhat, leder av utenrikskomitéen i det britiske Underhuset, tidligere denne uken. Suez-krisen i 1956 representerer for mange det endelige sluttpunktet for Det britiske imperiet.

Washington Post at krisen i Afghanistan understreker at USAs posisjon i verden er i endring. 

Afghanistan kan få allierte til å tvile på USAs forpliktelser ellers i verden, . The Post viser til hvordan den raske uttrekningen har vakt sterke reaksjoner blant USAs allierte i NATO og EU, som over mange år har bidratt militært i Afghanistan og nå vitner i vantro hvordan innsatsen har vært forgjeves. Avisen gjengir blant annet kritiske uttalelser fra Norbert Röttgen, leder av utenrikskomitéen i Det tyske parlamentet.

Til sa Röttgen at USAs tidlige uttrekning var en «alvorlig og vidtrekkende feilberegning av den sittende administrasjonen» som har gjort «grunnleggende skade på Vestens politiske og moralske kredibilitet.» 

USAs president Joe Biden annonserte i februar at  i diplomatiet og utenrikspolitikken. Nå stiller flere spørsmål ved hvor sant det er. I et essay i skriver statsviter Francis Fukuyama at USAs tilbakegang globalt kommer av politisk splittelse på hjemmebane som går forut for Afghanistan-krisen.

Biden-administrasjonen kan i årene fremover komme til å fokusere kreftene på å løse innenrikspolitiske utfordringer og på å  militære, økonomiske og politiske innflytelse.