SISTE: Gjenopptakelseskommisjonen gjenåpner straffesaken mot Viggo Kristiansen, som i 2002 ble dømt til 21 års forvaring for voldtekt og drap på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand. Tre av fem kommisjonsmedlemmer ønsket gjenopptakelse, melder VG – kommisjonens leder Siv Hallgren skal være blant dem som ikke ville gjenoppta saken.

«På telefon fra Ila fengsel forteller Kristiansen at han ser frem til en ny rettssak hvor han vil føre bevis for at han ikke var med på barnedrapene», heter det i en pressemelding fra advokaten. Foreldrene til ofrene sier i en uttalelse at de «har tillit til at rettssystemet behandler alle straffesaker på en god og rettferdig måte». Også Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekt og drap – han ble løslatt etter å ha sonet 19 år i 2016.

«NAIVE FJOLS»: Representanter fra SV og Rødt reagerer kraftig etter NRKs artikkel om at også boligutleiere med omsetningssvikt på over 30 prosent mottar koronastøtte fra staten – et flertall i Stortinget åpnet i fjor vår for å dekke renter og faste utgifter som strøm, vann og kloakk for utleiere som sliter med å leie ut under epidemien.

Kompensasjonsordningen gjelder «hele næringslivet vårt», poengterer næringsminister Iselin Nybø (V), mens BN Bank-direktør Endre Jo Reite advarer mot at dette kan være med på å holde leiepriser oppe og hindre at flere bruktboliger kommer til salgs.

– Det fremstår jo som om stortingsflertallet er naive fjols som altså gir milliarder i støtte uten noen som helst krav tilbake, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes – han vil fremme forslag som sikrer at utleieprisene senkes for både private og bedrifter, mens SVs Torgeir Knag Fylkesnes nå vil «utestenge boligsektoren fra hele ordningen».

«LITT FEIL»: Apropos hva flertallet har bestemt,  Erna Solberg (H) nå nettopp på Stortinget for å forklare hvorfor 25 gedigne konserner har mottatt 29 prosent av all koronakrisestøtte i Norge:

– Det er åpenbart at de følger de kriteriene som Stortinget har lagt. I kompromisset i Stortinget økte vi grensa på toppen. Regjeringen foreslo en noe lavere grense enn det som ble resultatet. Det betyr at vi opprinnelig mente at de største konsernene skulle få litt mindre, at de skulle ta litt mer av regningen selv, sier Solberg til Klassekampen.

Hun er ikke fremmed for å senke maksgrensa for hvor mye et konsern kan få utdelt, men poengterer også at disse selskapene sysselsetter svært mange: – Det blir litt feil å sammenlikne den lille bedriften med to ansatte med et konsern som kanskje har seks, sju eller åtte tusen ansatte, og så si at det er urettferdig at de får mer enn de små.

«UNFRIEND AUSTRALIA»: Australske myndigheter pålegger i et nytt lovutkast Facebook å betale for nyheter selskapet distribuerer og tjener penger på, men  fra Mark Zuckerberg og co: Australske innbyggere har ikke lenger mulighet til å publisere nyhetsartikler på Facebook, samtidig som de har fått blokkert tilgangen til både australske og internasjonale nyhetsmedier på plattformen. Også Facebook-brukere utenfor Australia har mistet muligheten til å følge australske nyhetsmedier eller dele artikler fra disse.

Teknologigiganten Google har tidligere stått på Facebooks side i dragkampen med australske myndigheter, men har de siste dagene signert betalingsavtaler med tre australske medieselskaper. Bataljen har bakgrunn i undersøkelser som viser at 81 av 100 australske dollar som brukes på digital markedsføring i landet, tilfaller Google og Facebook. Det skjer samtidig som tradisjonelle medier sliter økonomisk, men spesielt Facebook har poengtert at de gjennom spredning av nyhetsinnhold har bidratt til inntektsøkning hos medieselskapene.

Facebooks omfattende blokkeringskampanje kom bare timer etter at Google gikk med på å betale Rupert Murdochs selskap NewsCorp for muligheten til å dele nyheter. Australias statsminister Scott Morrison mener Zuckerberg og Facebook opptrer «arrogant» og «skuffende». – Jeg er regelmessig i kontakt med andre lands ledere om disse problemstillingene. Vi lar oss enkelt sagt ikke skremme, advarer Morrison. Flere frykter nå at tomrommet etter seriøse nyhetsmedier i australske nyhetsfeeder kommer til fylles av innhold fra «alternative» nyhetskilder med et diskutabelt forhold til fakta og hang til substansløse konspirasjonsteorier.