GENERALER FOR DEMOKRATI SVEKKER TRUMP:  Forsvarssjefen i USA, Mark Milley, skal ha vurdert å gå av natten etter at han ble en del av president Trumps fascistoide PR-stunt i Washington i forrige uke, da Det hvite hus sørget for at fredelige demonstranter ble angrepet med tåregass og gummikuler. I går beklaget Milley i en oppsiktsvekkende video at han var tilstede da Trump poserte for mediene. (Bildene av forsvarssjefen, ikledd uniform, bidro sammen med bruk av Nasjonalgarden til en situasjon der politiinnsatsen framsto som fullstendig militarisert).
Samme dag skal imidlertid Milley, i likhet med forsvarsminister Mark Esper, ha vært med på å forhindre at Trump faktisk tok i bruk opprørsbestemmelsen i loven som under ekstreme forhold gir presidenten lov til å sette inn militæret mot egne borgere. Det skjedde på et møte der Trump skal ha uttalt at de gjerne måtte sende ti tusen soldater ut i hovedstadsgatene. Milleys beklagelse føyer seg til en rekke av militære profiler som de siste dagene har signalisert at de ikke vil akseptere presidentens forsøk på å misbruke soldater til egen politisk vinning.
    Trump har heller ikke folket med seg i håndteringen av demonstrasjonene og debatten rundt diskriminering, politivold og rasisme. New York Times poengterer at også et flertall av amerikanere som regner seg som konservative mener at demonstrantene til dels har grunn til å være sinte, og nesten halvparten av republikanske velgere ser drapet på George Floyd som et eksempel på et utstrakt problem i politiet. (Spør man unge republikanere, er tallet enda høyere).  «Selv om Trump har en lang historie med tonedøve kommentarer om rase, inkludert uttalelser de aller fleste ser som rasistiske, har han aldri framstått mer isolert i et så politisk og sosialt dominerende øyeblikk for landet», skriver avisa.

KRISE I KRISEN: Det har igjen brutt ut store opptøyer i byer i hele Libanon, etter at valutaen i landet kollapset denne uka og utløste panikk og raseri mot myndighetene. I Beirut var sentralbanken i går kvaeld blant bygningene som ble angrepet, og store sikkerhetsstyrker har utvidet barrikadene ved statsministerens kontor. Flere veier i landet var stengt av brennende barrikader. Libanons økonomiske krise har pågått lenge før koronapandemien, men effekten av den har gjort situasjonen kritisk. Verdensbanken hadde i utgangspunktet anslått andelen fattige i Libanon til nær 50 prosent i år. Men etter at matvarepriser har skutt i været i kjølvannet av masseoppsigelser og konkurser de siste månedene, kan andelen som trenger bistand være nær 75 prosent, skriver CNN. Den sittende statsministeren i Libanon, Hassan Diab, har bare vært med roret i drøye tre måneder, men demonstrantene mener han ikke har gjort nok for å berge økonomien.

EN FJERDEDEL SKRELT BORT: Ferske tall fra britenes statistikkbyrå viser at månedlig brutto nasjonalprodukt i Storbritannia i april, den første måneden der effekten av stengingen av mye av samfunnet inn for fullt. (Sammenlignet med februar var nedgangen 25 prosent). Det er den desidert største nedgangen i britisk økonomi man kjenner til. The Guardian beskriver det som at økonomien «gikk utfor stupet» i koronakrisen og at det blir en svært lang vei tilbake. BNP økte trolig i mai som følge av gradvise lettelser i restriksjonene, men bedringene er svært små sammenlignet med nedturen.