Loading
BALLADEN OM HELGHEIM: Alle involverte virker enige om at vrakingen av innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim fra førsteplassen på stortingslista i Buskerud Frp handler om en «by-mot-land»-konflikt heller enn politisk uenighet. Hovedpersonen selv gjestet Politisk kvarter på NRK tirsdag morgen, der han la vekt på at han hadde besøkt alle lokallag og deltatt på en lang rekke politiske møter (i motsetning til Morten Wold, som han sa).
Ifølge politisk redaktør i Drammens Tidende, Hege Breen Bakken, vokste «distriktsopprøret» i Buskerud Frp fram etter at nominasjonskomitéen innstilte folk fra Drammen på de tre øverste plassene på stortingslista (inkludert Helgheim på topp – totalt 7 av 14 på lista var drammensere).
Ifølge TV 2 skal lokallagene i utgangspunktet ha ønsket seg Helgheim øverst. Men benkeforslaget på Morten Wold, fremmet av lederen for Gol Frp, fikk likevel flertall. Så vidt vi kan se har Wold i liten grad deltatt i diskusjonene etterpå, annet enn uttalelser som «glad og takknemlig for støtten» og «vi er et parti som liker konkurranse» på lørdag (fra talerstolen uttrykte han visst bare avmålt glede – tidligere i år takket eks-journalisten nei til gjenvalg, men lot seg altså overtale til å fortsette).
Mandag ble det kjent at Helgheims støttespillere har startet en underskriftskampanje for å beholde ham på Stortinget. Selv om det er usikkert hvordan dette skal ordnes, har i skrivende stund over 3500 skrevet under. «Han er folkets klare favoritt og det Buskerud Frp nå har gjort vil skade partiet, hva i alle dager tenker dere på??», skrev kampanjeleder Mette Monsen, som også er studieleder i Time Frp i Rogland. Noen har også ymtet frampå med krav om et nytt nominasjonsmøte, ifølge NRK. – Det får være opp til andre å finne ut hva som kan og bør skje nå, sa Helgheim i radioen.
KRAKEN-NYTT: Forfatter Øyvind Strømmen har en fin gjennomgang av mytologien rundt det gigantiske sjøuhyret Kraken . Joda, slike eventyr er selvsagt blitt en del av dagens politiske virkelighet: Etter at advokat Sidney Powell sammenlignet de mange valgrelaterte søksmålene fra Trump-apparatet med en «Kraken» som skulle slippes fri og sette en stopper for Joe Biden som president, har emneknagger som #releasethekraken eller tilsvarende vokst seg store i sosiale medier.
Før helga ble Kraken nevnt nær i løpet av 48 timer, mens Facebook registrerte over én million interaksjoner over en tredagersperiode. Flere av påstandene i de to søksmålene som Powell hittil har offentliggjort, virker imidlertid å være basert på allerede falsifiserte teorier eller rene fantasier (som at den avdøde sosialistlederen Hugo Chavez skal ha hatt noe med teknologien i amerikanske valg å gjøre). Vi skriver litt mer om «Kraken»-støyen og forbindelsen til Qanon-fantasiene .
IKKE BEKREFTET GAL: Boris Johnson har kniven på strupen, men kommer til å ro i land en avtale med EU før Storbritannia forlater samarbeidet ved nyttår, tror Polly Toynbee, som er sikker på at det endelige resultatet vil opprøre mange av de mest innbitte brexit-tilhengerne. Men «selv om denne regjeringen er skammelig og uærlig, er det ikke bekreftet at den er gal», slår hun fast.
Regjeringen kommer ikke til å ta livet av britisk industri, landbruk, finansbransje eller fiskeri, skriver kommentatoren. Den vil ikke kutte politi- og sikkerhetssamarbeidet med Europa eller etablere en «hard» grense mellom Irland og Nord-Irland. Alt dette og mere til står på spill dersom landet forlater EU uten en avtale.
De såkalte faragistene i parlamentet kommer til å gå bananas over en hver form for suverenitetstap, men statsministeren har ikke noe valg og må stå i stormen, slår Toynbee fast: – Uansett så hardt han forsøker å skjule den ubehagelige sannheten, kommer Johnson til å signere en avtale.
INGEN «SUPERPROFITT»: Etter VGs avsløringer i det norske barnevernet i 2017, nedsatte regjeringen det såkalte Velferdstjenesteutvalget, som fikk i oppdrag å kartlegge pengestrømmer og foreslå løsninger for å sikre at offentlige penger faktisk brukes til velferd.
Nå har utvalget sett på 2018-regnskapene for 1213 kommersielle velferdsselskaper og konkludert med at fortjenesten hos disse ikke er urimelig: Disse selskapene mottok i overkant av 30 milliarder kroner fra det offentlige i det aktuelle året, hadde et samlet driftsresultat på 1,6 milliarder og et årsresultat etter skatt på 1,1 milliarder. Driftsmarginen var på 5,3 prosent, mens snittet for norske selskaper for øvrig lå på 5,7 prosent.
Utvalgt foreslår likevel større gjennomsiktighet når det gjelder eierskap: «Det må være mulig for skattebetalerne å vite hva pengene går til», sier utvalgslederen. Arbeiderpartiet mener det hele er en «konklusjon for å bekrefte regjeringens fortelling», mens næringsminister Iselin Nybø (V) sier følgende: – Etter hva jeg forstår har utvalget gått grundig til verks og funnet at det ikke er grunnlag for å si at det finnes utstrakt superprofitt i velferdstjenestene. Det er godt å høre.
