Midt i budsjettkrisen har to klimaforskere ved Cicero - Borgar Aamaas og Asbjørn Aaheim - publisert hver sine beregninger av hvordan både regjeringens statsbudsjett og de alternative budsjettene til de andre partiene slår ut som kutt i CO2-utslipp, altså slik posisjonene var før forhandlingene som nå offisielt er brutt.

Søylene nedenfor illustrerer hvor langt Høyre- og Frp-regjeringen står fra ambisjonene til samarbeidspartiene når det kommer til kampen mot global oppvarming.

Cicero-forskerne skriver:

«Når vi ser begge metodene under ett, så er klimavinnerne MDG, SV og Venstre. MDGs budsjett reduserer utslippene med om lag 750.000 tonn allerede i 2017. Både hos Venstre og SV øker effekten fra i underkant av 350.000 tonn i 2017 til over 1 million tonn når den fulle effekten av tiltakene slår til. Regjeringens budsjettforslag reduserer utslippene med 191.000 tonn i 2017, men store deler av denne reduksjonen spises opp av lavere årsavgift. Dermed blir den langsiktige effekten kun 54.000 tonn per år».

I den første modellen, som kanskje er den vanskeligste å snakke seg bort fra, er Miljøpartiet de grønne i en helt egen liga, mens KrF ligger mye nærmere regjeringen enn Venstre:

I modell nummer to - som ser på den langsiktige årlige effekten - ser overhodet ikke KrF ut som noe miljøparti, og framstår nesten like dårlige som Arbeiderpartiet til å kutte utslipp. Men de antatte kuttene til regjeringen og Sp er så små at de er vanskelige å få øye på i samme skala som SV, Venstre og ikke minst MDG.

Den sentrale forutsetningen bak de enorme utslagene er beregninger av prisfølsomhet, altså hvor mye mindre nordmenn forurenser gitt at det blir dyrere for enkeltpersoner og bedrifter. Aaheim har regnet på effekten av 23 tiltak, inkludert drivstoffavgifter, engangsavgiften, jernbanesatsing og økt kollektivtilbud.

(Redigering, 02.12 kl. 20: Tallene i det vi her har kalt modell 2 ble betydelig endret av Cicero etter første publisering, blant annet etter innvendinger fra MDG om tiltaksforslag som ikke var tatt med i beregningen. Endringen medførte at anslaget for MDG  ble mer enn doblet - fra én million tonn til over 2,7 millioner. De øvrige endringene var som følger: SV -152 000; Venstre -152 000; KrF -30 000; Ap +18 000; Sp + 14 000. Grafen viser de oppdaterte tallene, her ligger de gamle)

Det er viktig å huske at det er brukt ulike veier til målet i de to beregningene og at det er mye enklere å finne effekten for 2017 isolert sett enn fram i tid. Det er altså ikke en feiltasting at CO2-kuttet Høyre/FrP er oppført med i «modell 2» her bare er  tre prosent av MDGs forslag, åtte prosent av SVs, og ti prosent av Venstres.

Her er Ciceros presentasjon av alle tallene og forutsetningene som er lagt inn i modellene (pdf)

Uansett ser resultatet ganske stusselig ut opp mot de internasjonalt avtalte kuttene. For hvis Norge skal nå klimamålene gjennom tiltak i Norge, så må vi kutte 800 000 tonn CO2 fra transport og landbruk hvert år.