Loading
Det er store regionale forskjeller på hvor mye temperaturene øker i Europa. Norden, Sør-Spania og østeuropeiske land har merket sterkest oppvarming til nå. Mellomeuropeiske land langs Atlanterhavskysten, som Frankrike, Tyskland og Belgia, har merket minst til endringene. Funnene kommer frem i en undersøkelse gjort av Nettverk av datajournalister i Europa, EDJNet. Prosjektet heter «Europa en grad varmere».
EDJNet har analysert en million meteorologiske målinger fra det siste århundret. Dataene er utlevert fra European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECMWF).
Målingene viser at byer i Danmark, Romania, Baltikum og Finland allerede opplever at økningen i middeltemperatur tangerer FN-landenes 1,5-gradersmål i Parisavtalen fra 2015. En del byer opplever enn grisgrendte strøk i nærheten på grunn av byenes utforming og menneskelige aktivitet.
Målet tar utgangspunkt i at middeltemperaturen globalt ikke skal overstige 1,5 grader i forhold til hva de var i førindustriell tid, men FNs klimapanel vurderte allerede i fjor at det er .
Metoden journalistlagetnettverket har brukt heter «reanalyse», og går ut på å samle alt en vet fra ulike målinger (ballonger, satellitter og målestasjoner), og så fylle inn hullene med en værmodell av samme type som meteorologer bruker for å varsle været.
— Reanalyse er utfordrende, men blir raskt bedre, og ECMWF er kjent for å være blant de gode. Det kan godt være at noen av konklusjonene her må oppdateres etter hvert som beregningene våre blir enda bedre, men overordnet virker dette solid, sier partikkelfysiker og klimaforsker Bjørn Hallvard Samset ved Cicero senter for klimaforskning på forespørsel fra Filter Nyheter om å vurdere metoden.
Undersøkelsen tar for seg flere norske byer: Oslo, Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Bodø.
Målingene viser at de nordnorske byene er minst påvirket, deretter Vestlandet, hvor ingen av byene i undersøkelsen opplever mer enn én grads økning.
Byene på Sør- og Østlandet ligger over, med Oslo på topp med 1,14 graders økning i middeltemperatur det siste århundret.
For Kristiansand har snittemperaturen siden 2000 ligget én grad over snittet for det siste hundreåret, mens antallet varme dager gikk fra 1,3 i året til nær 4 dager i de samme periodene:
De værmessige konsekvensene av temperaturøkningen er lengre tørkeperioder, og heftigere nedbør når det først regner, såkalt «styrtregn». Årsaken er at jo varmere luften er, jo større evner har den til å holde på damp - helt til det altså øser ned.
Økonomiske og menneskelige konsekvenser av værutviklingen er større kostnader for forsikringsselskap og privatpersoner etter regnvær som havner i kjellere og andre steder vann ikke skal være. Kostnader som følge av flom var betydelig høyere i årene 2011 til 2015 og 2017 sammenliknet med tidligere år, ifølge statistikk fra . I varmeperioder øker dødeligheten. Et av tiltakene byer kan gjøre for å motvirke den spesifikke «by-oppvarmingen», eller «heat island»-effekten som det heter på engelsk, er å få ned lokale utslipp.
Her kan du selv søke opp resultatene for ulike land og byer:
