Loading
3. juledag 2024 havnet en politipatrulje på Klepp i Rogaland i en av de mest brutale skuddvekslingene norsk politi har vært involvert i.
Til sammen 52 skudd ble avfyrt mellom politiet og den 41 år gamle Geir Roald Hodne, som befant seg i passasjersetet på en bil politiet hadde stoppet da han plutselig begynte å skyte mot dem. I løpet av de neste minuttene skal han ha kommet ut av bilen og gått besluttsomt mot politimennene mens han fortsatte å avfyre skudd.
Da Hodne døde etter å ha blitt truffet ni ganger av statsmaktens prosjektiler, hadde han selv rukket å drepe den 25 år gamle politimannen Markus Botnen.
Litt over ett år senere konkluderte politiet med at Hodne hadde vært alvorlig psykisk syk, men også i en «radikaliseringsprosess til antistatlig ekstremisme».
Begrepet «antistatlig» brukes gjerne om konspirasjonsteorier som ikke har brodd mot den ene eller andre politiske retningen, men mot statsmakten som sådan. Det er ofte forestillinger om at staten er gjennomkorrupt, eller at den av hjemmesnekrede juridiske grunner mangler legitimitet.
Slike oppfatninger har de siste ti årene fått et enormt omfang på nett og i digitale kommunikasjonskanaler.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tror 41-åringen på Klepp hadde konsumert slike ideer over tid, og at det hadde eskalert høsten i forkant av skytehendelsen. Denne radikaliseringen kan ha spilt inn på det som skjedde, selv om det ikke er hold for å si at konspirasjonsteorier var en utløsende faktor for hendelsene i Klepp, mener PST.
PST advarer også om at antistatlige konspirasjonsteorier kan ha voldspotensial i årets åpne trusselvurdering. Den ble lagt fram tidligere denne måneden.
Det kan være vanskelig å tegne en klar grense mellom rare og uvanlige oppfatninger og det PST ser på som farlig – et problem som paradoksalt nok kan gi konspifolket vann på mølla og forsterke deres fiendebilde.
– Det er ikke forbudt å tro på konspirasjonsteorier, og de aller fleste av dem bryr ikke PST seg med. Men vi vil at folk skal vite at tunge, antistatlige konspirasjonsteorier i ytterste konsekvens kan ha et voldspotensial, utdyper seniorrådgiver Caroline Iwarsson i PSTs kontraterroravdeling overfor Filter Nyheter.
For mange som bærer på forestillinger av den antistatlige typen, er staten, «systemet» og myndighetsapparatet i seg selv selve fienden – gjerne omtalt som en ond elite av globalister, pedofile og satanister som handler på bekostning av befolkningen.
Går det for langt kan myndighetspersoner, for eksempel polititjenestepersoner, oppfattes som så truende at vold blir legitimt.
Tilhengerne av antistatlige konspirasjonsteorier er ofte eldre enn dem som roter seg inn i typiske høyre- eller venstreekstreme konspirasjonsteorier, og mange har negative, personlige opplevelser med myndighetspersoner eller andre representanter fra staten, ifølge PSTs trusselvurdering.
Algoritmestyrte sosiale medier dytter dem stadig lengre ned i kaninhullene når de først begynner å snuse på denne typen innhold. Samtidig er de på refleks negative til offisielle informasjonskilder, nyheter og forskning.
Iwarsson sier de potensielt farlige teoriene er de som blir så oppslukende at folk innretter hele livet sitt rundt dem, og at de forklarer alt man ser rundt seg i samfunnet.
– Forskere snakker om at konspiratorisk tenking kan være med på å gjøre deg kognitivt isolert. Det innebærer at du ikke klarer å høre på andre forklaringer eller alternativer til det man tror så hardt på. Det blir veldig svart-hvitt. Det er noe vi er bekymret for i en radikaliseringsprosess – at det hele tiden blir forsterket og forsterket, fordi du ikke er mottagelig for andre ting, sier hun.
Samtidig er det en voldsom delingsdynamikk i gruppene, der alt som skjer i verden kan brukes for å forsterke teoriene brukerne er opptatt av.
– De måker på med informasjon som anses som bevis på at ideene de tror på stemmer. De deler for eksempel en lenke fra et vanlig medium, og forklarer det inn i kontekst av konspirasjonen. Når du kommer veldig langt ut i disse teoriene, sitter du igjen med en voldsom demonisering av fienden. Når fienden blir ond, blir den også så farlig at vold kan bli et legitimt middel for å forsvare seg, sier Iwarsson.
Politiet er tilbakeholdne med å utbrodere hva slags antistatlige konspirasjonsteorier de ser mest av i Norge i dag. Det skyldes blant annet at konspirasjonsteoriene utvikler seg i et hurtig tempo, tilpasser seg nyhetsbildet og tar opp i seg nye elementer, enten de kommer fra dagsaktuelle hendelser, kriger som oppstår eller økonomiske nedgangstider.
Avsløringen av Epstein-dokumentene og kriminelt samrøre og kameraderi mellom maktmennesker og økonomiske eliter, er eksempel på nyheter som forsterker miljøenes overbevisning om at de har hatt rett.
I trusselvurderingen skiller politiet likevel ut to hovedgrupper. Den ene er konspirasjonsteorier om «dypstaten» – myndigheter og samfunnstopper som jobber for et hemmelig nettverk eller en skjult elite som ønsker å ta over makten i verden.
Den andre er «suverene borgere», et internasjonalt fenomen som har spredd seg til Norge og andre land fra USA. De har forestillinger om at deres personlige frihet er absolutt og ikke begrenset av allmennhetens interesse.
Det gir dem anledning til å ikke anerkjenne statsmakten – slik som mannen i Sør-Norge som i flere år har lagt ut video på sosiale medier der han forklarer politifolk hvorfor han mener han ikke behøver førerkort eller gyldige registreringsskilter selv om han kjører bil på norske veier.
Han har nemlig aldri inngått noen «kontrakt» med den norske staten, som han sier.
«Verdenserklæringene er en samfunnskontrakt som er bindende juridisk og åndelig. Veitrafikklover/ forskrifter trumfer ikke Verdenserklæringer/ traktater», skriver mannen til Filter Nyheter når vi ber ham om å oppsummere sine oppfatninger.
Han vil at Filter Nyheter skal se alle hans videoer for å sette oss tilstrekkelig inn i hans verdensanskuelse, før han går med på å svare på våre spørsmål. Det dreier seg om rundt 400 videoer, bare på Facebook.
Mannen skriver likevel noen linjer, der han gir uttrykk for at det høye skattetrykket og den obligatoriske skolegangen i Norge gjør befolkningen til «slaver», viser til menneskerettighetenes formulering om at alle mennesker er født frie, og framstiller sin bilkjøring som en form for aktivisme som gjør at Staten «umulig kan fortsette å se en annen vei». Han nevner også pengesystemet, der verken trykte eller digitale penger ifølge ham har noen verdi, som en del av «bedraget».
Et annet eksempel på «suverene borgere» i Norge er kvinnen på Østlandet som for noen år siden skapte overskrifter da hun med brask og bram «leverte inn» sitt norske personnummer til kommunen, erklærte sin urbane eneboligtomt for selvstendig stat å være, og et stort antall likesinnede møtte opp for å demonstrere da politiet ville kaste henne ut for ikke å ha betalt renter og avdrag på huslånet.
Kvinnen hadde blant annet bakgrunn som aksjonist mot svineinfluensavaksinen som helsemyndighetene tilbød i 2009 – nettopp vaksinemotstand er en av de sentrale inngangsportalene til både «suverene borgere»-bevegelsen, konspirasjoner om dypstaten, og andre oppfatninger som PST frykter i verste fall kan radikalisere folk.
Det betyr ikke at miljøene som er preget av antistatlige konspirasjonsteorier er en homogen masse. Teoriene kan, etter det Filter Nyheter erfarer, forene:
Covid-pandemien var nitroglyserin på konspi-tanken – slik Epstein-dokumentene kan vise seg å bli det i år.
– Det har alltid vært ulike konspirasjonsmiljøer. Noen har trodd på flat jord, andre har kanskje vært mot 5G-nettet. Det vi observerte under pandemien var at konspirasjonsteorier om covid kom nærmest som en salatdressing over alle disse gruppene, og bandt dem sammen. I noe av dette oppsto det veldig store, globale, altoppslukne teorier, og det var da vi så at det fikk en radikaliserende effekt, sier Iwarsson.
Forestillingene som preger avarten av anstistatlige konspirasjonsmiljøer som PST kaller «suverene borgere», har sin opprinnelse i den såkalte Sovereign Citizen-bevegelsen i USA og Freeman of the Land-bevegelsen i Canada. Der kan den spores tilbake til 70-tallets ytre høyre-grupper og militser, men har i dag medlemmer fra ulike etniske grupper, deriblant et betydelig antall afroamerikanere.
Dette er miljøer som mener at staten mangler legitimt grunnlag for å utøve sin makt, at lover og regler egentlig bare er maktmidler til å krenke en borgers suverenitet og frihet, og at de derfor mener de at de kan definere seg ut av det.
Slike personer ender gjerne med å fundamentalt avvise hele det politiske og juridiske systemet rundt dem.
En særtysk versjon, der man henger seg opp i spissfindigheter ved avviklingen av det gamle keiserriket, har manifestert seg i den såkalte riksborgerbevegelsen.
Den ble for alvor kjent over da tysk politi i 2022 rullet opp storstilte kupp-planer og arresterte 25 personer, deriblant flere politifolk og militært ansatte.
– Vi har sett, særlig i andre land, men også i Norge, at tro på den suvereniteten og at man er en suveren borger kan føre til at man bruker vold. Hvis politiet for eksempel ønsker å sjekke ID-kortet ditt, kan det oppleves så truende overfor det man tror på at vold kan bli legitimt.Det har vært sett tendenser til det i Norge, og vi har personer her i landet som hevder at de er suverene borgere, sier Iwarsson.
Samtidig er det et utviklingstrekk at enkelte blir motivert av sine antistatlige overbevisninger sine til å bedrive det politiet kalle «militant prepping» – altså at de forbereder seg på et sivilisasjonskollaps, svikt i sentrale samfunnsfunksjoner eller en alvorlig unntakstilstand ved å lagre våpen og ammunisjon i tillegg til vannkannene, hermetikken og lommelyktene myndighetene mener alle norske husstander bør ha i skapet.
«Etter vår vurdering kan kapasitetsbygging og militant prepping forsterke en radikaliseringsprosess, ettersom det kan styrke kombinasjonen av å ha både kapasiteten til og intensjonen om å gjennomføre en politisk motivert voldshandling», skriver PST i trusselvurderingen.
Samtidig mener PST at antistatlige overbevisninger kan bli forvekslet med vrangforestillinger og at alvorlighetsgraden og voldspotensialet i de ekstreme overbevisningene kan bli underkommunisert og misforstått.
Kombinasjonen av antistatlig ekstremisme og andre sårbarhetsfaktorer, som psykisk uhelse, kan sameksistere og forsterke voldsrisikoen.
– Vi ønsker ikke å blåse dette ut av alle proporsjoner, men er opptatt av å nå befolkningen i stort, for å få frem at det også kan være et voldselement til stede i noen av disse retningene, sier Iwarsson.
