Ukas buzzord nettnøytralitet er i prinsippet like grått og kjedelig som det høres ut. Likevel skaper det flammende debatt, for ikke å si digitalt opprør, både på den andre siden av Atlanteren og blant aktivister i Norge.

Beklager: Det handler om intrikate reguleringer. De potensielle konsekvensene av å fjerne reglene er imidlertid ikke noe å gjespe av. For de sinteste aktivistene ligger både organiserings- og opprørsmuligheter som den arabiske våren, sensur og innovasjon i potten. Motparten mener det er skremselspropaganda og sprøyt.

Først og fremst:

Hva er nettnøytralitet?

Hensikten med nettnøytralitet er å holde internettets infrastruktur, som for eksempel båndbredde, åpent og rettferdig. Det innebærer i dag at (OBS: fantasi-eksempel) hvis det tar mye lengre tid å laste inn nyheter fra Dagbladet enn VG, så er det strengt tatt Dagbladet sin feil, for eksempel fordi de bruker altfor svære bilder. Det skyldes ikke at Telenor har bestemt at nyhetene fra Dagbladet skal lastes saktere enn VGs fordi VG betaler mer.

Slik har praksisen vært siden internettets begynnelse.

… MEN

14. desember stemte forvaltningsorganet for telekommunikasjon i USA, FCC - du kan se på dem som et slags konkurransetilsyn for internett - for å fjerne reguleringene som sikrer et nøytralt internett. (Den norske versjonen av FCC er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, det som fram til 2014 het Post- og teletilsynet).

Se for deg at folk med bredbåndsabonnement hos Get opplevde at Netflix' Stranger Things lastet mye tregere enn Gets egen online filmleiebutikk.

Er det et problem?

Vel, reguleringen om et nøytralt internett, som FCC nå vil fjerne, er bare to år gammel. Den var en av president Barack Obamas seire i 2015. Var nå internett ødelagt før det, egentlig?

Uansett: Internett-aktivister, IT-eksperter og andre frykter at det fører til at pengesterke konsern får kjøre i venstrefila på internettets motorvei, mens andre, oppstartsselskaper og andre som har lyst til å være med på racet, blir henvist til krabbefeltet. Oppstartselskaper som ikke har fet lommebok frykter deres tjenester vil henvises til lastetid-mareritt for forbrukerne. Kjenner du det klø i tålmodigheten?

Hvilken bil ville du satt pengene dine på?

Dette kan bli problematisk for innovasjon, pressefrihet og konkurranse, sier motstemmene. World Wide Webs far Tim Berners Lee er blant dem som har . I norsk sammenheng: 

Til og med De fire store (nei, vi snakker ikke om Jonas Lie og Aleksander Kielland), har erklært  men får også kritikk for å . Google er ikke mer rettvis enn at selskapet for sju år siden signerte en avtale med den amerikanske telegiganten Verizon som skulle «sikre nettnøytralitet», men unnlot å omtale mobilnettet - til sterke protester, blant annet fra Facebook (selskapet som og innhold i sitt gigantiske økosystem som det passer dem).  

Forkjemperne for opphevingen blåser av spådommene om pressefrihetens og konkurransens armageddon. Toppledelsen i kabel-TV-giganten Comcast bedyrer at de slett ikke har tenkt å favorisere enkeltselskaper eller strupe det de ikke liker. Tilbake i 2007 ble selskapet imidlertid straffet med bøter for å bli for fildelingstjensten BitTorrent - selv om de fortsatt hevder sin uskyld.

Senatet har også gjort det klart at det ikke vil godta slik forskjellsbehandling. Opphevingen av reglene må gjøres for å få opp investering i infrastruktur og utbygging av nettverket, mener tilhengerne av FCCs avgjørelse. Reglene slik de er nå, er så strenge at «alt» blir sett på som regelbrudd, og er i tillegg så omfattende at de ødelegger investeringsvilje, ifølge dem. Hvem vil investere i noe de frykter blir klubba ned på grunn av en paragraf?

OBS! Her er det viktig å huske på at i flere stater i USA er det både elendig internetthastighet og i tillegg er det langt færre amerikanere med nettforbindelse enn her i Norge. Nettopp kvaliteten på bredbånd er et viktig parameter for innovasjonspotensiale og global konkurranseevne for et land. Alle nasjoner vil stå på toppen - eller så nært som mulig - i den digitaliserte og robotiserte framtida, og posisjoneringskampen foregår for fullt.

Det er også greit å ha i bakhodet at kampen for og imot denne reguleringen har delt seg mellom de politiske leirene i USA, hvor kløften bare blir dypere og dypere.

Det gir seg utslag som disse, her en tweet fra lederen for nettnøytralitets-kampanjen «Battle for the internet« Evan Greer:

Protestene har vært mange, både virtuelt og i det virkelige livet. «Battle for the Internet»-kampanjen bombarderer Kongressen med krav om å avvise FCCs endring. Andre kampanjer retterer seg mot nettleverandørene:

Hva betyr det for deg?

Debatten om et nøytralt internett er ikke ukjent her til lands heller. I 2007 ønsket til sine tjenester. Norge har hatt regler for nettnøytralitet siden 2009, og EU kom fram til at det var slik de ville ha det i 2015.

Så hvorfor skal du bry deg om at kabelselskapene i USA kan gjøre livet dyrt og surt for små bedrifter og vanlige folk i Amerika?

Grunnen til at det som skjer i USA er viktig for oss i Norge - og resten av verden - er at mange av selskapene som har invadert livet ditt de siste årene - Facebook, Snapchat, Instagram for å nevne noen - nettopp var slike små oppstartsselskap som startet livet i Silicon Valley i California. Hvis barnedødeligheten blant disse selskapene skyter i været med et potensielt fordelsstyrt internett i USA - så påvirker det hvem som har mulighet til å bli ditt «nye» Facebook. Først og fremst påvirker det kanskje hvilket land det vil komme fra, om Silicon Valley i California mister sin posisjon som innovasjonsmotor i tech-industrien.

Dette handler ikke bare om underholdning. Sosiale medier var et mektig verktøy under den arabiske våren. Andrew McDiarmid, en analytiker ved Center for Democracy and Technology mener slik mobilisering hvis amerikanske myndigheter ikke står på barrikadene for et nøytralt nett.

Det kan også gjøre at folk over hele verden får mindre tilgang og kjennskap til vitenskapelig forskning, frykter noen: (PLOS), en USA-basert forskningsformidlings-organisasjon som fremmer fri tilgang til vitenskap, har ropt varsko. Det at internett-leverandører kan sortere trafikk basert på innhold, avsender og mottaker, åpner døren for at bedrifter og myndigheter i stor grad kan hindre tilgang til vitenskapelig informasjon de ikke liker, over hele verden.