Loading
Tilhører du den halvparten av befolkningen i Norge som bruker strømmetjenester daglig?
Hvis du er som den gjennomsnittlige videostrømmer i relativt ung alder (under 44 år, vi er da rause), så strømmer du omtrent 50 minutter film eller serier om dagen (SSB).
Det blir seks og en halv time i uka det, 338 timer i året.
Sannsynligheten er stor for at det skjer på Netflix, den mest brukte populære strømmetjenesten her til lands ifølge Telenor. 43 prosent av oss bruker den ukentlig, ifølge en undersøkelse gjort av Kantar Media.
Har du fått høre at videogiganten herper ditt personlige klimaavtrykk? For eksempel gjennom Dagbladets artikkel med tittelen «den ukjente klimaverstingen» tidligere denne måneden? «Hver gang du strømmer serier er du med på å øke utslippene av CO₂», skriver avisa.
Vi går ut fra at det plager deg.
Disse 50 minuttene med serietitting på Netflix tilsvarer i såfall et CO2-utslipp tilsvarende 15 biffmiddager eller nær 50 mil i en ny bensinbil i året. Dagbladet siterer den danske avisa , som har fått professorer på Danmarks tekniske universitet DTU til å regne på hva strømmingen gjør med danskenes klimaavtrykk.
Filter Nyheter ble nysgjerrige på tallene som kårer din svakhet for Norsemen og Americans på søndagskveldene til ditt skjulte klimasluk. For ikke å si Norges ukjente klimasluk, all den tid Netflix har over 1 million abonnenter i Norge. Så vi spurte danskene om å få tallene bak regnestykket, for å omregne det til norske forhold.
Julegave: Det er ikke så galt som Dagbladet skal ha det til!
Du kan kose deg med Kurt Russells «The Christmas Chronicles» i romjula med relativt god klimasamvittighet.
I løpet av den timen og de 44 minuttene filmen varer har du bidratt til 15,5 gram utslipp av CO2.
Det er omtrent like mye som innholdet i en gasspatron til en luftpistol.
De danske teknologene har regnet seg fram til at én time med Netflix-strømming i HD-kvalitet bruker 0,645 kilowattimer med strøm, datasenter, distribusjon til hjemmet ditt og wifi-bruk inkludert.
Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) anslår at CO2-utslippet fra norsk kraftproduksjon lå på i fjor. Danskene ligger til sammenlikning på 281 gram CO2 per kilowattime:
Ser du 50 minutter Netflix om dagen hele året betyr det et utslipp på 3,2 kilo CO2. Det tilsvarer klimautslippet til en drøy kilo norskprodusert svinekjøtt () - eventuelt seks middager med svinekam i året (og det er, hvis du ikke har fått det med deg, mye mer klimavennlig enn biff).
Netflix har fått en god del negativ oppmerksomhet de siste årene for at de er slappe sammenliknet med konkurrentene i å omstille seg til en grønn drift. Greenpeace ga ved inngangen til 2017 ut en rapport som viste at selskapet var mye slappere enn konkurrenten Youtube i å drifte på grønn energi:
Den var bare på 17 prosent, mot Youtubes 56 prosent. Netflix brukte dobbelt så mye av utslippsverstingen kull som Youtube. HBO var ikke noe bedre. Siden har techgigantene jobbet hardt for å etablere datasentre drevet på grønn energi.
Netflix' datasenterpartner Amazon melder at de .
Det er bare det, at all Netflix-strømmingen fra norske kunder stort sett foregår med norsk strøm.
Telenor inngikk en avtale med Netflix i 2014. Strømmegigantens serier og filmer ble flyttet nærmere Telenors nett, til servere i Oslo. Absolutt alt innholdet på tjenesten er lagret der. Hensikten for Netflix er å levere seriene raskere og i stabilt bedre kvalitet til kundene sine. Telenor unngår med dette flaskehalser som kunne oppstå når de norske Netflix-kundene satt seg ned om kvelden og alle samtidig ville strømme fra Netflix' servere i utlandet.
Nå er det ikke slik at absolutt ingen av Netflix’ servere i utlandet noen gang må jobbe når du skal se Norsemen. Regnestykket er et røft estimat med opptil flere ukjente, men dette er så nært vi kommer.
Derfor er klimaavtrykket til norske Netflix-brukere ikke så gale som, la oss si, polske Netflix-fans. Det kommer av at klimatoppmøtets hjemland huser 19 av Europas 20 mest forurensende kullkraftverk.
Ja vel! NRK er, sammen med Netflix, den mest populære strømmekanalen i landet. 39 prosent bruker den ukentlig, ifølge undersøkelsen fra Kantar.
Vi kontaktet NRK også, og fikk bekreftet at de også har servere stående hos de ulike leverandørene som Altibox, Get og så videre, i Norge. Ifølge Rikskringkasteren bruker du bare 1 gigabyte på å strømme Gullrekka i én time, en tredjedel av Netflix’ databruk. Årsaken er at NRK HD-kvalitet er lavere enn Netflix, ifølge Andreas Munkelien, avdelingsleder for innovasjon og utvikling i NRK.
Det vil si at 50 minutt med gullrekka forårsaker «minimale» 2,9 gram CO2-utslipp. 50 minutt med NRK-strømming hver dag hele året tilsvarer en kilo CO2 - eller en pakke med skivet bacon.
Vi har spurt Telenor hvor mye data Netflix drar på ett år, men det vil de ikke ut med. Det de kan si er at over 20 prosent av all trafikken i Telenors trafikk er serier, film og underholdning fra Netflix i «tv»-tiden på kveldene. Internettselskapet sier også at de ikke har «full innsikt» i «detaljer rundt strømforbruk på våre datasentre», og de vil i alle fall ikke si noe om hvorvidt de fakturerer Netflix for strømbruken, eller om Telenor betaler den selv. Detaljer i avtalen er hemmelig.
NRK hadde imidlertid ingen problemer med å fortelle hvor mye data NRK-fansen strømmer i året:
Mellom 300 og 330 petabyte i 2018, anslår kanalen. Altså opp mot 330 millioner gigabyte.
De er sikre på at tallet vil øke til neste år. NRK forteller at de betaler nettleverandørene etter mengden data kanalen trekker. Dette inkluderer både video, nettrafikk og podcaster, men Munkelien sier videostrømmingen står for det aller, aller meste.
Omregnet i klimautslipp blir det drøyt 1107 tonn CO2 i året på nordmenns NRK-strømming.
Det tilsvarer tusen
All den tid Netflix er like populært, tar mest av Telenors trafikk i «prime-time» TV-tid, og er tre ganger så dataintensiv som NRK i HD, er det nærliggende å tro at Netflix' norske kunder trolig forårsaker tre ganger så mye utslipp som NRK - men vi får altså ikke vite data-mengden Netflix trekker.
Det er bare en ting som ødelegger klimaprofilen til strømmeselskapene.
Det er nemlig slik at Norge er med i en EU-ordning der bedrifter, også utenlands, kan betale for å merke sitt strømforbruk grønt. Det kalles «opprinnelsesgarantier», og ligner litt på kvotehandel. Man kan kjøpe seg til «mindre utslipp»
Store deler av vår fornybare strøm er kjøpt av for det meste utenlandske bedrifter. Dermed er norske kunder som ikke har kjøpt garantier svartere på papiret enn i virkeligheten. 57 prosent fossil, faktisk. Det betyr at en kilowattime på papiret ikke er grønnere i Norge enn det globale gjennomsnittet - 531 gram CO2 utslipp, .
NRK kjøper ikke opprinnelsesgarantier.
Hvis man skal ta EU-systemet på alvor, og det mener NVE at vi skal, så ser statskanalens strømmeutslipp ganske annerledes ut:
37 653 tonn CO2.
Det er på linje med det norske bønder har spart verden for de siste 18 årene ved å installere gårdsvarmeanlegg, ifølge .
Så hva med Netflix? De kjøper opprinnelsesgarantier og tilsvarende kvotekjøp for å kompensere for all strøm de bruker på disse «mellomlagringserverne» rundt om i verden.
At klimaavtrykket fra norske kunders videostrømming ikke er så skrekkinngytende, vil imidlertid ikke si at videostrømmingen er uproblematisk. Inntil Telenor inngikk avtalen med Netflix for fire år siden var internettleverandøren ganske sure for at videogiganten kom og herpet nettkapasiteten deres.
Med over 300 millioner brukere på verdensbasis har Netflix blitt det enkeltselskapet som eter mest av internett i verden i dag, ifølge en fersk rapport ().
Trenden er at video tar større andeler av all trafikk som går gjennom bredbåndsnettet. Youtube kommer som en god nummer to. I fjor stod video for rundt 70 prosent av all trafikken i Telenors nett totalt.
Danskene opplever nå at teknologigigantene Apple, Facebook og Google etablerer seg i seks store datasentre med en strømkapasitet på 7 terrawattimer. Ifølge vil gigantene i 2030 legge beslag på ikke mindre enn 62,5 prosent av strømproduksjonen fra de tre nye, store havvindmølleparkene som ble avtalt i det danske energiforliket.
Kort fortalt: Videostrømming er et energisluk.
Energi er noe vi alle trenger, mer og mer av, i tillegg til at vi er nødt til å fase ut fossile energikilder. Internett står for like store klimagassutslipp som flytrafikken globalt (2 prosent).
Og det fortsetter å vokse, fordi alle duppedingsene våre også skal ha internett. I 2025 vil en femdel av all energi i verden gå med til internett, ifølge en fra svenske Anders S.G. Andrae ved Huawei Technologies.
Forskere frykter internett med denne voksetakten vil stå for klimautslipp på størrelse med USAs utslipp i 2040.
Andrae kaller det «».
Litta malurt i gløggen der.
