
Det viktigste som skjedde mens du sov
Krigen i Midtøsten

BENJAMIN NETANYAHU skal ha sagt seg villig til å begrense et angrep på Iran til militære mål. Overfor USAs president Joe Biden skal Netanyahu ha foreslått at landet lar både oljeproduksjon og atomanlegg være i fred ved gjengjeldelsen av Irans siste missilangrep. På den måten kan Israels statsminister unngå både en ytterligere eskalering av krigen i Midtøsten og galopperende energipriser, samt et økt behov for amerikansk militær bistand – ingen av delene står høyt på Bidens ønskeliste i innspurten til presidentvalget.
Netanyahus moderate linje skal ha bidratt til at Biden i går sa ja til å sende et avansert missilforsvarssystem, samt en liten kontingent amerikanske soldater til å operere det, til Israel. Det ifølge anonyme kilder med kjennskap til forhandlingene mellom de to landene (offisielt heter det bare at Israel «lytter til USA, men tar egne avgjørelser». Det hvite hus har ikke kommentert).
Også da Israel besvarte iranske missiler som ble skutt mot landet i april, var angrepet begrenset til å ramme militær infrastruktur. Nå har Midtøsten ventet i to uker på Israels respons på de om lag 200 missilene som ble skutt mot landet tidligere denne måneden. I mellomtiden fortsetter krigen mot både Hizbollah i Libanon, der 21 ble drept i et angrep nord i landet i går, og mot Hamas i Gaza, der 29 personer ble drept i nye angrep. FNs sikkerhetsråd uttrykte i natt «sterk bekymring» etter at Israel har skutt og såret FN-fredsstyrker i Sør-Libanon. ///
Et abonnement på Filter støtter uavhengig, seriøs journalistikk og gir deg tilgang til alle artikler i appen og på FilterNyheter.no, samt alle nyhetsbrev på e-post. Ingen bindingstid.
Ved å kjøpe abonnementet ovenfor samtykker du til .