Myndighetene har nettopp gjort historisk harde inngrep i det norske samfunnet: Skoler og læresteder er stengt. Kulturarrangementer er forbudt. Alle oppfordres på det sterkeste til å unngå fritidsreiser.

De omfattende tiltakene gjelder i første omgang til 26. mars. Det betyr imidlertid ikke at Norge går tilbake til normalen om 14 dager.

Ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) ferske risikovurdering ligger det nemlig an til at samfunnet blir sterkt preget av korona-epidemien i svært lang tid fremover – kanskje til utgangen av året.

• Her kan du selv lese den oppdaterte risikovurderingen.

Og tiltakene som reduserer kontakt mellom mennesker som ikke selv vet at de er smittsomme, vil være viktige i hele perioden.

Scenario: 733 000 syke av koronaviruset i Norge

De siste dagene har FHI-direktør Camilla Stoltenberg gjentatte ganger tatt forbehold. Tidlige estimater fra instituttet – som kom til å være smittet i Norge innen påske – har vist seg å være feil. De nye estimatene kan også være feil, påpeker Stoltenberg.

Årsaken er at helsemyndighetene vet lite om korona-viruset og hvordan en epidemi vil utvikle seg her hjemme: «Det er fortsatt mye som er ukjent med den nye sykdommen covid-19», presiserer instituttet i sin nye risikovurdering.

Men FHI ber likevel helsetjenesten planlegge for at 733 000 mennesker i Norge blir syke. Det tilsvarer 14 prosent av befolkningen. 22 000 av disse vil trenge sykehusbehandling. Og 5500 må ha intensivbehandling.

Det er viktig å understreke at dette ikke er en prognose, altså en forutsigelse av hvordan korona-epidemien faktisk vil forløpe i Norge. Det er et scenario, ment for å støtte helsevesenet i planleggingen av noe som kan komme. Fase- og tidsangivelsene nedenfor, er likevel et uttrykk for hva Folkehelseinstituttet tror kommer til å skje.

De to første fasene – og hva de egentlig betyr

FHIs risikovurdering ble ferdigstilt tirsdag denne uka og publisert i går. Den dreier seg om hvordan myndighetene kan bremse spredningen av koronaviruset i den norske befolkningen.

Vi er allerede forbi den første fasen der helsevesenet oppdager enkelttilfeller av smittede. I denne fasen er god hygiene i befolkningen viktig. Det er også tidlig oppdaging, testing og isolering av smittede, samt oppfølging av eksponerte og færre reisende fra områder der epidemien er i gang – for eksempel Kina.

I den andre fasen blir det registrert smitte i «lokale klynger» og flere tilfeller av «virusimport» fra nye land. For eksempel har de norske smittetallene steget betraktelig den siste uka fordi eksponerte eller syke personer har kommet hjem fra skiferie i Østerrike – og smittet andre i Norge.

Skillet mellom de ulike fasene er imidlertid flytende. Folkehelseinstituttet mener at vi befinner oss i den andre fasen akkurat nå – «før hovedbølgen begynner for alvor i noen deler av landet». Det gjør at spesielt ett tiltak for å bremse smittespredning blir gradvis viktigere: Å «redusere kontakthyppigheten» i befolkningen.

Den tredje fasen – og hva den vil innebære

Da oslobyrådet gikk inn for å stenge skoler og barnehager i kommunen tidlig torsdag ettermiddag, kom både byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og oppvekstbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) med kritikk av det de oppfatter som treg respons fra nasjonalt hold.

Men regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet hevder at de er på ballen: Under gårsdagens pressekonferanse ved statsministerens kontor, ble det gjentatte ganger uttalt at omfattende krisetiltak ikke må komme for tidlig.

Diskusjonen er viktig, selv om det antakelig ikke finnes noen fasit. At vi nå antas å befinne oss i den andre fasen – som nødvendigvis vil gå over i det som defineres som en «tidlig epidemi» om relativt kort tid – er imidlertid bakgrunnen for at Folkehelseinstituttet mener tiden er inne for nye tiltak nå.

Der den andre fasen kjennetegnes ved nye tilfeller av importert smitte (men der stadig flere blir smittet i Norge), innebærer den tredje fasen at lokale sykdomsutbrudd går over i hverandre, samtidig som det blir vanskeligere å knytte nye sykdomstilfeller til gamle.

Det er her «redusert kontakthyppighet» seiler opp som det aller viktigste tiltaket (i tillegg til god hygiene, som er viktig hele tiden) for å bremse smittespredning. Konkret betyr dette at befolkningen må holde avstand til hverandre, jobbe hjemmefra og unngå forsamlinger. Skoler blir stengt og arrangementer avlyst.

Formålet er å redusere kontakten mellom mennesker som ikke selv vet at de er smittsomme.

Tidshorisonten: Derfor er ikke dette over om 14 dager

Det er nettopp disse tiltakene myndighetene nå har innført. Samtidig finnes det ennå noen ubrukte verktøy i skuffen, slik som portforbud (som knappest er gjennomførbart, ifølge FHI) og avsperring av større områder med sanitærbarrierer.

I risikovurderingen blir det gjort anslag for når de ulike fasene er ventet å inntreffe:

Både andre og tredje fase er tidfestet til mars-april. Om «tidlig epidemi»-fasen skriver FHI at «vi gjetter at denne fasen begynner i vår eller tidlig sommer». Deretter kommer fjerde fase: «Full epidemi».

Full epidemi er anslått til mai-oktober. Folkehelseinstituttet tegner altså et scenario der antall syke av koronaviruset når sin definitive topp i dette tidsrommet – antakelig i løpet av sommeren. Også i denne fasen er «redusert kontakthyppighet» det i særdeleshet viktigste tiltaket mot spredning, selv om FHI understreker at det må foretas en kontinuerlig vurdering av hva dette skal innebære.

Kurven vil være nedadgående i august-desember. Folkehelseinstituttet skriver at epidemien «i løpet av mange uker [vil] nå en topp og så gå tilbake, kanskje utpå høsten eller vinteren en gang». Også i denne fjerde fasen er det viktigst at innbyggerne holder avstand.

Heldigvis: Helsemyndighetene mener det er mulig å påvirke epidemiens gang. Det skjer gjennom «godt gjennomførte tiltak som kombineres». Og utviklingen videre kan i prinsippet bli annerledes enn hva Folkehelseinstituttet anslår.

Støtt Filters journalistikk

Rett på sak: Filter Nyheter lanserer månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig. Klikk her og støtt oss!

• De økonomiske følgene av korona-krisen er denne uken i ferd med å bli en krise også for uavhengige medier, og vi i Filter Nyheter er i denne sammenhengen særlig utsatt – akkurat i det den presise journalistikken vi er kjent for er viktigere enn noen gang.
• Som du sikkert vet, ønsker ikke Filter å ekskludere lesere gjennom dyre abonnementer. (I går bestemte vi oss til og med for å la andre medier publisere artiklene våre på sine flater). Vi har ingen form for pressestøtte fra staten å lene oss på, og vi er heldigvis ikke finansiert av «rike onkler» med en politisk agenda.
• Heldigvis har vi et lag av de beste i bransjen som nå jobber alle våkne timer av døgnet for å satse –mer– på grundig journalistikk i stedet for å permittere ansatte eller klage over omstendighetene.
• Den gode nyheten er at vi lenge før korona-utbruddet var i ferd med å planlegge et månedlig magasin (ja, på papir!) som takk til de som støtter oss langsiktig, der vi skal samle et utvalg av nettartiklene våre sammen med noen overraskelser. Dette har vi framskyndet slik at den første utgaven snart er klar til de som bidrar.
• Om du bestemmer deg nå, bidrar du til at både selve magasinet blir bedre og at redaksjonen får større ressurser i en periode der uavhengige medier er viktigere enn noensinne.

Klikk her og støtt oss!

Stjel artiklene våre

• Filter Nyheter vil gjerne at du, helt gratis, republiserer våre artikler og tegninger/grafikker. Grundig, faktaorientert journalistikk har aldri vært viktigere.
• Alt du trenger å gjøre er å sende e-post til der du informerer om hvor innholdet skal publiseres. Vi svarer deg så fort som mulig.