Loading
Nasjonalistene i Sverigedemokratene står igjen i sentrum for debattene om hvilken retning svensk politikk vil ta etter søndagens riksdagsvalg, og Socialdemokraterne har brukt den siste innspurten av valgkampen til å advare mot å stemme på de borgerlige partiene som slapp SD inn i varmen.
«En alvorlig trussel mot svensk demokrati» skrev tidligere statsminister Stefan Löfven om SD tidligere i uka, mens forsvarsminister Peter Hultqvist har uttalt at «Sverigedemokratenes koblinger til Russland kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for Sverige».
Men også mer ekstreme enkeltpersoner og bevegelser har satt sitt preg på høstens valgkamp:
Midt under den politiske festivalen Almedalsveckan i juli ble den kjente psykiateren Ing-Marie Wieselgren knivstukket og drept.
Senere offentliggjorde den svenske påtalemyndigheten at saken etterforskes som terrorisme, og at partilederen for Centerpartiet, Annie Lööf, var et attentatmål.
Gjerningsmannen bak drapet og de påståtte terrorplanene, Theodor Engström, har tidligere hatt tilknytning til de voldsfremmende nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen.
Den siktede har ingen tilknytning til Sverigedemokratene, men SD ble likevel dratt direkte inn i debatten om politikerhat etter at de antatte terrorplanene mot Annie Lööf ble kjent. Lööf har tidligere vært utsatt for trakassering og trusler fra høyreekstreme miljøer.
«Forferdelig at det hatet som SD og andre høyreekstreme krefter har rettet mot Annie Lööf har ledet til dette. All heder og omtanke til deg Annie», skrev utenriksminister Ann Linde (S) 26. august.
I tillegg til den svært alvorlige terrorsaken har mediene satt søkelyset på omfattende sjikanekampanjer mot Lööf i sosiale medier, der mange av utøverne ser ut til å være tilhengere av partier på ytre høyre fløy.
En stor andel av Sverigedemokratenes grunnleggere i Sverige. Dagens ledelse i partiet har imidlertid tatt avstand fra partiets røtter i høyreekstremisme og hevder at SD praktiserer «nulltoleranse» mot rasisme.
Samtidig blir fremdeles aktive SD-politikere avslørt som personer med bakgrunn fra organisert fascisme eller med åpenbare rasistiske holdninger.
Også i årets valgkamp er det nyhetsmediene, researchere og aktivister – og ikke partiet selv – som har avdekket et høyt antall SD-kandidater med høyreekstreme sympatier.
Så sent som på torsdag avslørte Expo og Expressen hele 13 kandidater i søndagens valg som kan . Flere av dem var SD-politikere som har forsøkt å holde ubestridelig nazi-fortid skjult. Noen av enkeltsakene:
Andre saker dreier seg om konkrete ytringer i både åpne og lukkede fora i sosiale medier fra gjeldende listekandidater.
«Er det ikke på tide at vi utrydder disse jævla muslimene», skrev for eksempel årets SD-kandidat Björn Halldin fra Åmål. Han er en av SD-erne som også har delt sjikanøse meldinger om nevnte C-partileder Annie Lööf.
Den 65 år gamle Falun-politikeren Lena Cederlid i SD, 65 skrev for fem år siden på det russiske sosiale mediet VK at hun var «stolt medlem» av det raseeideologiske nettverket Det Fria Sverige.
Minst 23 listekandidater – de fleste fra Sverigedemokratene – har i valgkampen trukket seg eller blitt presset ut som følge av lignende avsløringer.
Expo har også dokumentert hvordan noen av rådgiverne i Sverigedemokratene åpenlyst flørter med høyreekstremister i sosiale medier og tilkjennegir at de seg som en del av en «bred» høyrebevegelse som inkluderer rasistene.
Totalt skal 289 kandidater i årets valg i Sverige, hvorav 214 fra Sverigedemokratene (SD), ha gitt uttrykk for rasisme eller nazisme, ifølge en rapport fra researcherne i Acta Publica i august. ()
Dokumentasjonen spenner fra personer som tidligere har deltatt på offentlige nazimarsjer i regi av Den nordiske motstandsbevegelsen eller blitt straffedømt for hatefulle ytringer, til politikere som knyttes til enkeltkommentarer på forum som henvender seg særlig til rasister/høyreekstremister.
En av enkeltsakene fra rapporten som skapte , er lokalpolitikeren Anders Nielsen, som er listekandidat for SD i Göteborg. Han viser seg å både ha marsjert med DNM i 2017 og å ha vært aktiv i nazistiske nettfora blant annet med hyllest av Adolf Hitler.
Det muslim- og innvandrer-fiendtlige partiet Alternativ for Sverige (AfS) har bånd til flere nyfascistiske og raseideologiske miljøer og betegnes som høyreekstremt av stiftelsen Expo. Her hjemme har høyreekstremisten Hans Jørgen Lysglimt Johansen ønsket å framstille «Alliansen - Alternativ for Norge» som AfS' søsterparti.
Så langt har AfS vært en fiasko i valgsammenheng, og fikk 0,31 prosent i riksdagsvalget i 2018. Før helgen tydet ingenting på at partiet sto foran noe gjennombrudd i høst heller.
AfS har tidligere markert seg ved at partileder Gustav Kasselstrand (tidligere ekskludert fra SD) var den eneste svensken på en konferanse i Moskva i 2018 der formålet antas å ha vært at Kreml skulle knytte bånd til Putin-vennlige grupperinger i utlandet. Etter Ukraina-invasjonen i mars i år har Kasselstrand fordømt NATO i like stor grad som Russland.
I valgåret 2022 har AfS også måttet håndtere juridisk trøbbel.
I slutten av august ble partiets listetopp i Stockholm, Lennart Matikainen, tiltalt for grove injurier etter at han i en YouTube-sending var med på å fremme påstander om en person som ifølge påtalemyndigheten «forventes å medføre alvorlig skade» for den det gjelder.
Også en annen AfS-politiker, listekandidaten Christian Peterson, ble tidligere i høst tiltalt i en lignende sak, etter å ha kommet med utsagn om flere personers sexliv og religiøse tilhørighet i en rekke meldinger på Twitter.
Begge de to har tilknytning til «alternative medier» forbundet med høyreekstremisme.
