– Den store frykten er at vi mister både Senatet og Representantenes hus og at det blir et føderalt abortforbud. Da er vi virkelig i trøbbel.

Det sier mangeårig kvinnesaksaktivist Jeri Burton til Filter Nyheter på telefon fra Las Vegas i Nevada. Delstaten kan bli avgjørende for hvordan makten fordeler seg mellom Demokratene og Republikanerne etter mellomvalget i USA 8. november.

Kampen mellom sittende senator Catherine Cortez Masto (D) og utfordrer Adam Laxalt (R) regnes for å være en av de mest kompetitive senatsvalgene i årets mellomvalg, og de siste meningsmålingene viser at løpet mellom dem er helt jevnt.

Cortez Masto er en av flere kandidater hos Demokratene som har satt kvinners abortrett i sentrum av sin valgkampanje dette mellomvalget. Håpet er at abortsaken vil kalle nye velgere til urnene.

Da amerikansk høyesterett veltet Roe v. Wade-kjennelsen den 24. juni, ble kvinners abortrett i USA med ett et spørsmål for delstatene. Det har ser ut til å ha økt velgernes engasjementet foran årets mellomvalg.

Fra å stå i fare for å miste begge Kongress-kamrene, klamrer Demokratene seg nå til håpet om at deres knappe flertall i Senatet kan bli stående.

Filter Nyheter har snakket med aktivister i frivillige organisasjoner i Nevada, Kansas og Florida som arbeider for kvinners reproduktive rettigheter og økt valgdeltakelse i sine delstater.

De opplever at særlig unge velgere og kvinner nå trer frem med nyvunnen kamplyst.

Nevada: Overraskende stort engasjement blant unge

– Vi ser definitivt en markant forskjell i antall personer som ønsker å involvere seg og verve seg som frivillige – spesielt blant yngre folk, forklarer Burton.

Nevada NOW, delstatsgrenen av den frivillige organisasjonen National Organization for Women, har eksistert i rundt 30 år. Organisasjonen engasjerer seg i et bredt spekter av saker, som kvinners reproduktive rettigheter, vold mot kvinner og jenter, rettferdighet i rasespørsmål, økonomisk ulikhet og LHBTQ-rettigheter.

Burton forklarer at organisasjonen fikk vind i seilene da Donald Trump vant presidentvalget i 2016. Engasjementet har tatt ytterligere av etter at Høyesterett skrotet den føderale abortretten med den såkalte Dobbs-kjennelsen i juni.

– Folk kom til oss og sa at vi måtte arrangere en markering allerede dagen etter – de følte ikke at det kunne vente.

Nevada NOW har laget en oversikt over alle kandidatene de støtter til mellomvalget. Listen inkluderer over 50 kandidater til embeter på alle nivå, fra Kongressen og delstatens guvernør, helt ned til skolestyrer.

– Organisasjonen vår er ikke tilhenger av et bestemt politisk parti. Men for at vi skal støtte en kandidat må kandidaten ha en perfekt merittliste på alle våre kampsaker. Vi har fortsatt til gode å finne en republikaner som har det, oppgir Burton.

De viser at det er mindre enn ett prosentpoengs forskjell mellom flere av kandidatene som Nevada NOW støtter og deres republikanske utfordrere.

På spørsmål om hvordan Burton tror kandidatene ligger an, svarer hun at de er «håpefulle, men litt bekymret».

Flere av de republikanske kandidatene er såkalte «election deniers», som ikke anser valgresultatet i 2020 der Joe Biden ble valgt til president som gyldig. er Jim Marchant, som stiller til valg som Nevadas «Secretary of State» – embetet som påser at valglovene i delstaten blir overholdt.

Marchants konkurrent, demokrat Cisco Aguilar, har advart om at Marchant vil dersom han blir valgt.

– Disse kandidatene er farlige og det er for nære på akkurat nå, hvis du spør meg, sier Burton.

– Tør endelig å bruke ordet 'abort'

Burton ser en tydelig endring i hvordan kandidatene forholder seg til abortspørsmålet i årets valgkampanje sammenliknet med tidligere år.

– Nå tør Demokratene faktisk å ta ordet 'abort' i sin munn, noe de aldri før har gjort – før har det alltid vært snakk om å være for kvinners rett til selvbestemmelse.

De republikanske kandidatene, på sin side, nekter for ting de har sagt om abort tidligere, fordi de er redde for konsekvensene til mellomvalget, ifølge Burton.

For å engasjere velgerne, tyr Nevada NOW til telefon- og tekstmeldingskampanjer, de arrangerer tog, setter opp informasjonboder, og holder ekspertmøter og mer uformelle bakgårdsarrangement.

Nevada er en liten delstat med små forhold, og det hender titt og ofte at kandidatene dukker opp på sammenkomstene, forteller Burton.

Fordi delstaten er en såkalt «vippestat», er den åsted for hyppige besøk av president- og Kongress-kandidater og de store, politiske valgkamp-maskineriene. Burton mener det gjør det ekstra gøy å være aktivist i Nevada.

Hun forteller at organisasjonen tidligere har hatt utfordringer med å få unge folk til å engasjere seg, men at de nå blir kontaktet av både studenter og professorer ved flere høyskoler og universiteter i delstaten.

Den siste tiden har statsvitenskapsstudenter ved en slik høyskole fått ekstra studiepoeng for å være med å arrangere møter, skrive postkort og være aktive på sosiale medier for organisasjonen.

– En av studentene har begynt å ta med sin mor på alle arrangementene våre – jeg tror de synes det er en gøy ting å gjøre sammen.

Setter alt inn på grunnlovsendring

Da amerikansk høyesterett i juni veltet Roe v. Wade-kjennelsen fra 1973, overlot de til den enkelte delstat å ta stilling til kvinners rett til abort. 

Burton forklarer at den saken de jobber aller mest med frem mot mellomvalget er å få gjennom en i Nevadas grunnlov, en såkalt «Equal Rights Amendment»:

– I Utah har de så langt opprettholdt abortretten på grunn av sitt grunnlovstillegg. Det er grunnen til at vi sier at lovendringen vil støtte abortrettighetene også i Nevada.

Utah var blant de 13 delstatene i USA som hadde gjort klar en såkalt «trigger law» – en lov som ville få øyeblikkelig virkning dersom Høyesterett veltet Roe v. Wade. Med loven ville helsepersonell i Utah få forbud mot å utføre abort i alle deler av svangerskapet, med noen få unntak.

11. juli imidlertid en delstatsdommer i Salt Lake City at Utahs abortforbud måtte holdes på vent så lenge et søksmål fra Planned Parenthood mot delstaten pågikk. Organisasjonen mente abortforbudet stred mot delstatens grunnlovsfestede rett til kroppslig integritet og privatliv.

Også motstanderne av det foreslåtte grunnlovstillegget i Nevadas senat, at lovendringen kan brukes «som et grunnlag for å påberope seg abortrettigheter i Nevada til tross for høyesteretts kjennelse.»

Nevadas lovgivende forsamlinger har allerede vedtatt lovforslaget i to runder. Det holder at forslaget får et flertall av stemmene på valgdagen, 8. november, for at det skal bli ratifisert.

En meningsmåling gjennomført for i august, viste at hele 72 prosent av de spurte var for grunnlovsendringen. Særlig bred støtte fikk lovforslaget blant asiatiske, svarte og spansktalende velgere.

Selv om Nevada NOW er optimistiske, tør de ikke ta det for gitt at lovforslaget går gjennom, forteller Burton. Men hun sier det er lovende at de har fått flere av Nevadas mektige fagforeninger til å støtte saken.

På føderalt nivå finnes det allerede et liknende grunnlovstillegg fra 1973 om likestilling mellom kjønnene. Men Nevadas egen, foreslåtte lovtekst går betydelig lenger enn den føderale, noe som kan mobilisere støtte fra flere grupper – ikke bare abortforkjempere.

– Vi er ordentlig stolte av vår ERA, den er veldig inkluderende, sier Burton.

Samme kveld skal Nevada NOW delta i Pride-paraden i Las Vegas med Burtons egen bil som de for anledningen har foliert med politiske slagord for grunnlovstillegget.

Det foreslåtte tillegget om like rettigheter i Nevadas grunnlov, artikkel 1, lyder: «Like rettigheter under loven skal ikke nektes eller avkortes av denne delstaten eller noen av dens politiske underorganer på bakgrunn av rase, farge, tro, kjønn, seksuell legning, kjønnsidentitet eller -uttrykk, alder, funksjonshemming, aner eller nasjonal opprinnelse.»

Kansas: – Diskusjonen er ikke over

Også i den konservative delstaten Kansas har abortsaken stått i sentrum av valgkampen frem mot mellomvalget.

2. august ble mange republikanere tatt på sengen, da et overbevisende flertall på 59 prosent stemte nei til å forkaste delstatens grunnlovsfestede rett til abort. I det mest folkerike fylket, Johnson County, var andelen som stemte nei .

Det gir imidlertid ingen grunn til å hvile på laurbærene, skal vi tro lederne Martha Pint og Jacqueline Lightcap i den frivillige organisasjonen «League of Women Voters of Kansas»:

– Abortspørsmålet er for evig oppe til debatt her i Kansas, det slutter aldri. Vi er som små brannmenn som løper rundt med vår lille brannslange og forsøker å slukke branner, ler Pint oppgitt.

Blant annet har Kris Kobach, Republikanernes kandidat til delstatens justisminister-stilling («Attorney General»), at han vil fortsette å angripe saken fra annet hold, etter at nederlaget i august var et faktum.

På valgdagen 8. november skal innbyggerne i Kansas stemme over seks av delstatens syv høyesterettsdommere når perioden deres utløper i januar neste år.

Dette er normalt en rent formell prosess og det har aldri før skjedd at en dommer ikke har fått beholde setet. Men nå har taperne av 2. august-avstemmingen for å få stemt ut flertallet av dommerne slik at den som blir guvernør etter 8. november kan utnevne nye.

Fem av de syv sittende dommerne har blitt utnevnt av guvernører fra Demokratene. Dersom mellomvalget endrer sammensetningen av høyesteretten, frykter Pint at den grunnlovsfestede abortretten i delstaten kan stå for fall.

Kansas står foran en thriller av et guvernørvalg, der demokrat Laura Kelly skal forsvare et guvernørsete i en delstat der Trump vant ved presidentvalget i 2020.

Kelly, som er en uttalt abortforkjemper, møter republikaner Derek Schmidt, som at resultatet av folkeavstemmingen 2. august «ikke betyr at diskusjonen er over».

Ifølge de fra blant annet Cook Political Report er det dødt løp mellom kandidatene.

Demokratene har ellers en mulighet til å vinne ett av Kansas' fire seter i Representantenes hus. Det er for tiden helt jevnt mellom deres sittende representant Sharice Davids (D) og utfordrer Amanda Adkins (R).

Davids har brukt utfallet av folkeavstemmingen 2. august for alt det er verdt i sin valgkamp.

I en angriper hun Adkins for å ha sagt at hun var «100 prosent for» lovforslaget som ville ha fjernet språket som beskyttet abortretten i delstaten.

Stor økning i velgerregistrering blant kvinner

League of Women Voters ble grunnlagt tilbake i 1920 av frontkjempere for kvinners stemmerett i USA og drives i dag av frivillige. Grasrot-organisasjonen arbeider på føderalt, delstats- og lokalt nivå for å utvide velgernes rettigheter og for å øke valgdeltakelsen.

Lightcap og Pint mener det er tydelig at abortsaken har mobilisert nye velgere – særlig blant kvinner.

– Antallet kvinner som har registrert seg for å stemme har skutt i været på grunn av høyesterettskjennelsen, forteller Lightcap.

Statistikk fra valgnettstedet bekrefter det. Andelen registrerte, kvinnelige velgere økte markant etter at utkastet til høyesterettsdommen som veltet Roe v. Wade ble lekket i mai.

Kansas er blant de to tredjedelene av USAs delstater der folk må registrere seg og sin partitilhørighet i forkant av et valg for å få lov til å stemme. Fristen for mellomvalget i år er 18. oktober.

Når flere registrerer seg, kan det bety at også flere kommer til å stemme på valgdagen.

Valgdeltakelsen 2. august rundt 47 prosent. Selv om den andelen «fortsatt er for lav», er den likevel «veldig, veldig høy» til å være et primærvalg, forklarer Lightcap. Ved forrige primærvalg i 2018 var valgdeltakelsen på 27 prosent.

Data fra valgdagen at gjennomsnittsalderen hos velgerne var seks år lavere og antall kvinnelige stemmer nesten fordoblet sammenliknet med forrige primærvalg.

På spørsmål om aktivistene tror interessen vil holde seg oppe til mellomvalget i november, svarer Pint at hun håper på det:

– Vi ser at folk har fortsatt å registrere seg også etter folkeavstemmingen, så det er et godt tegn på at det fremdeles er momentum i den retningen.

Jobber for økt engasjement på lokalt nivå

I forbindelse med folkeavstemmingen 2. august, gikk League of Women Voters of Kansas sammen med andre frivillige organisasjoner i koalisjonen for å mobilisere velgerne.

Lightcap og Pint mener seieren den dagen viser hva organisasjoner som dem selv og mer partipolitisk-orienterte organisasjoner kan få til når de går sammen om felles sak.

Aktivistene understreker at LWVK ikke selv støtter kandidater fra ulike politiske partier, men heller fokuserer på utvalgte kampsaker.

Gjennom ni lokallag og 1200 medlemmer når de ut til velgerne med brosjyrer og opplæringsmateriale, og ved å være tilstede på arrangementer med egne informasjonsboder. De inviterer til forum der velgerne kan treffe kandidatene til mellomvalget og til informasjonsmøter med eksterne gjester, der for eksempel juridiske eksperter er invitert for å forklare hva ulike lovforslag kan ha å si for folk.

– Opplæring, opplæring, opplæring er en kjempestor del av hva vi driver med, sier Lightcap.

Mellomvalg og lokalvalg har tradisjonelt langt lavere valgdeltakelse i USA enn valgene som finner sted i presidentvalg-årene. LWVK jobber for å få folk til å bry seg mer om det som foregår på lokalt nivå og som har betydning for folk i deres hverdag.

Pint mener presidentvalget får uforholdsmessig stor oppmerksomhet i nyhetsbildet og gjennom de politiske reklamene på TV:

– Når det kommer til stykket, hvem er det egentlig som tar avgjørelsene om hva som foregår i min bakgård, mitt lille hjørne av verden? Det er fylkesmannen min, byrådet mitt, medlemmene i skolestyret der jeg bor.

Florida: Unge og fargede kvinner tar førersetet

– Du kunne ofte høre folk på min egen alder og eldre feminister beklage seg over at yngre folk, generasjon Z og milleniumsgenerasjonen, ikke forsto hva som er på spill. Men med høyesterettsdommen har mange våknet opp og skjønt hvor mye dette har å si for deres egen fremtid.

Amy Weintraub, som selv er 54 år, forteller at hun hele sitt voksne liv har engasjert seg i kvinnebevegelsen. I dag er hun ansatt som programdirektør for reproduktive rettigheter i den ideelle organisasjonen Progress Florida, som jobber for en progressiv politisk agenda på en rekke områder. I tillegg er hun frivillighetsleder for Florida NOW.

I begynnelsen av mai ble et utkast av høyesterettsdommen som til slutt veltet Roe v. Wade lekket i avisen . Weintraub forteller at de i kjølvannet av lekkasjen så et «ordentlig oppsving» i engasjementet rundt reproduktive rettigheter, særlig blant unge kvinner.

Normalt ville Weintraub ledet Progress Floridas arrangementer i Florida-byen St. Petersburg der hun bor, men det siste halvåret har hun kunnet trekke seg tilbake som mentor for yngre kvinner som har vervet seg til tjeneste:

– Siden høyesterettslekkasjen har jeg bare ledet ett arrangement, alle de andre har blitt ledet av kvinner i tyveårene. Det ville jeg aldri ha forutsett.

En annen tydelig endring er at mange flere svarte og spansktalende kvinner har inntatt lederroller i organisasjonen enn tidligere, forteller Weintraub. Hun tror det kommer av at de i økende grad ser at det er lavinntektsgrupper og den fargede befolkningen som blir hardest rammet av abortrestriksjonene og at de dermed har mest å tape.

– Jeg vet ikke om det er vi som har åpnet plass til dem ved lederbordet vårt eller om det er de som har insistert på å ta den plassen, men uansett er det en vidunderlig utvikling, føyer hun til.

Når ut til folk via sosiale medier

Det er gjerne ved store sammenkomster og tog at Weintraub og kollegaene hennes får kontakt med folk første gang. For å trekke nye folk inn, prøver Progress Florida å holde hyppige arrangementer og å være kreative i hvordan de gjennomføres.

Weintraub forteller at hun er ute i felt hver uke og snakker med alt fra politiske grupperinger og andre frivillige organisasjoner, til studentklubber, for å være sikker på at de har riktig informasjon og gode opplæringsverktøy om aktuelle saker.

– En del av strategien vår for å mobilisere folk er å sørge for at de treffer på sant og faktabasert, medisinsk etterrettelig innhold i deres sosiale medier-feed og i nyhetene de leser.

Det inkluderer å være tilgjengelig for journalister, produsere egne nyhetsbrev og eget sosiale medier-innhold, og å skrive kommentarer i avisene, opplyser hun.

Weintraub forteller at en stor prioritet for henne personlig, er å spre ordet om såkalt «selvhåndtert abort». For å omgå abortforbudet i mange delstater, er det mulig å kjøpe abortpiller på nett og gjennomføre aborten på egen hånd. Det kan skje på en trygg og effektiv måte, forklarer Weintraub, men da må man vite hvordan man skal gjøre det.

Progress Florida holder totimers webinarer én gang i måneden der de lærer opp andre i å opplyse folk om hvordan de kan gjennomføre en selvhåndtert abort på sikkert vis.

I løpet av de to årene Weintraub har holdt kursene, har deltakelsen normalt ligget på rundt 15–30 stykker per gang. Men siden høyesterettslekkasjen i mai har interessen eksplodert:

– Vi måtte sette en grense på 100 deltakere per webinar, for det kom helt ut av kontroll.

Vil stille forberedt til mellomvalget

Weintraub merker også et større engasjement for det forestående mellomvalget.

Hun får flere spørsmål enn vanlig om de ulike kandidatene, om de har en historikk for å verne om reproduktive rettigheter, og om de har blitt ført opp på oversiktene til National Organization for Women over hvem de støtter. Selv støtter ikke Progress Florida kandidater fra politiske partier.

– Det er tydelig at folk ønsker å forberede seg godt og ha den riktige informasjonen når de stiller ved valglokalene 8. november, sier Weintraub.

Hun forteller at det særlig er yngre velgere og førstegangsvelgere som tar kontakt.

For tiden ligger Republikanerne an til å ta både senats- og guvernørsetet i Florida. Sittende senator Marco Rubio (R) med 4–5 prosentpoeng foran Demokratenes Val Demings, mens sittende guvernør Ron DeSantis (R) leder solid foran Charlie Crist (D) med nesten 7 poeng.

Ron DeSantis har de siste par årene stått i bresjen for som har innskrenket abortrettighetene i Florida. Etter at høyesterettsdommen falt i juni, uttalte guvernøren at han ville fortsette å «utvide bestemmelsene som beskytter liv».

Blant DeSantis «abortseiere» er at delstaten får opprettholde en lov som krever at man må gjennomføre to legebesøk med minst 24 timers mellomrom dersom man vil ha utført en abort.

– Dette er et åpenbart eksempel på at politikere innfører en lov som de vet vil ramme lavinntektsgrupper langt mer alvorlig enn folk med tilgjengelige midler, sier Weintraub oppgitt.

Hun peker på at folk som ikke bor i nærheten av en abortklinikk må ha penger til transport, overnatting og barnepass. I tillegg må de kunne ta fri fra jobb, men folk med lav inntekt jobber ofte for timelønn og har ikke den muligheten.

Weintraub mener «ultrakonservative» politikere fjerner sikkerhetsnettet til lavinntektsfolk med hensikt:

– Det er svært vanskelig å forestille seg at det ikke er intendert, når vi påpeker det overfor dem gang etter gang. Reproduktiv helse er heller ikke det eneste området som blir gjort til offer for deres mangel på omsorg og mangel på visjoner for hva delstaten vår og landet vårt kunne vært, avslutter hun.

– Mye henger på hvem som blir guvernør

Florida er den eneste delstaten som tilbyr abort i «det dype sør» i USA og har blitt sett på som en trygg havn for folk fra andre delstater. Pågangen har ikke blitt mindre etter høyesterettskjennelsen i juni.

– Fra midten av juli har det vært en stabil økning av folk som kommer hit fra andre sørstater og som har mye mer restriktive abortlover enn Florida.

Det forteller McKenna Kelley, styremedlem og medieansvarlig i Tampa Bay Abortion Fund. Den frivillige organisasjonen er ett av totalt fem abortfond i delstaten som tilbyr økonomisk hjelp til de som vil ha utført en abort, men som ikke har midler til det selv.

I Florida kan et inngrep koste mellom alt fra 600 til 12 000 dollar, avhengig av individuelle forhold og hvor langt i svangerskapet man er kommet.

I løpet av september tilbød Tampa Bay-fondet støtte til 111 klienter, de fleste innenfor delstaten.

Men Kelley sier de også ser en økning av Florida-innbyggere som trenger hjelp til å få utført abort i andre, mer liberale delstater.

I vår innførte Florida et abortforbud etter uke 15 i svangerskapet. For aborter senere enn det, må innbyggerne nå dra til steder som Illinois, Maryland, New York eller Washington D.C. Abortfondene hjelper klientene med å dekke utgifter som fly og transport, opphold og barnepass, i tillegg til kostnadene for selve inngrepet.

Kelley sier donasjonene fra privatpersoner til fondet har rent inn siden høyesterettsdommen i juni:

– Folk fra lokalmiljøet har arrangert egne pengeinnsamlinger for oss, det har vært fantastisk å se.

Også Alyx Carrasquel, som jobber som nettverkskoordinator ved abortfondet Florida Access Network, opplever at abortsaken engasjerer flere enn tidligere:

– Siden Dobbs-dommen i juni har vi fått inn store mengder søknader fra folk som vil jobbe frivillig for oss, og antall donasjoner fra lokalmiljøet har tredoblet seg.

Hun forteller at fondet normalt har et månedlig budsjett på rundt 20 000 dollar og at de ofte arrangerer pengeinnsamlinger i samarbeid med andre organisasjoner som kjemper for reproduktive rettigheter.

Lørdag 8. oktober samarbeidet Florida Access Network med organisasjonen Women's March om et opptog og politiske appeller i byen Jacksonville.

– Vi oppfordrer folk til å stemme på kandidater i mellomvalget som er for kvinners selvbestemmelsesrett, selv om vi ikke kan oppgi politiske partier, presiserer hun.

Kelley i Tampa Bay Abortion Fund mener abortfondene gjør en særlig kritisk innsats i USA akkurat nå:

– Abortlandskapet er i fri flyt, det forandrer seg daglig. Selv vi som har jobbet for reproduktive rettigheter i en årrekke klarer ikke å holde tritt med alle endringene som skjer. Hver morgen våkner vi opp og lurer: hva blir det neste?

Hun tror fremtidsutsiktene i Florida mye avhenger av hvem som går seirende ut av guvernørvalget i november:

– Hvis Ron DeSantis vinner, vil vi forberede oss på at enda mer restriktive abortforbud kan tre i kraft neste sommer.