Loading
Kast et blikk på grafen ovenfor. Situasjonen for Utlendingsdirektoratet i sommer ligger an til å bli så forskjellig fra krisen i fjor at det er vanskelig å illustrere 2015 og 2016 innenfor samme skala.
I årets første seks måneder kom det bare 1678 asylsøkere til Norge, en nedgang på 64 prosent fra samme periode i fjor. Mye viktigere: Ingenting tyder på at antallet skal eksplodere i august denne gangen. Mens 2015 satte hele mottaksapparatet i kne, er asylsøknadene nå så få at UDI må tilbake til 1997 for å finne like lave tall.
På papiret jobber UDI ennå ut fra en prognose på ti tusen asylsøkere i år, men det rimer dårlig med halvårstallet og består bare fordi ingen tør å nedjustere anslaget offisielt før den antatte «høysesongen».
– Ingenting kan utelukkes. Men det framstår som helt usannsynlig at vi får en situasjon tilsvarende den i fjor høst, fordi den veien søkerne kom da i praksis er sperret, sier UDI-direktør Frode Forfang til Filter Nyheter.
Det eneste scenariet han nevner som kan gi en lignende tilstrømning på kort sikt er «hvis forholdet mellom Tyrkia og Hellas kollapser».
Norges beliggenhet er hovedforklaringen på at nedgangen er større enn for de fleste andre land. Sverige får også bare en brøkdel av fjorårets ankomster, men har fremdeles større utfordringer. Naboene våre i øst tar nå i mot nær ti ganger så mange asylsøkere som Norge.
– Det viser at vi ikke kan utelukke at det kommer flere også til Norge, og at vi må ta høyde for det. Men Sverige har også opplevd en relativt sett veldig kraftig nedgang. Vi må huske på at Sverige fikk over 160 000 asylsøkere i fjor. De har også bygd opp en kapasitet til å håndtere et helt annet antall enn det Norge har, så når de får 15-16 000 første halvår så er det håndterbart for Sverige, sier Forfang.
De få asylsøkerne som nå kommer seg helt til Norge kommer ifølge Forfang via Sverige på ulike måter, mens noen få kommer med fly fra andre Schengen-land. Andelen enslige mindreårige har falt til bunns - bare 163 asylsøkere var i denne kategorien første halvår. Til sammenligning sto Afghanistan alene for 483 mindreårige søkere i samme periode i 2015. Den eneste nasjonaliteten som har flere søkere i dette halvåret, er irakere (145 mot 95 i samme periode i fjor), mens antallet fra Eritrea hadde kraftigst nedgang (145 mot 1117).
Før året er omme forventer UDI å ha ferdigbehandlet alle søknader fra kriseperioden. Behovet for asylmottak er nå en brøkdel av verste-fall-scenarioene fra i vinter på mange ganger flere ankomster. Flere enn 12 000 mottaksplasser står tomme, og UDI vil i løpet av kort tid avvikle mellom fire og fem tusen av dem. Direktoratet avventer resten av sommeren før det trolig kommer et skred av oppsigelser av etablerte mottak.
Forfang vil ikke kommentere detaljer rundt EU-Tyrkia-avtalen som strupet hovedrutene for flyktninger og migranter nordover i Europa, men er ikke tvil om at store internasjonale grep var nødvendig.
– Hadde ingenting skjedd og det fortsatt slik som det gjorde, ville det skapt en nokså uholdbar situasjon for mange europeiske land - også fordi asylsøkerne fordelte seg ujevnt og ga et uforholdsmessig trykk for enkelte land. Det var ikke bærekraftig, sier han til Filter Nyheter.
Nå kommer det derimot bare noen titalls asylsøkere til Norge i uka:
Forfang – i sin tid UD-statssekretær for Ap – skapte oppsikt da han i januar i år .
«La oss tenke oss et helt annet system. Et system der Europa hvert år tok imot opptil flere hundre tusen flyktninger på kvote og fordelte dem mellom landene. Antallet kunne variere fra år til år og tilpasses den aktuelle flyktningsituasjonen. I et Europa med rundt 500 millioner innbyggere, ville det vært en relativt overkommelig oppgave. En forutsetning for å skape folkelig og politisk vilje til noe slikt, er imidlertid at det eksisterende systemet der retten til å søke asyl er grunnlaget for det internasjonale flyktningregimet, opphører i sin nåværende form», skrev UDI-direktøren.
– Situasjonen i fjor tvang fram mange diskusjoner som ikke er tatt ordentlig tidligere. Jeg tror vi befinner oss i en slags overgangsperiode hvor det skjer mye både i det internasjonale systemet og i EU, men hva som blir utfallet av det er vanskelig å si, sier han seks måneder seinere.
I mellomtida har avtalen mellom EU og Erdogan-regimet i Tyrkia henholdvis fått stor effekt, stadig nye tolkninger, og blitt utskjelt av blant andre UNHCR, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Amnesty International og mange kommentatorer. Leger uten grenser (MSF) kalte så seint som i juni avtalen «kynisk og umenneskelig» og frasa seg all pengestøtte fra Norge og EU.
– Jeg har sagt en del om det internasjonale systemet før, men ønsker ikke å gå rett inn i den type diskusjoner som den Leger uten grenser reiser. Men det jeg skrev i januar står jeg fortsatt ved, jeg har ikke endret noe syn på det, sier Forfang til Filter Nyheter.
