Loading
Dette har skjedd: I flere iranske byer har det gjennom tre dager blitt holdt demonstrasjoner som har utviklet seg til utilslørte protester både mot president Hassan Rouhani og ayatollah Ali Khamenei. Anonyme aktivistgrupper oppfordrer til massedemonstrasjoner via sosiale medier, og lørdag kom det meldinger om at uroen har spredd seg til hovedstaden Teheran, parallellt med at myndighetene arrangerer regimevennlige massemønstringer. Innenriksminister Abdolrahman Rahmani advarer befolkningen mot å delta i det han kaller «illegale samlinger».
Det er viktig fordi: Demonstrasjonene kan være opptakten til det største folkelige opprøret siden 2009, som regimet fort kan ty til dødelig vold og massepågripelser for å hindre. Iran er en av de mektigste aktørene i Midtøsten og nasjonal uro får raskt konsekvenser langt utenfor landegrensene.
Hva kan skje framover? Lite tyder på at en revolusjon er nært forestående i Iran, men omfattende demonstrasjoner kan både tvinge fram reformer og alvorlige voldelige sammenstøt.
«Regimet vil bruke makt for å knuse demonstrasjonene, men sluseportene er åpnet. Demonstrasjonen er overalt, dette er et spontant masseopprør», tvitrer Iran-eksperten Alireza Nader ved tankesmien RAND Corporation i dag:
Wall Street Journal-journalisten Farnaz Fassihi skriver at hun i sine 25 år med Iran som spesialfelt ikke har sett en så rask utvikling i gatedemonstrasjoner:
Det er scener som dette som denne helga får motstandere av islamistregimet til å håpe på et opprør med faktiske konsekvenser i Iran:
«Vi vil ikke ha en islamsk republikk», «død over diktatoren» og «død over Khamenei» er blant slagordene som har blitt ropt av demonstranter det siste døgnet. De fleste deltagerne i demonstrasjonene - som trolig startet som protester mot et 40 prosent prishopp på egg og fjærkre - regnes som middelklasse.
I byen Mashad, som har over tre millioner innbyggere, markerte folk også motstand mot Irans fokus på konflikter i utlandet på bekostning av innenrikspolitikken. «Ikke Gaza, ikke Libanon, mitt liv for Iran», var et av slagordene der, ifølge BBC.
På campus til universitetet i Teheran dannet det seg lørdag formiddag også mindre demonstrasjoner der studenter blant annet ropte «Seyed Ali (Khamenei, red. anm.), skam deg, gi slipp på landet vårt».
Samtidig kommer det meldinger fra aktivister om at opprørspoliti bruker batonger, pepperspray og andre maktmidler mot demonstranter som betegnes som fredelige.
Noen av videoene publisert av aktivister tyder på at regimet har tatt i bruk den fryktede Basij-militsen, en paramilitær organisasjon med lojalister som i 2009 antas å ha stått bak drap på regimekritiske demonstranter.
Flere eksperter advarer mot å tro at aktiviteten i gatene nødvendigvis er betydningsfull på lang sikt. Iran-kjenneren Esfandyar Batmanghelidj påpeker at det blant annet i 2010 og 2012 var betydelige opptøyer knyttet til misnøye med økonomien, og at rop om revolusjon og død også kan tolkes som frustrasjon over at store ord må til for å få myndighetenes oppmerksomhet:
Analytikeren Adnan Tabatabai mener arbeidsløshet, lav kjøpekraft og ungdom/kvinner utenfor arbeidslivet er en enorm utfordring for presidenten, men at utenlandske forståsegpåere tolker altfor mye inn i demonstrasjonene.
«Dette er definitivt ikke begynnelsen på en revolusjonsbevegelse. Men Rouhani og hele Irans politiske elite må endelig ta sosioøkonomisk misnøye blant vanlige iranere på alvor og håndtere dem ordentlig», skriver han.
