Loading
Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker under sitt angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya den 22. juli 2011.
I tiden etterpå var Arbeiderpartiet opptatt av at terroristens tidligere medlemskap i Fremskrittspartiet ikke skulle bli et tema, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre i et intervju med Dagens Næringsliv.
- Jeg tror vi hadde berøringsangst for å si det som det var. Det ble en fortelling om at han hadde vært medlem, men så ble han rar og forsvant ut. Det som er vondere og dypere, er hva det er i et ideologisk landskap på høyresiden som trekker et ungt menneske på søken. Og hva han tok med seg derfra på veien videre mot terrordagen, sier Støre til avisa.
Han uttaler også følgende:
– Breivik sa at han begynte å få litt troen på demokratiet da Frp lå an til 30 prosent oppslutning før valget. Det er en ganske sterk setning som det ikke har vært oppmerksomhet om.
Anders Behring Breiviks tidligere medlemskap i Frp ble kjent kort tid etter terrorangrepet. Allerede dagen etter bekreftet partiet at Breivik hadde vært tilknyttet.
Breivik meldte seg inn i 1999 og betalte sin siste kontingent i 2004, ifølge partiets opplysninger. Han var medlem av lokallaget på St. Hanshaugen i Oslo i perioden 2001 til 2003, samt en kort periode i lokallaget på Frogner i Oslo i 2003. Han ble fjernet fra moderpartiets registre i 2006.
Samtidig var han engasjert i ungdomsorganisasjonen FpU fra 1997 til 2007, da han meldte seg aktivt ut. I denne perioden var han formann i lokallaget Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002, samt styremedlem samme sted fra oktober 2002 til november 2004.
Under rettssaken mot Breivik kom det også fram i mars og april 1999, to år etter at han meldte seg inn i partiet. I perioden 2002-2003 skrev han totalt 231 innlegg på FpUs diskusjonsforum, ifølge politiet.
I intervjuet med Dagens Næringsliv, som i hovedsak handler om Jan Kjærstads roman «Berge», sier Støre at det var noen temaer i tiden etter terroren som Ap «bevisst skar unna, som at Anders Behring Breivik hadde vært medlem av Fremskrittspartiet og hatt tillitsverv i ungdomsorganisasjonen».
- Det husker jeg godt at vi i dagene etter 22. juli var opptatt av å ikke gjøre til et tema. Det mener jeg var riktig der og da, sier Støre, som likevel var i tvil den gang:
– Jeg gikk med en vond følelse, for jeg er helt sikker på at hvis det hadde vært en annen type attentat der gjerningsmannen var muslim og hadde vært aktiv i en menighet, ville det kommet krav om at den menigheten måtte bli endevendt. Det ble ikke gjort med Frp etter 22. juli, sier han til DN.
Ingen i Ap-ledelsen har tidligere uttalt seg like skarpt om koblingen mellom massedrapsmannen og Frp.
Ap-lederen understreker nå også at 22. juli var et attentat mot nettopp Arbeiderpartiet, noe han minner seg selv om hver uke, heter det i DN-artikkelen.
– Etter 22. juli var det viktig for samfunnet å si at hele demokratiet ble rammet, et angrep på oss alle. Men kanskje var det feil å si at 22. juli rammet oss alle. Det tilslører hvor hatet mot oss stammer fra, sier Støre.
Han viser til en artikkel i Vårt Land fra 9. desember om forskere som sier at Ap snakker for lite om 22. juli og burde ta et større oppgjør med ekstremismen som retter seg mot Ap.
Artikkelen, , handler om konspirasjonsteorier mot Arbeiderpartiet på internett. Der er historiker Terje Emberland ved Holocaust-senteret kritisk til hvordan Ap har håndtert 22. juli i årene etter hendelsen.
- Umiddelbart etter 22. juli var det forståelig at Jens Stoltenberg ønsket å tone ned den politiske dimensjonen ved angrepet, og samle landet. Men det er viktig å huske at dette var et angrep på Arbeiderpartiet, motivert av en fascistisk og konspirasjonsteoretisk ideologi. I ettertid har ikke Arbeiderpartiet villet, eller klart å løfte dette fram, sier Emberland til Vårt Land.
Han påpeker også at det eksisterer en «konspirasjonsteoretisk subkultur med klare islamofobe undertoner, som fremmer oppfatninger om Ap som ikke har noe med virkeligheten å gjøre», samt at Breivik fant motivet for sitt terrorangrep her.
Terroristens Frp-medlemskap er imidlertid ikke tema i artikkelen.
Carl I. Hagen var leder for Frp i deler av perioden da Breivik var medlem. Overfor Filter Nyheter kommenterer han Støres uttalelser på følgende måte:
- Jeg synes det er ufyselig. I Norge kan hvem som helst melde seg inn i et politisk parti. Det er ingen godkjenning av nye medlemmer. At han var medlem i et politisk parti, og deretter meldte seg ut fordi han var misfornøyd med Frps innvandringspolitikk, frikjenner Frp fra en hver forbindelse til hans tanker og begrunnelser, sier Hagen, og fortsetter:
- Dette er uttalelser fra en desperat Ap-leder, som forgjeves forsøker å få fokuset bort fra sine egne problemer.
Hagen ønsker ikke å svare på oppfølgingsspørsmål.
(DNs intervju med Støre, publisert 1. juledag, ble gjennomført før sakene om varsler mot Ap-nestleder Trond Giske ble kjent, red. anm.)
I Breiviks såkalte manifest, der terroristen begrunnet hvorfor han begikk massedrapene 22. juli, omtalte han også sitt medlemskap i Frp.
«Da jeg var rundt 16-17 år ble jeg med i FpU fordi de var anti-innvandring og for et fritt marked. Hver eneste journalist i landet så på dem som rasistiske på grunn av innvandringspolitikken. Frp var under konstant angrep fra hver eneste nyhetsorganisasjon, frivillige organisasjoner og andre politiske partier. De ble kalt rasister og nazister og fikk merkelappen «fascistsvin». Frp appellerte til meg fordi jeg hadde førstehåndserfaring med samfunnets hykleri, og jeg visste allerede da at de var det eneste partiet som var imot multikulturalisme», skriver Breivik på engelsk.
Senere i teksten skriver han at Frp er «det eneste store politiske partiet i Norge som har uttrykt seriøs bekymring for galskapen med muslimsk innvandring», men fortviler over lite politisk gjennomslag:
«Frp har fått til absolutt ingenting de siste åtte årene. De har kommet med hundrevis av nye lovforslag og andre forslag knyttet til islamisering og en gjeninnføring av kulturkonservativ politikk, men mer enn 95 prosent av dem er blitt forkastet».
Han hevder at han forsto at det «ville bli umulig å forandre systemet demokratisk», og at han derfor forlot konvensjonell politikk.
Ove A. Vanebo var første nestformann i FpU i perioden 2004-2008 og deretter formann fram til 2012, altså i deler av perioden da Breivik var med i partiet, samt 22. juli 2011, da terroristen begikk sine drapshandlinger.
Han mener Støres uttalelser er «pussige».
- Jeg satt som leder for FpU under 22. juli og så at folk jeg hadde hatt kontakt med og relasjoner til ble slaktet ned på Utøya. At det etterpå settes i forbindelse med mitt parti, reagerer jeg veldig sterkt på, sier Vanebo til Filter Nyheter.
- Hvorfor blir det feil å snakke om at Breivik har vært Frp-medlem?
- Jeg mener ikke at det blir feil å snakke om det, men jeg reagerer på den enkle forbindelsen Støre forsøker å trekke. Det han sier, er at Breivik fant et eller annet ideologisk landskap i Frp som siden førte ham inn i radikalisering og ekstremisme. Støre sier altså at det finnes et ideologisk landskap i Frp som gjør at folk slakter ned politiske motstandere og sprenger myndighetsinstitusjoner. Det er ganske sterke ord og noe man burde ha sterke belegg for, svarer Vanebo.
Han påpeker også at FpU på tidlig 2000-tall sto for en liberal innvandringspolitikk.
- Den liberale innvandringspolitikken - og det at folk skal kunne flytte hvor de vil i verden - var den klare ideologiske fanen for ungdomspartiet i disse årene. Det gjør Støres uttalelser enda mer påfallende. Har han ikke innsikt i hvilke diskusjoner som har vært? Det virker som et desperat utspill for å sverte en politisk motstander. Det må gå an å diskutere at Breivik var medlem av partiet, men da må det skje i åpent lende, uten antydninger og insinuasjoner, sier Vanebo.
Den tidligere FpU-lederen husker flere av Breiviks mange innlegg på ungdomspartiets nettforum i den tiden han var medlem.
- De handlet om alt fra kultur- til alkoholpolitikk. Det eneste merkelige som kom, var da han . Men han var ikke så opptatt av islam og den type ting på dette tidspunktet, sier Vanebo.
- I det såkalte manifestet skriver han at det var innvandringspolitikken som trakk ham til Frp?
- Det var i hvert fall ikke noe særegent over synspunktene hans om dette, og ikke noe som burde påkalle særskilt oppmerksomhet. Kanskje kunne det blitt reagert på dette med kjennskapen til Al-Qaida, men vi leste gjennom alle innleggene i ettertid, og det var lite som pekte i retning radikalisering. sier Vanebo i dag.
FpU la samtlige av innleggene fra Breivik ut på sin egen nettside i august 2011, men disse er i ettertid blitt tatt ned.
Også dagens Frp-leder Siv Jensen reagerer kraftig på at Støre kobler Breiviks terrorangrep til Fremskrittspartiet. Via sin statssekretær Petter Kvinge Tvedt gir hun følgende uttalelse til Filter Nyheter:
- Påstandene Støre kommer med om Frp er så grove og feilaktige at de står seg best ubesvart og for Støres egen regning. 22. juli ble Norge og demokratiet angrepet på det aller groveste. Som nasjon svarte vi med å vise styrken i vårt demokrati. Det er en viktig påminnelse om hva vi skal forsvare og kjempe for. Vi er nødt til å forhindre at ekstremisme får grep og slå ring om verdiene som terroren ønsker å angripe.
Uttalelsen er den samme som Jensen kom med til Dagens Næringsliv i forbindelse med Støre-intervjuet. Dette er imidlertid ikke første gang at Frp-ledelsen reagerer på koblingen mellom partiet og terroristen.
To dager etter terroraksjonen i 2011 sa Jensen til NRK etter 22. juli:
– Jeg synes det er avskyelig det som har skjedd, men jeg synes det er like avskyelig at enkelte medier forsøker å trekke en kobling mellom denne mannens udåd og Fremskrittspartiet, uttalte hun, og fortsatte:
– Det er mye som tyder på at også vi har blitt et uskyldig offer for denne mannens gjerninger.
Senere modererte hun disse uttalelsene i et innlegg på sin egen Facebook-side, der hun skrev at hun ikke «sidestiller de forferdelige drapene med politiske angrep på Frp», samt at hun i intervjuet med NRK hadde reagert på at en svensk journalist koblet Frp til Breiviks handlinger.
