Mer kraft, dyrere strøm?

Uke 41Fyllingsgrad:79,3%Endring sist uke:– 0,3 prosentpoengKapasitet: 87,4 TWh­­­­­ Mer kraft, raskere – det er NHO-sjef Ole Erik Almlids budskap. Men en søknad fra Statnett viser at mer vindkraft også betyr dyrere strømnett. Hvem betaler? Mer om det i ukas hovedsak, men først: Kort fortalt ** Norgespris kan påvirke vedprisene i vinter, men med hvor mye er aktører uenige om. «Vi forventer en viss nedgang i vedsalget i de områdene der Norgespris er et naturlig valg,» sier Sveinung Skjesol, selger i Norsk Vedsentral. E24** Svenska kraftnät har avbrutt kjøpet av en strategisk reserve for vinteren 2025–2026 fordi alle tilbud lå over det maksimale takpriset fastsatt av EU-regler for statsstøtte. Uten denne reserven blir strømnettet mer sårbart ved høyt forbruk, og Sverige kan bli mer avhengig av strømimport eller nødløsninger ved effektmangel. Svenska Kraftnät** Statnett ber Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om 5,7 milliarder kroner i kompensasjon etter at strukturelle endringer i kraftsystemet og markedene siden 2021 har ført til at Statnetts kostnader til å sørge for tilstrekkelige reserver i kraftsystemet har økt kraftig, uten at det kompenseres for i Statnetts inntektsramme. Energiwatch** Tre forskere, Susuma Kitagawa, Richard Robson og Omar M. Yaghi, som har utviklet såkalte metallorganiske rammeverk har fått nobelprisen i Kjemi. Metallorganiske rammeverk er molekylære strukturer med store hulrom der andre kjemiske stoffer kan bevege seg inn og ut og kan blant annet brukes til å fange karbondioksid. Energiwatch** Equinor har tapt 4 milliarder kroner på sine aksjer i det danske selskapet Ørsted, etter at aksjekursen falt kraftig og et stort havvindprosjekt i USA ble stoppet. Samtidig har Equinor investert ytterligere 9 milliarder kroner i Ørsted. E24** Opec+ overrasker markedet med en mye lavere produksjonsøkning enn fryktet – bare 137.000 fat per dag – til tross for rykter om en halv million. Det viser at Saudi-Arabia og kartellet fortsatt satser på en kontrollert, gradvis strategi, og holder oljeprisen under tett oppsikt. DN** EU-kommisjonen trekker Sverige for EU-domstolen fordi landet ikke har fulgt nye regler som skal gjøre det lettere å starte fornybare energiprosjekter. Sverige hadde frist 1. juli 2024, men har fortsatt ikke gjort noe, selv etter flere påminnelser fra Kommisjonen. EU-kommisjonen** Det internasjonale energibyrået (IEA) nedjusterer forventningene til amerikansk og kinesisk fornybarproduksjon, men spår likevel at fornybar vil dobles globalt innen 2030. Solkraft er ventet å stå for det av fornybarveksten de neste fem årene, på grunn av lave kostnader og kort saksbehandlingstid ifølge IEA. IEA ** Kina bygger raskt nye oljelagre som en del av en satsing på å øke landets reserver, og tiltaket har akselerert etter Russlands invasjon av Ukraina. De statlige oljeselskapene vil legge til minst 169 millioner fat lagringskapasitet innen 2026, nok til å dekke to ukers kinesisk nettoimport, noe som trekker global overskuddsproduksjon og bidrar til å holde oljeprisene oppe. Reuters Mer kraft, dyrere strøm? NHO-LEDER OLE ERIK Almlid er utålmodig. For noen uker siden etterlyste han et kraftforlik på tvers av rødgrønn og borgerlig blokk. «Det kan hende at tiden for de store rop må erstattes av de kloke refleksjoner,» sa han til E24. Almlid er en retoriker. «Store rop» var trolig kodespråk for «partiene som er kritiske til vindkraft på land», og «kloke refleksjoner» var kodespråk for «mer vindkraft på land». Det ville vært feil å klandre ham. Norge har et stort kraftoverskudd, men det er usikkert hvor lenge det vil vare. Både oljebransjen og datasentre har lagt kraftkrevende planer. Mer kraftproduksjon betyr billigere kraft, og er antakeligvis en forutsetning for å beholde rimelig strøm som et særnorsk konkurransefortrinn. «Hvis vi ikke bygger mer kraft, så vil vi ikke få den grønne omstillingen vi trenger og vi møter et kraftunderskudd. Industrien vil få for dyr kraft. Ingen kan være i tvil om at vi trenger mer fornybar kraft, og vi trenger det raskt. Hvis ikke taper vi arbeidsplasser og muligheter,» sa Almlid på Dagsnytt 18 like etterpå. Bransjeavisa Energiteknikk klarte nylig å få innsyn i en kompensasjonssøknad fra Statnett som kompliserer fortellingen fra Almlid. I søknaden forteller Statnett at de har tapt rundt 5,7 milliarder kroner fordi dagens inntektsregler ikke tar høyde for hvor mye dyrere det har blitt å holde strømnettet stabilt. Statnett har ansvar for at strømtilførselen alltid er i balanse — at det produseres like mye strøm som det brukes. For å klare det kjøper de systemtjenester, altså reserver og balanseringstiltak som sørger for at nettet ikke kollapser ved plutselige endringer i strømforbruk eller produksjon. Etter 2021 har disse kostnadene skutt i været, blant annet fordi vi har fått mer uforutsigbar vind- og solkraft, flere utenlandskabler, og store svingninger i strømprisene. Statnett tjener ikke penger som et vanlig selskap. De får inntektene sine gjennom nettleien, avgiften som både husholdninger og bedrifter betaler for å bruke strømnettet. En del av nettleien går til de lokale nettselskapene (som eier det lokale nettet), og en del går til Statnett for å dekke kostnadene ved å drive sentralnettet. Hvor mye Statnett får lov til å ta inn hvert år bestemmes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennom en såkalt inntektsramme. Denne skal sikre at Statnett får dekket nødvendige kostnader og en moderat avkastning – men ikke mer. Hvis RME godkjenner søknaden og lar Statnett øke sin tillatte inntekt, kan det bety høyere nettleie for strømkundene. Det er ironisk nok den skjulte prisen bak næringslivets rop om mer kraft: Et kraftsystem som både blir mer komplekst og dyrere å holde stabilt. Hvor mye mer folk må betale, er ennå uklart, siden RME fortsatt vurderer saken. Det vi er vitne til, er en klassisk interessemotsetning. Almlid snakker på vegne av bedriftene, og for næringslivet gir mer kraft mening. Billigere, stabil tilgang på strøm er en forutsetning for investeringer, industri og arbeidsplasser. For husholdningene er bildet mer sammensatt. Mer kraft betyr ikke nødvendigvis lavere strømregning. Den nye kraften kommer med en pris. Vindkraft på land vil koste natur. Den vil gjøre kraftsystemet mer væravhengig og uforutsigbart, og dermed også mer krevende og dyrere å drifte. Det er nettopp det Statnetts søknad handler om. Når kraftsystemet blir mer værstyrt og uforutsigbart, må Statnett kjøpe flere og dyrere reserver for å holde nettet i balanse. Den regningen sendes ikke til investorene, men til strømkundene – og den treffer husholdningene hardest. Ole Erik Almlid etterlyste kloke refleksjoner framfor store rop, og det er mye som tyder på at vi trenger mer kraft. Men kanskje den klokeste refleksjonen er denne: At mer kraft har en pris. Og at det ikke nødvendigvis er «store rop» å diskutere hvem som skal ta regningen. Ukas figur Foreløpige data viser at gassetterspørselen økte med 2,7 prosent, eller 115 milliarder kubikkmeter (bcm) (tilsvarende rundt 4 EJ) i 2024. Dette er høyere enn den årlige gjennomsnittlige veksten på rundt 2 prosent fra 2010 til 2019, og betydelig over vekstraten på rundt 1 prosent mellom 2019 og 2023, preget av Covid-pandemien og den globale energikrisen. Vekstøkonomier og utviklingsland i Asia stod for omtrent 40 prosent av den ekstra gassetterspørselen i 2024, drevet av fortsatt økonomisk ekspansjon. Figur: IEA Lyset i tunnelen En ny studie i Nature viser at det finnes store reserver for karbonlagring globalt, med konservative estimater på 1460 milliarder tonn CO₂ – mer enn nok til å lagre utslippene i over 160 år med dagens behov. Les mer i Energi og Klima. Filter Kalddusj er energianalysen til abonnenter av Filter Nyheter. Tips gjerne venner, eller (enda bedre) kjøp et gaveabonnement: Filter i seks måneder eller Filter i 12 måneder Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring . Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring . Adgang til hele Filter. Avslutt når som helst Et abonnement på Filter er en uvurderlig støtte til et uavhengig og seriøst, norsk avisprosjekt. Allerede abonnent? Logg inn her. APP + NETT. Kun kr 800 første året Deretter 1200 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT. Kun kr 120/mnd Første 30 dager gratis! Ingen bindingstid Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Begynn å lese APP + NETT + MAGASIN. Kun kr 1000 første året Deretter 1500 per år. Ingen bindingstid! Tilgang til alle artikler i app og på filternyheter.no Alle nyhetsbrev tilsendt på epost Magasin i postkassa Begynn å lese Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til Filter Medias personvernerklæring .