Loading
Det var den sentrumsorienterte 57-åringen Keir Starmer som overtok stafettpinnen som leder av det britiske Labour-partiet etter «blodrøde» Jeremy Corbyn i begynnelsen av april.
Starmer slo den Corbyn-vennlige Momentum-yndlingen Rebecca Long-Bailey (40) med solid margin – mer nøyaktig 56,2 prosent mot 27,6 prosent av stemmene.
Momentum er den venstreorienterte «grasrotbevegelsen» som har vært en viktig del av Corbyn-fraksjonens maktgrunnlag innad i partiet, men ifølge flere også har bidratt til sterk polarisering og interne konflikter.
Med valget av Starmer spådde mange en ny æra – bort fra den aller mest radikale og omstridte Corbyn-politikken, feilslåtte valgkamper og skandaler knyttet til antisemittisme, og mer i retning et moderat og samlet Labour. Rebecca Long-Bailey fikk da også rollen som skyggeminister for utdanning i Starmers skyggeregjering.
Men torsdag i forrige uke fikk hun sparken.
Årsaken var en Twitter-melding med lenke til et omstridt intervju med den radikale skuespilleren, Labour-velgeren og Corbyn-tilhengeren Maxine Peake, som i lys av drapet på George Floyd i USA fremmet udokumenterte påstander om at amerikansk politi har lært sin dødelige «kne-mot-nakken»-taktikk i seminarer med israelsk etterretning.
Etter publisering så avisa The Independent seg nødt til å endre formuleringer i brødteksten for å presisere at israelsk politi avviser Peakes påstander: En referanse til en Amnesty International-rapport fra 2016 ble fjernet da organisasjonen selv kom på banen og poengterte at Peakes påstand ikke kunne verifiseres av rapporten.
Men før dette hadde skaden allerede skjedd for Rebecca Long-Bailey. Hun videreformidlet nemlig intervjuet, som ikke utelukkende handlet om Black Lives Matter-bevegelsen og politidrapet i USA, fra sin Twitter-konto med teksten «Maxine Peake is an absolute diamond», noe som fikk flere brukere til å spørre om hun med dette også omfavnet antisemittiske konspirasjonsteorier.
Også Labour-leder Keir Starmer har brukt begrepet antisemittisk konspirasjonsteori om påstanden som ble fremmet i intervjuet. Og han tok nesten resolutt affære og sparket Long-Bailey fra skyggeregjeringen i løpet av få timer torsdag i forrige uke.
Noen har ment at dette i realiteten var et grep for å kvitte seg med en brysom «venstreside»-representant. Selve intervjuet er temmelig rosende for Corbyn. Og dagen derpå stilte representanter fra partiets venstreside med Corbyn selv i spissen krav om at beslutningen om å sparke Long-Bailey ble omgjort, men til ingen nytte.
Rebecca Long-Bailey selv har i ettertid tatt avstand fra påstandene om amerikansk politi og israelsk etterretning – det har for øvrig også intervjuobjektet Maxine Peake, som har sagt at «antakelsene» hennes var «unøyaktige».
Der folk i kretsen rundt Keir Starmer mener at Long-Bailey nektet å fjerne sin opprinnelige Twitter-melding tross flere oppfordringer om dette i forrige uke, har den avtroppende skyggeministeren en litt annen versjon av hendelsesforløpet.
Long-Bailey forklarte også samme dag som den opprinnelige meldingen ble sendt at hun ikke mente å omfavne alle aspekter av det aktuelle Maxine Peake-intervjuet (men den opprinnelige meldingen fra tidligere samme dag ble liggende urørt i flere dager). I tillegg har politikeren forfattet et slags :
«Ville jeg har retvitret artikkelen dersom jeg visste at noe av innholdet ville forårsake smerte? Nei, selvfølgelig ikke. Det kan være slik at aktivister i USA har uttrykt bekymring for at israelsk politi har trent amerikanske mannskaper – men jeg har ikke sett bevis for at politimennene ansvarlig for drapet på George Floyd har importert brutaliteten sin fra andre steder», heter det der.
Keir Starmer har på sine side fastholdt at målet hans fortsatt er å rykke opp all antisemittisme i Labour-partiet med rota. Der representanter for venstresida mener han forveksler legitim Israel-kritikk (om enn ubegrunnet) med jødefiendtlighet, har bevegelser som The Jewish Labour Movement og andre representanter for det jødiske samfunnet i Storbritannia applaudert at han resolutt tok affære.
Men et forent og vel forlikt Labour-parti virker foreløpig et stykke unna. Det ble ikke bedre etter at Starmer mandag denne uka. Der avviste Labour-lederen på det sterkeste Black Lives Matter-bevegelsens krav om å kutte i overføringene til politiet:
– Det er nonsense, og ingen burde si noe som helst om å kutte i overføringene til politiet, sa Labour-lederen, som videre understreket at hans støtte til politiet er «veldig, veldig sterk».
Uttalelsen var selvsagt en ansvarlig sentrist verdig, men det hjalp ikke på stemningen internt i Labour at en karakter som høyrepopulisten Nigel Farage fra Brexit-partiet valgte å omfavne Starmer i to egne og selvsagt fullstendig overdrevne meldinger på Twitter:
«Hjertens enig i Keir Starmers fordømmelse av Black Lives Matters-organisasjonen», skrev han først, og fortsatte i en ny melding noen timer senere: «Er Starmer nå mer konservativ enn Boris, som ikke har det moralske motet til å fordømme anti-politi-marxistene?»
Samtidig har høyrevennlige tabloider som The Sun og skribenter som brexit-vennlige Leo McKinstry gjort sitt for i Labour ytterligere med tekster om hvordan Starmer har «imponert med å slå ned på den sinnssyke venstresiden» i partiet (men at det fortsatt står dårlig til).
Men selv om flere unge Labour-tilhengere de siste dagene har signalisert at , spesielt på grunn av Starmers tilnærming til Black Lives Matters-protestene, virker den jevne brite å være mer fornøyd:
Oppslutning om partiet siden Starmer ble valgt til leder i begynnelsen av april – fra 29 prosent i snitt den gang til 38 prosent i dag. Støtten til Det konservative parti har samtidig falt relativt tungt fra 51 prosent til 43 prosent.
