Loading
Jon Henrik Laake var blant flere overleger som i februar tok til orde for at helseforetakenes beredskapsplaner kun fungerte på papiret. Nå mener han de nye koronatiltakene viser at planene var uten verdi.
På oppdrag fra regjeringen Solberg i fjor la alle de fire norske helseregionene fram planer for hvordan de skulle skalere opp kapasiteten på intensivavdelingene til 1200 plasser. Bakgrunnen for oppdraget var å legge en plan med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets risikoanalyser for hva sykehusene kunne komme til å trenge ved en pandemitopp.
I april i fjor skrev NTB/Aftenbladet at tidligere helseminister Bent Høie (H) mente det var realistisk å skaffe 1200 intensivplasser til sommeren dersom koronapandemien krevde det, men kun i noen uker og med lavere standard enn normalt.
«Hvis det går så galt at vi havner der, så har vi nå planer for det og er dermed bedre forberedt», sa Høie den gang.
Tirsdag valgte regjeringen Støre å sette inn sterkt inngripende tiltak over hele landet. På dette tidspunktet var 320 pasienter innlagt med koronasmitte på norske sykehus. Femti av koronapasientene fikk respiratorhjelp og nitti lå på intensivbehandling.
I en mye diskutert sending av NRKs Debatten noen få timer etter at tiltakene ble lagt fram, stilte Mette Kalager, lege og professor i medisin ved UIO, spørsmål om sammenhengen mellom Helse Sør-Østs beredskapsrapport, sammenlignet med tiltakene som nå ble satt inn.
Helse Sør-Øst, som er landets største helseforetak og dekker 60 prosent av befolkningen, la i beredskapsplanen til grunn at deres region alene skal ha kapasitet til å ta imot 2538 koronapasienter hvorav 678 intensivplasser for covid-19 pasienter.
– Hvorfor setter vi da inn tiltak mot befolkningen framfor å øke kapasiteten, som det er beskrevet at man kan gjøre?, spurte medisin-professoren.
Ifølge Jon Henrik Laake, leder av Norsk anestesiologiske forening (NAF) og overlege ved Akuttklinikken ved Rikshospitalet, er svaret at beredskapsplanene hele tiden har vært helt uten noen som helst form for realisme.
– Man kan ikke si til en befolkning at vi har plass til 2600 koronapasienter, og når det er 320 så sier man at det går ikke, vi er nødt til å stenge ned. Da må alle skjønne at beredskapsplanen var en bløff, sier Laake til Filter Nyheter.
I februar i år var NAF-lederen, sammen med en rekke overleger landet rundt, tydelig på planene fra helseforetakene var som et luftslott overfor .
– Planene er et bestillingsverk fra toppledelsen i de regionale helseforetakene. Det er veldig få av oss som arbeider med disse pasientene som har noen tro på at dette vil fungere i praksis, og det er akkurat det som viser seg nå, sier Laake nesten et år etter.
Den håndfaste konsekvensen av det pasientbelegget vi har nå er ifølge Laake at en rekke sykehus allerede i flere uker har redusert omfanget av planlagt kirurgisk aktivitet med opptil 40 prosent, og også en god del poliklinisk behandling. Nedskaleringen gjelder hovedsakelig de store sykehusene på Østlandet, men også andre steder i landet.
Fakta: Oppskalering av intensivkapasitet ved en krisesituasjon
På et foretaksmøte i mellom Helse- og omsorgsdepartementet og helseforetakene 25. mars 2020 fikk helseforetakene i oppdrag å planlegge for å kunne møte en situasjon med 1700-4500 samtidige covid-pasienter i spesialisthelsetjenesten og en fire gangers økning av intensivkapasiteten. Oppskaleringsplanene viser at det kan bli 1247 plasser for en kort periode, dog med lavere kvalitet enn de vanlige intensivplassene:
Kilde: Rapporten «Sørge-for-ansvaret under koronapandemien», rapporter fra de regionale helseforetakene
Våren 2020 satte helseforetakene i regionen seg ned for å se hvordan de kunne bruke nasjonale planscenarioer til egne planer. Allerede på dette tidspunktet tok helseforetakene forbehold om at det ville være krevende å oppnå den maksimale kapasiteten , spesielt med tanke på bemanning.
– Da vi hadde brutt materialet ned til vårt eget nivå, så vi at vi i en kortvarig krisesituasjon ville kunne skalere opp til ca. 195 plasser. En forutsetning for å få til dette ville i praksis innebære å stanse all planlagt (elektiv) behandling, slik at vi bare ville kunne håndtere øyeblikkelig hjelp ved siden av covid-19-pasienter. En slik kapasitetsøking ville vi bare kunne opprettholde en meget kort periode, skriver konstituert fagdirektør ved Helse Midt-Norge, Henrik Andreas Sandbu, i en e-post til Filter Nyheter.
Helse Midt-Norge skrev i sin rapport av 15. april 2020 at «maksimalbelastningen på sykehusene er teoretisk mulig å møte, men vil kreve personelldisponeringer som må anses som helt i ytterkant av det som er gjennomførbart og som ikke kan vedlikeholdes i mer enn kort periode, dersom toppen av pandemibølgen treffer hele regionen med full tyngde samtidig».
– I svaret vårt var vi tydelige på at en slik oppskalering ville være helt i ytterkant av hva vi kan klare, poengterer Sandbu.
– Situasjonen har også endret seg mye siden april 2020. Den gangen var personalet i en normalsituasjon, i dag er hele organisasjonen preget av at vi har vært gjennom nesten to år med veldig stor slitasje. Syke- og karantenefravær er høyt og ventelistene øker. Dette vil gjøre det ytterst krevende å skalere opp til det nivået vi rapporterte inn den gang, skriver han videre.
Kommunikasjonsdirektør ved Helse Sør-Øst, Gunn Kristin Sande, sier det er viktig å understreke at dette er en beskrivelse av hvordan sykehusene skulle møte «worst case scenario».
– Helse Sør-Øst RHF og våre helseforetak har omfattende beredskapsplaner som beskriver en rekke tiltak som kan iverksettes, og har vært iverksatt, under pandemien, skriver Sande på e-post.
– Hvis dere har skalert opp til å kunne ta imot 2600 koronapasienter i Helse Sør-Øst, hvorfor får det så store konsekvenser når det er 320 innlagte koronapasienter på landsbasis?
– Den rapporten du viser til, var en rapport som sa hva man maksimalt kunne få til i en veldig kort kriseperiode der all annen behandling ville blitt utsatt, og alle ressurser ville bli brukt inn mot covid-pasientene. Det ville være en betydelig risiko i en slik situasjon ikke minst for redusert kvalitet i pasientbehandlingen. Derfor er dette en situasjon vi gjør alt vi kan for å unngå å komme i, svarer hun.
Les svarene fra Helse Nord og Helse Vest nederst i saken.
Tidligere statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet svarte i februar at opptrappingen må skje gradvis, og at det ikke er snakk om å gå direkte fra dagens kapasitet til 1200 plasser: – Selv om vi mest sannsynlig ikke vil havne i en slik situasjon, må vi ha en plan for en pandemitopp, uttalte hun.
Laake mener at norske helsemyndigheter har latt seg forlede til å tro på beredskapsplanene.
– En realistisk plan kan bare fungere dersom man bygger opp reelle kapasiteter, altså intensivenheter og overvåkningsenheter, som kan gi et reelt behandlingstilbud. Det vil koste penger – mye penger.
Til ved samme anledning sa Høie at det ikke ville være riktig ressursbruk å utvide kapasiteten og bemanne langt flere intensivplasser, hvis sengene kom til å stå tomme.
Etter Laakes oppfatning er dette en gedigen misforståelse.
– Dette er en type personellressurs som kan bidra til pasientsikkerhet i hele sykehusets organisasjon. Det er en helt grunnløs frykt at man skal få en type overkapasitet.
Overlegen mener problemene er knyttet til at inntektssystemet i helseforetakene belønner planlagte operasjoner, men ikke pasienter som trenger akutt intensivbehandling.
– Hvis du skal inn og operere et kne, så kommer sykehuset til å tjene godt med penger på det. Men hvis du utvikler en komplikasjon, og blir liggende på intensivavdeling med lungebetennelse og kanskje en alvorlig blodforgiftning, så taper sykehusene penger. Ser du på dette litt grovt, så er intensiv medisinsk behandling stort sett finansiert av sykehusets rammetilskudd, mens planlagte inngrep og polikliniske avtaler er finansiert av det som kalles innsatsstyrt finansiering, forklarer Laake.
I korte trekk vil det bety at reell kapasitetsøkning på sykehusenes intensivavdelinger er en ren utgift – uten inntekt, konkluderer han.
– Jeg tror selv at inntektssystemet er en viktig årsak til at det ikke har skjedd noe på dette området på 20 år. Konsekvensen av dette er igjen at det ikke utdannes nok helsepersonell. Det koster penger å utdanne dem, men først og fremst å ansette dem. Intensivavdelingen er en veldig arbeidsintensiv enhet. For hver enkelt intensivseng, kreves det ni sykepleierårsverk for å bemanne den. Det er kjempedyrt og det koker ned til at penger har vært avgjørende for at man ikke har fått en satsning på dette.
Under pandemien har i intensivbehandling av covid-19-pasienter på sykehuset, ifølge Høyres talsperson for intensivkapasitet, Tone Wilhelmsen Trøen.
Denne høsten startet også de fire norske helseforetakene opp utdanning av hundre nye intensivsykepleiere mer enn tidligere år, noe som ble lovet av den forrige regjeringen for å bøte på den store mangelen. Litt over halvparten av de nye stillingene er gitt til Helse Sør-Øst. Fra før utdannes det mellom 140-170 intensivsykepleiere årlig.
I utgangspunktet kan alle sykepleiere med gode nok karakterer og godkjent praksis søke seg inn på videreutdanning for å bli intensivsykepleier. Men en utdanningsstilling vil si at sykepleieren får lønn under utdanningen, i tillegg til at de forplikter seg for å jobbe for helseforetaket i to år.
Intensivsykepleier Paula Lykke, leder for intensivsykepleiernes faggruppe i Norsk Sykepleierforbund (NSF), er glad for at vi om to år vil se hundre flere intensivsykepleiere i norske sykehus.
Men verken Lykke eller Laake mener dette er i nærheten av hva som trengs.
– Dette arbeidet skulle vært gjort for ti år siden, det er varslet fra alle nivåer. Fra oss, fra avdelingene og fra Statens helsetilsyn som ga beskjed i 1998 da de så det skortet på sykepleiere. Vi har ikke kapasitet til både covid-pasienter og den planlagte behandlingen, for eksempel organdonasjon og kreftpasienter, sier Lykke.
Sykepleierforbundet har nylig sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet der de krever opprettelse av 200 flere utdanningsstillinger til intensiv, ifølge .
Laake mener regjeringen har kastet bort mye tid da de ikke startet utdanning av flere intensivsykepleiere tidligere.
– Det er vanskelig å forstå det på noe annet vis enn at man har hatt en eller annen slags tro på at pandemien vil skli over om noen måneder. I det perspektivet ville det selvfølgelig vært greit å ta ned planlagt aktivitet, men når dette begynner å nærme seg det andre året, så begynner de medisinske og menneskelige omkostningene for andre pasientgrupper å bli ganske store. Jeg tror det skyldes at mange av dem som er i besluttende posisjoner egentlig ikke har noe særlig fartstid i denne delen av sykehuset.
Tall fra fra april viser at det økte behovet for intensivkapasitet under pandemien har bidratt til en nedgang i antall pasienter på sykehus i alle omsorgsnivå. Totalt har det vært 380 000 færre liggedøgn i 2020 sammenlignet med 2019. Også fører statistikk over hvor mange og hvor stor andel pasientavtaler på de fire regionale helseforetakene som har passert planlagt tid.
Laake påpeker at tallene dokumenterer at håndteringen av pandemien har medført at pasienter fra hele det medisinske spekteret har blitt rammet.
Statsminister Jonas Gahr Støre erkjenner overfor at mer burde vært gjort for å styrke intensivkapasiteten i Norge, men han påpeker at dette ville vært opp til den avtroppede regjeringen. Han sier regjeringen Solberg satte i gang noen tiltak, men at mer må gjøres. Samtidig er statsministeren klar på at om intensivkapasiteten hadde vært dobbelt så høy, så ville omikron-viruset likevel vært svært bekymringsfullt og en «game changer».
– Jeg forstår veldig godt de som tenker 320 innlagt, og så skal 5,5 millioner nordmenn ha tiltak. Men nordmenn skal vite at blir du syk, så skal du få den behandlingen du trenger. Derfor må vi ta vare på helsevesenet vårt, og hindre at de blir overbelastet, sier han til kanalen.
Regjeringen Støre begrunnet blant annet de nye tiltakene med kommunenes kapasitet. Helsetjenestene i flere kommuner sliter med høyt sykefravær blant ansatte, samtidig som det nesten er umulig å få vikarer fra utlandet. Blant annet i Trondheim har situasjonen vært utfordrende. Tidlig i november ventet 19 ferdigbehandlede pasienter på St. Olavs hospital på å bli overført til helsetjenesten i Trondheim kommune, uten at kommunen hadde kapasitet til å ta dem imot, ifølge .
– Sykehjemmene er stappfulle. De har ikke korttidsplasser til pasienter som forsåvidt kan skrives ut av sykehus, men som fortsatt trengs å passes på, sier Laake.
Laake kaller dette en serie med dominoeffekter.
– Når helsetjenesten er laget slik at den skal være akkurat passe stor til normalsituasjon, da må ingen bli forundret over at det skal lite til at det blir store problemer når vi får en situasjon som nå. Korona-pasientene er en ting. I tillegg kommer behovet for smittevern som følger med, og personell som får beskjed om å holde seg hjemme hvis de er syke. Alt dette henger sammen.
Torbjørn Espelien i Bærum Frp, leder av Hovedutvalg for bistand og omsorg i kommunen, forteller at også Bærums helsetjenester har kapasitetsutfordringer.
– Det gjelder nok i hele landet, fordi man har en underdødelighet for alle eldre. Kommunehelsetjenesten er strukket langt, forteller han.
I 2019 døde 772 pasienter i alle Bærum kommunes helsetjenester, både ved sykehjem, omsorgsbolig og hjemmetjeneste. Året etter, som var preget av lange perioder med smitteverntiltak, døde 45 færre og i år har det vært 687 dødsfall per 10. desember.
– I år er det flere enn i fjor, men færre enn i 2019. Det er gjengs i hele Norge. Da får man veldig stort press på tjenestene og boligene. Det har vært den store utfordringen, i tillegg til et enormt høyt sykefravær overalt. Helsepersonell må holde seg hjemme om de føler seg litt dårlige, de kan ikke jobbe fra hjemmekontor.
– Synes du det dermed er riktig med de nye tiltakene?
– Jeg synes noen er for strenge, men det er stort sett anbefalinger. Likevel griper de inn i privates sfære. Vi har sett psykiske utfordringer blant barn, unge og eldre, og nedsiden er at denne utfordringen kan bli ytterligere forsterket.
Bente Aae, kommunikasjonsdirektør for Helse Vest, sier at de lokale foretakene det siste halvannet året har oppdatert sine planer for økt intensivkapasitet. Hun påpeker også at det ved en slik situasjon ikke er snakk om en fullskala intensivplass.
– I en slik situasjon må vi også trekke inn andre grupper av medarbeidere som har kompetanse som er verdifull, særlig de som arbeider med anestesi. Man vil måtte rokkere på medarbeidere, og det er drevet opplæring for at medarbeidere skal kunne gjøre andre oppgaver enn de gjør til daglig, skriver Aae i en e-post.
På spørsmål til Helse Nord om hvordan de har sett det som realistisk å kunne skalere opp til nær fire ganger så mange intensivplasser i en krisesituasjon som det er i en normalsituasjon, viser kommunikasjonsenheten til informasjon og sitater fra administrerende direktør Cecilie Daae har gitt på sine .
Der påpekes det blant annet at om det skulle komme ekstremt mange pasienter til ett sykehus, så vil intensivmiljøene i Helse Nord se intensivkapasiteten i regionen under ett, og benytte intensivplasser ved andre sykehus så langt det er mulig.
