Loading
I Alaska forberedes fredagens møte mellom Donald Trump og Vladimir Putin. Samtidig rykker russiske styrker fram i Øst-Ukraina. En ukrainsk avis kaller møtet en seier for Putin – uansett hva som kommer ut av det. – En ting er terreng, men vi må huske at Russlands krav går mye lengre enn kontroll over terreng. I virkeligheten ønsker Russland at Ukraina skal bli russisk, eller til og med opphøre å eksistere som stat, sier pensjonert generalløytnant til Filter Nyheter.
Møtet mellom de to stormaktslederne finner sted etter at Trump i slutten av juli truet med å innføre en massiv straffetoll på varer fra land som handlet med Russland hvis ikke Putin inngikk en avtale innen 10-12 dager. Trump har sagt at han håper på en konstruktiv samtale, og at hensikten er å sjekke ut den russiske posisjonen og hvorvidt det er mulig å komme frem til en avtale.
Ifølge Det hvite hus skal møtet finne sted på Joint Base Elmendorf-Richardson utenfor delstatshovedstaden Anchorage. Alaska skal ha blitt valgt etter flere runder med tautrekking mellom USA og Russland, som ikke ville møtes i Europa, der Putin risikerer å bli arrestert for krigsforbrytelser. Siden USA ikke har sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen, er den russiske presidenten trygg på amerikansk jord, selv om det er varslet demonstrasjoner.
Alaska er uansett symboltungt på flere måter. For det første er det bare 3,8 kilometer som skiller det vestligste punktet i staten, og i USA, fra det østligste punktet i Russland. For det andre er Alaska en tidligere russisk koloni, som først ble amerikansk i 1867.
Og akkurat som at ingen tenkte på å spørre urbefolkningen da den daværende utenriksministeren William H. Seward kjøpte Alaska for bare 7,2 millioner dollar, frykter mange at fredagens møte kan resultere i nok en avtale der berørt lokalbefolkning ikke blir spurt til råds:
Verken den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj eller andre europeiske ledere er nemlig invitert til møtet.
Mens Trump har lovet å konsultere dem før møtet og ringe dem straks det er over, er det grunn til å bekymre seg for at Trump vil tilby Russland ukrainsk territorium i bytte mot fred. Spesielt med tanke på Trumps uttalelser om at en våpenhvile må inkludere bytte av territorium. I praksis betyr dette at Ukraina må gi opp deler av det territoriet Russland allerede okkuperer.
Estlands utenriksminister har advart mot at møtet kan bli en gjentakelse av München-avtalen i 1938, da Storbritannia og Frankrike gav tsjekkoslovakisk territorium til Nazi-Tyskland i håp om å unngå en ny storkrig.
Videre har samtlige EU-land bortsett fra Ungarn kommet med en erklæring om at mens de er positive til initiativet, er de klare på at internasjonale grenser ikke må endres med makt og at det ukrainske folket må ha frihet til å bestemme over sin egen fremtid.
De sier også at de vil fortsette å gi militær, diplomatisk og humanitær støtte til Ukraina inkludert fortsatt støtte til målet om ukrainsk EU-medlemskap.
Den ukrainske avisen skriver at uansett hva som kommer ut av møtet, er det en uventet seier for Putin, som har styrket sin egen posisjon uten å måtte gjøre noe for det:
En annen konsekvens av møtet er at det kan drive en ny kile i det anstrengte forholdet mellom USA og europeiske NATO-land dersom USA går med på å lette sanksjoner som alt er på plass, eller gjenopprette normale handelsrelasjoner med Russland.
Den ukrainske grunnloven forbyr regjeringen å avstå territorium uten en folkeavstemning. Zelenskys tillit er også svekket etter . Likevel tyder de siste meningsmålingene på at flere ukrainere nå er villige til å «fryse» frontlinjen der den står, men uten å permanent oppgi områder.
Et av Russland har kommet med er at Ukraina trekker seg fullstendig ut av det territoriet de fortsatt kontrollerer i de østligste fylkene Donetsk og Luhansk. Dette innebærer at Ukraina oppgir et som strekker seg på langs gjennom den nordlige delen av Donetsk, fra Slovjansk og Kramatorsk i nord til Kostantinivka i sør. Disse byene ble befridd fra russiskkontrollerte «opprørere» i juli 2014:
Siden da har Ukraina befestet dem, samtidig som de har bygd flere med grøfter, bunkere og tankfeller. Disse har vært effektive nok til at Russland til nå har mislyktes i å bryte gjennom, og i stedet har forsøkt å «gå rundt» fra nord og sør.
Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug sier til Filter Nyheter at den russiske fremgangen i dette området til nå har vært liten, men at det vil sette Russland i en mye bedre strategisk posisjon hvis Ukraina blir tvunget til å oppgi det.
– Mens det er mulig at de på et tidspunkt vil greie å bryte gjennom og ta dette området, snakker vi fortsatt om to-tre år hvis vi legger dagens fremrykningsfart til grunn, med mindre det skjer en svært fordelaktig utvikling. Men det er klart at hvis de først sitter på det området de har bedt om å få, så vil veien åpne seg mot Dnipro og Kharkiv. De får også kontroll over motorveien videre mot Dnipro, og befinner seg plutselig bare hundre kilometer fra Dnipro og knappe 200 kilometer fra Kharkiv. Og da vil de være i en helt annen strategisk posisjon enn nå, sier Dalhaug som heller ikke tror at Russland vil stoppe der, sier han.
– En ting er terreng, men vi må huske at Russlands krav går mye lengre enn kontroll over terreng. I virkeligheten ønsker Russland at Ukraina skal bli russisk, eller til og med opphøre å eksistere som stat, sier Dalhaug.
Den ukrainske diplomaten har uttalt at møtet i Alaska trolig vil få minimale resultater. Grunnen er at Trump ikke forstår at målet til Putin ikke er territorium, men en fullstendig ødeleggelse av den ukrainske staten. En eventuell våpenhvile vil derfor bare gi Russland et pusterom før de angriper på nytt.
Bezsmertnys uttalelse støttes av Putin selv. I en bok fra 2016 skrev den russiske journalisten Mikhail Zygar at Putin har vært «besatt» av å beholde kontrollen over Ukraina helt fra han kom til makten i januar 2000. Zygar mener også at Putin og mange andre russere betrakter Ukraina som en historisk del av Russland, og stedet der den russiske staten først oppstod.
I en tidlig om morgenen 24. februar 2022 erklærte Putin at målet med invasjonen var å «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina – en stat han noen måneder tidligere hadde som «kunstig» og opprettet på historisk russisk territorium.
Sistnevnte har blitt utdypet av russiske til å bety tilintetgjørelse av den ukrainske identiteten, og at de sittende myndighetene blir erstattet med nye og mer medgjørlige. Og så sent som i erklærte Putin at han betraktet russere og ukrainere som ett folk.
De siste dagene har Russland vært på offensiven, og tatt flere tettsteder i Donetsk. Situasjonen beskrives som «kaotisk» selv om det fortsatt er for tidlig å snakke om et gjennombrudd. Flere omtaler det som et forsøk på å legge ekstra press på ukrainerne i forkant av møtet.
Samtidig har det vært en pause i de massive luftangrepene Ukraina har opplevd de siste ukene. Ifølge den ukrainske analytikeren er hensikten trolig å gi et inntrykk av fredsvilje i forkant av møtet fredag.
Zhdanov mener også at Putins mål er å fortsette med forhandlinger, og unngå sanksjoner Trump har truet med samtidig som krigen fortsetter.
– Putin trekker Trump etter nesen igjen, sa Zhdanov tidligere denne uka.
Forrige uke begynte russiske styrker også å ankomme Belarus, som forberedelse til en stor militærøvelse i september. Mens øvelsen er i mindre målestokk enn den som fant sted høsten 2021, har ukrainske myndigheter advart mot at styrkene kan brukes i et nytt angrep nordfra, slik som i februar 2022.
Arne Bård Dalhaug mener imidlertid at et slikt angrep er lite sannsynlig.
– Grensene i nord er godt forsvart nå. Ukraina har minelagt det kraftig siden 2022, i tillegg til at de veiene som finnes, har blitt sprengt. Mye av området langs grensen er også sumpland som er vanskelig å ta seg gjennom, sier generalløytnanten.
I de okkuperte områdene, som utgjør rundt 20 prosent av Ukrainas territorium, fortsetter Russland å utslette ukrainsk identitet. Folk som snakker ukrainsk eller identifiserer seg som ukrainere risikerer å bli arrestert eller mishandlet, og i skolene indoktrineres barn til å føle lojalitet til Russland. Uavhengige medier er brakt til taushet, og selv FN-organisasjoner nektes adgang.
I mars erklærte Putin at alle innbyggere må skaffe seg russisk pass innen september, eller forlate det som anses som «russisk» territorium.
I tillegg kommer flere hundre tusen ukrainske barn som fortsatt befinner seg i Russland. Mange har blitt plassert i fosterhjem eller blitt adoptert, og utsatt for indoktrinering. I begynnelsen av august rapporterte nettstedet United 24 om en der potensielle adoptivforeldre kunne velge barn med ønsket øye- og hårfarge. Bortføringene inngår i krigsforbrytelsesanklagene mot Putin.
Tidligere denne uken advarte fra Humanitarian Research Lab ved Yale-universitetet mot å inngå en avtale som ikke inkluderer tilbakeføring de bortførte barna, eller i det minste gi Røde Kors anledning til å registrere dem. Ifølge Raymond var det en «katastrofe» hvis det ikke skjedde, fordi det kan undergrave internasjonal lov og gjøre barn til legitime gisler og krigsfanger i senere konflikter.
Hans Petter Midttun, tidligere forsvarsattache i Kyiv og fast analytiker for nettstedet Euromaidan Press, sier til Filter Nyheter at det neppe vil komme noe særlig ut av møtet og at Trump først og fremst ønsker en diplomatisk seier for seg selv.
– Trump ønsker først og fremst en «reset» i forholdet mellom USA og Russland, og ikke minst å sikre økt handel og tilgang til russiske mineraler. Dette er langt viktigere enn en langvarig og rettferdig fred. Jeg har tidligere påpekt at Trumps såkalte «fredsplan» ligner Putins plan for å beseire Ukraina. Han har allerede tilbudt flere vesentlige innrømmelser før forhandlingene har startet, og viser få tegn til å ville presse Russland til å oppgi territorium, sier Midttun.
Samtidig er det stor forskjell mellom hva Trump ønsker og hva han kan få til. USA kan ikke tvinge Ukraina til å trekke tilbake styrker, og kan heller ikke tvinge det til å endre grunnloven som forbyr avståelse av territorium uten folkeavstemning.
– USA har få kort på hånden, siden de allerede har stoppet bistanden til Ukraina. De kan heller ikke tvinge Europa til å levere tilbake frosne, russiske midler, løfte sanksjoner eller anerkjenne russisk suverenitet over ukrainsk territorium. Så hvis Trump tilbyr en slik fredsplan på møtet 15. august, risikerer han å tilby noe han ikke kan levere, samtidig som han setter alliansen i fare, sier Midttun.
– Derfor velger jeg å tro at møtet i beste fall vil fremstå som uformelle samtaler. Men jeg har ingen illusjon om at Putin vil benytte anledningen til å manipulere Trump og undergrave det transatlantiske samholdet, sier han.
