Loading
Da regjeringen sendte klimatiltak-utredningen Klimakur 2030 på høring, bestilte kjøttindustriens PR- og reklameorgan Matprat samt fagavdelingen Animalia en rapport fra konsulentselskapet Oslo Economics.
Klimakur-utredningen var et samarbeid mellom økonomer og fagfolk på tvers av direktorater og etater, og tok blant annet for seg klimakutt i landbruket. Dette stod Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) for. Utredningen utgjorde en viktig del av det faglige grunnlaget for regjeringens stortingsmelding om klimakutt det neste tiåret, den såkalte klimaplanen, som ble lagt frem i januar.
Klimakur konkluderte med at å kutte kjøttinntaket - og dernest produksjonen - i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd vil være det desidert billigste tiltaket for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket - i tillegg til at det ville være bra for folkehelsa. Spesifikt betyr det å begrense kjøttspisingen ned til maks to kjøttmiddager i uka til fordel for grønnsaker.
Utredningen konkluderte med at det også ville være en heftig «kur» for norske bønder: 8900 fjøs vil trolig legges ned som følge av tiltaket.
Kjøttbransjen ba Oslo Economics om gå gjennom utredningen og etterprøve hvilken samfunnsøkonomisk kostnad Klimakurs tiltak om redusert kjøttforbruk ville ha. Konsulentrapporten argumenterte sterkt mot regnestykkene til statens eksperter. Resultatet fra «mot-rapporten» ble lagt frem på et frokostseminar i juni 2020, i en serie kalt «Animalia og MatPrat forklarer».
Både Matprat og Animalia er styrt av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF).
Matprat er Opplysningskontoret for kjøtt og egg (OEK) sitt ansikt utad, og retter påvirkningsaktiviteten sin mot forbrukerne. Matprats oppgave er å hjelpe Nortura (Gilde og Prior) som markedsregulator med å fremme norsk kjøtt, og sørge for at nordmenn spiser mer av det kjøttbøndene produserer for mye av.
Animalia har sitt hovedfokus på bøndene, som en sentral aktør innen forskning og utvikling på dyrehelse og drift. Begge er finansiert av omsetningsavgiften, som er avgiften bøndene må betale når de leverer buskapen inn til slakteriet.
Kjøttbransjen viste i høringssvaret til at «en uavhengig gjennomgang» av de samfunnsøkonomiske beregningene knyttet til Klimakurs kostholdstiltak påviste «vesentlige mangler og enkelte feil» i beregningene.
Oslo Economics hovedinnvending, hvor de mener Klimakur gjorde feil, var at den regner helsegevinsten av å endre kosthold hvert år. Konsulentselskapet mente at man bare kunne regne inn denne gevinsten én gang. Med denne måten å regne på faller regnestykket på andre siden av streken samfunnsøkonomisk sett: Det koster mer enn det smaker, både helsemessig og klimamessig.
Helsedirektoratet, som har utarbeidet metodikken som ligger til grunn for Klimakur-beregningen, avviste Oslo Economics innvending som feil.
Direktoratet holder på at man skal regne med hvert år man lever med forbedret helse av sunnere kosthold, og verdien av å leve lenger enn man ville gjort uten endringen. Oslo Economics innrømmer at hovedinnvendingen deres, som var utslagsgivende for at tiltaket i klimakur ble samfunnsøkonomisk ulønnsom, var basert på en misforståelse.
Konsulentselskapet og kjøttbransjen endret likevel ikke rapporten i etterkant. Filter Nyheter er kjent med at det har vært diskusjoner om dette mellom Oslo Economics, Helsedirektoratet og Nibio i kjølvannet av dette.
Samfunnskostnaden (helsetap, helsetjenestekostnader og tap av skatteinntekter fordi syke folk er ute av jobb) relatert til nordmenns konsum av rødt kjøtt, og bearbeidet kjøtt, utgjør rundt 30 milliarder kroner. Dette er en viktig begrunnelse for at helsemyndighetene anbefaler folk å spise maks en halvkilo rødt kjøtt i uka.
Matprat skriver på egne nettsider, og uttaler til Filter Nyheter og i offentlige uttalelser ellers, at de støtter kostholdsrådene. Kjøttbransjen har et uttalt mål om at en tredel av folket skal tenke at MatPrat er til å stole på når det gjelder informasjon om klima og miljø og dyrevelferd, og at halvparten skal tro på at MatPrat er tilliten verdig angående helse og ernæring.
I motrapporten til klimakur bruker kjøttbransjen imidlertid mye plass på å problematisere rådene og kunnskapen om rødt kjøtts helseskadelige effekter.
Klaus Mittenzwei, som utarbeidet jordbruksbiten i klimakur-underlaget som forsker ved Nibio, er ikke uenig med at det finnes usikkerheter.
– Spørsmålet er om det er så sikkert hvor mye bedre liv man får av å spise mindre kjøtt. Det er vanskelig å isolere effekten fra kjøttspising på livsstilssykdommer, sier han.
Årsaken er at de som spiser veldig mye rødt kjøtt gjerne røyker og er overvektige i tillegg.
Kjartan Sælensminde i Helsedirektoratet har vært sentral i å utarbeide helsemyndighetenes metodikk for å beregne samfunnsøkonomiske effekter av å følge kostholdsrådene. Han reagerer på at Matprat sier de støtter rådene, samtidig som de bruker ressurser og bestiller rapporter som har som formål å spenne bein på nettopp rådene.
– Det er et problem at myndighetene driver med ting som er motstridende. Man subsidierer kjøtt på den ene siden, og bruker penger på å behandle sykdommene det medfører i den andre enden. Det er veldig dårlig samfunnsøkonomi. Man må bestemme seg, sier han til Filter Nyheter.
Kjøttbransjen brukte altså betydelige krefter på å problematisere helseberegningene i statens klimautredning. «Vi mener det er problematisk at tiltaket er innrettet som et helsefremmende tiltak, når hensikten er å vurdere kostnaden av tiltaket som klimatiltak», heter det i rapporten.
På den annen side tok konsulentene for seg tiltakets konsekvenser for en rekke andre faktorer enn penger og klimagassutslipp, deriblant hensyn som estetikk og komfort: Kulturlandskapet med beite, og bryderiet med å endre spisevaner.
«I debatten om kjøtt som klimatiltak er det dessverre gjerne fokus på ett klimagassutslipp, og ikke på bærekraft. Vi mener det må være god faglig dekning for de valgene som tas politisk, slik at man ikke bygger ned norsk matproduksjon på feil grunnlag», skriver Matprat i en e-post til Filter Nyheter.
I likhet med Animalia fremhever Matprat at en samfunnsøkonomisk analyse som Klimakur må inkludere alle virkninger av et tiltak. Motrapporten listet opp en lang rekke:
Verken Helsedirektoratet eller klimakur-utrederne underslår at kostholdstiltaket kan ha konsekvenser for andre områder enn klimafeltet. Nibio, som laget underlaget, advarte til og med om dette i et eget høringssvar.
På bakgrunn av debatten med Helsedirektoratet og klimakur-utrederne har publisert en ny og bredere rapport om mat, helse og bærekraft - også denne på oppdrag fra kjøttbransjen. Den heter «Redusert konsum av rødt kjøtt i Norge: Virkemidler og konsekvenser». Oslo Economics har her jobbet videre med dataene for hvordan vi spiser i dag, og teller helsegevinsten av å endre kosthold slik Helsedirektoratet gjør det (hvert år).
Denne rapporten er formidlet til politikere og myndigheter, svarer Animalia på spørsmål om hvorvidt de har opplyst om feilene i den første motrapporten.
Kjartan Sælensminde i Helsedirektoratet sier at den siste setningen i den nye rapportens sammendrag er omtrent slik Helsedirektoratet har fokusert på saken: «Dersom overdrevent forbruk av rødt kjøtt reduseres og erstattes av matvarer som ikke forskningsmessig assosieres med økt sykdomsrisiko, vil dette trolig gi en betydelig helsegevinst på lang sikt».
På spørsmål om hvorfor Matprat bruker ressurser på å bestille en rapport som har til formål å problematisere og trekke i tvil et scenario hvor kostholdsrådene nås i befolkningen når de sier de støtter kostrådene, svarer Matprats kommunikasjonssjef at «per i dag er gjennomsnittsforbruket av rødt kjøtt, som er det kjøttslaget det foreligger kostråd for, i tråd med anbefalt mengde».
Det er en sannhet med to modifikasjoner, ifølge Mittenzwei.
– Det ene er at kostrådene er en maksimalanbefaling. Helsedirektoratet sier ikke at man skal spise 500 gram kjøtt i uken slik Matprat fronter rådene, men at man maksimalt skal spise 500 gram i uken. Det andre er at Matprat operer med snittall. Det er fortsatt slik at mange spiser mer kjøtt enn anbefalt, sier han.
Den siste spørreundersøkelsen som ble gjort på dette, tilbake i 2010, viste at over halvparten av alle menn og en tredjedel av alle kvinner spiser mer kjøtt enn anbefalt.
Matprat hevder overfor Filter Nyheter at det ikke er dagens kostråd som ligger til grunn i Klimakur. Også dette protesterer Mittenzwei på:
– Det vi gjorde var å beregne hvor mye det gjennomsnittlige kostholdet for Kari Nordmann måtte reduseres for at den andelen kvinner og menn som lå over maksgrensen reduserer sitt kjøttinntak til maksgrensen. De kvinner og menn som lå under maksgrensen, fortsetter som før. Da fikk vi som resultat at dette var det samme som å si at kostholdet til Kari måtte reduseres med en tredjedel. Matprat «glemmer» at kostråd må oppfylles på individnivå, ikke for befolkningen i gjennomsnitt, sier han.
Oppdatering 19.03: Matprat ønsker å legge til følgende kommentarer til Mittenzweis uttalelser: «Mittenzweis konklusjon er ikke riktig. Vi bruker kostrådene om kjøtt i tråd med Helsedirektoratets formuleringer. I all vår kommunikasjon er vi tydelige på at kostrådene anbefaler inntil 500g tilberedt rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt».
Matprat viser også til at om rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være så lavt som mulig, men at inntaket ikke bør overstige 500 gram spiseferdig kjøtt per uke.
Matprat ønsker også å legge til følgende presisering til sine tidligere uttalelser om hvorvidt befolkningen følger kostholdsrådene:
«Vi er helt enige i at det er mange som ikke følger kostrådene, og at det finnes personer som bør spise mindre kjøtt. Dette har vi kommunisert i ulike svar, artikler og innlegg en rekke ganger. Vi mener ikke at vi er i mål, og har heller aldri hevdet det».
Det er ikke første gang Matprat bruker betydelige ressurser på å kjempe mot forskning og funn som setter kjøttspising i et dårlig lys.
Et par måneder etter FNs store rapport om 1,5 gradersmålet ble publisert, og et par måneder før EAT-rapporten kom, leverte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) inn budsjett og strategi for 2019. I den gjorde de det klart at kjøtt «utfordres» av folks ønske om sunnere helse, et bedre miljø og god dyrevelferd. OEK konkluderte med at de derfor «må ta oppgaven som en totalleverandør av relevant kunnskap overfor forbrukerne», og øremerket midler til å kjempe mot trenden.
Det er særlig for storfekjøtt at bærekraft har blitt et problem for Nortura og bøndene. EAT-rapporten var bare en av flere rapporter i 2019 som påpekte at kjøtt fra drøvtyggere og spesielt fra storfe står for store bidrag til global oppvarming. «Det har krevd store ressurser og høy aktivitet», skrev OEK, og varslet at det vil forbli slik også de kommende årene.
For å motvirke negative konsekvenser av mediesaker om dette gjennomførte OEK en rekke PR-tiltak via egen nettside, sosiale medier, filmer, artikler, kronikker og innlegg, bransjesamlinger og åpne møter.
Et år senere ga OEK likevel uttrykk for at situasjonen har skrudd seg enda mer til: «(det) gjør vår formålsoppfyllelse og gjennomføring av våre oppgaver svært krevende».
Endringer
19.03.2021
23.03.2021
