Lula mot Bolsonaro: Et skjebnevalg for det globale klimaet

DA DET BLE klart at Luiz Inacio Lula da Silva , eller bare Lula, ikke fikk rent flertall i den innledende valgrunden i Brasil for drøye to uker siden, var mange miljøaktivister skuffet. I løpet av sittende president Jair Bolsonaro s tre første år (2019 til 2021) ble 33 200 kvadratkilometer med regnskog brent og hugd, den raskeste avskogingen på 13 år. Hoved-driverne bak avskogingen er tømmer- og papirindustri, palmeoljeproduksjon, soyadyrking og kjøttproduksjon. Presidenten selv, som har tette bånd til landets landbrukslobby, har i enkelte tilfeller benektet skogbranner og anklaget forskere og miljøvernere for å ville sverte Brasil. Avskogingen under Bolsonaro har også vært ledsaget av dereguleringer og stadig flere angrep mot menneskerettighets- og miljøaktivister. AMAZONAS REGNES SOM et mulig vippepunkt for det globale klimaet. Regnskogen suger opp enorme mengder karbon og har blitt kalt «planetens lunger». Trolig er ikke navnet lenger treffende.