Loading
Ordet «regjeringskaos» er ofte en overdrivelse, men nå snakker vi.
Tirsdag ble Socialdemokraternas Stefan Löfven nedstemt som statsminister i Riksdagen, fordi Sverigedemokratene på vippen stemte sammen med de borgerlige. Det er første gang dette skjer i Sverige. Men ingen vet nå hvem som kommer til å styre landet om noen uker eller måneder, og Löfven lanserte seg umiddelbart som statsministerkandidat igjen.
La oss prøve å forklare:
Da den borgerlige regjeringen gikk av i 2014 fordi de rødgrønne ble større, nektet Sverigedemokratene – som hadde havnet på vippen – å stemme for det rødgrønne budsjettet. De var dermed i ferd med å utløse nyvalg. Situasjonen ble til slutt løst ved at alle unntatt SD og Vänsterparrtiet inngikk et forlik som innebar at Löfvens regjering fikk gjennom et budsjett å styre på som minoritetsregjering. («Desemberoverenskomsten»). Noen slik avtale finnes ikke i dag.
Den rødgrønne blokken – Socialdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet – som utgjør mandatene bak dagens regjering (S+Mp), fikk også i riksdagsvalget 9. september i år flere stemmer og, såvidt, flere mandater enn de fire borgerlige partiene (Moderaterna, Kristdemokraterna, Centerpartiet og Liberalerna).
Sverigedemokratene, som ingen vil samarbeide offisielt med, fikk 17,5 prosent i valget og 62 mandater i Riksdagen. Det gjør at den grunnleggende situasjonen er den samme før valget: Det er fremdeles umulig for noen av de tradisjonelle blokkene å danne regjering uten en form for ekstern støtte – enten på tvers av konstellasjonene, eller fra SD.
Löfven valgte altså ikke å gå av frivillig, og synliggjorde dermed at de borgerlige måtte ha hjelp av SD til å felle ham.
Etter at han tirsdag ble nedstemt av Riksdagen, leder Stefan Löfven likevel det som nå er en overgangsregjering, som ikke skal iverksette ny politikk men administrere Sverige fram til en ny regjering er på plass.
Før den historiske avstemningen som beordret Löfvens avgang, valgte den nye Riksdagen en talsmann (som tilsvarer stortingspresident) fra Moderaterna. Riksdagsmannen skal sondere hos alle partiene for å finne det mest realistiske regjeringsforslaget – et arbeid som starter torsdag 27. september
I praksis står nok Moderaternas leder Ulf Kristersson for tur til å bli fremmet for avstemning i Riksdagen som statsministerkandidat.
Men om det hadde skjedd akkurat nå, uten støtte fra Sverigedemokratene, ville han også risikert å bli nedstemt. Dette har aldri skjedd før i Sverige, . Riksdagstalsmannen kan mislykkes med å fremme en statsministerkandidat fire ganger før systemet gir opp og sender landet inn i nyvalg som må avholdes innen tre måneder.
Situasjonen er altså fastlåst.
Hvis Riksdagstalsmannen – som altså er fra samme parti som Kristersson – mener det finnes grunnlag for en regjeringsdannelse, kan den bli satt på spissen og velte allerede når statsbudsjettet fremmes i november. Da har ikke den vingeklippede statsministeren så mange andre alternativer enn å utlyse nyvalg. Selve valget kan etter regelboka tidligst skje over jul (altså i praksis på nyåret).
Det har ikke blitt holdt nyvalg i Sverige siden 1958.
Det er ikke noe som tyder på at dette er bare skuespill fra partiene – tirsdag fantes det rett og slett ingen åpenbare løsninger:
