Loading
Dommen i den store klimarettssaken som gikk i Oslo Tingrett i høst har falt: Staten (ved Olje- og energidepartementet) frifinnes.
Greenpeace Norden, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon må betale 580 000 kroner i sakskostnader til departementet om dommen skulle bli stående. Det er ventet at den vil bli anket.
Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte den norske staten for å tillate oljeboring i Barentshavet, og argumenterte for at vedtaket er brudd på Grunnlovens § 112, der det heter at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares».
Også internasjonalt har det vært knyttet stor spenning til utfallet av det unike søksmålet.
Kjernen i saken handler om hvordan grunnlovens paragraf 112 skal tolkes. Loven sier kort oppsummert at staten skal gjøre tiltak som sikrer miljøet for «etterslekten».
Loven begynner slik:
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
… og slutter slik:
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger».
Det er her miljøorganisasjonene mener staten har feilet, og at tillatelsene derfor er ugyldige. Saksøkerne mener tillatelser for oljeutvinning i Barentshavet er brudd på loven, på grunn av CO2-utslippene det gir, og på grunn av konsekvensene et eventuelt oljesøl vil ha for det sårbare havområdet.
Er 112 en lov som sikrer denne rettigheten for alle enkeltpersoner i Norge, eller bare en lov som sier at Staten har en plikt til å gjøre generelle miljøtiltak?
Staten ved regjeringsadvokaten mener loven ikke kan brukes til å stoppe utvinningstillatelsene, og framhever at loven ikke inneholder formuleringer om verken rettigheter eller forbud, men at det er snakk om «overordnede prinsipper» eller «signaler». Statsadvokaten mener spørsmålet ikke hører hører hjemme i en rettssal.
Retten mener grunnlovens paragraf 112 er en rettighetsbestemmelse som gir hver enkelt en rett til et sunt miljø og en natur der produksjonsevne og biologisk mangfold ivaretas.
– Vi er veldig fornøyde med at tingretten har gitt § 112 konkret innhold som rettighetsbestemmelse som kan sette grenser for hvor miljøskadelige vedtak staten kan gjøre. Prosessen har bidratt til en bevisstgjøring og fylt miljøparagrafen med konkret innhold, skriver leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, i en pressemelding torsdag.
Retten påpeker at loven ikke kan påberopes ved ethvert inngrep som har en negativ konsekvens for miljøet, men at inngrepene må overstige et visst omfang, eller terskel.
Oslo tingrett vil ikke angi hvor denne grensen går, men skriver i dommen:
«Norske CO2-utslipp utgjør totalt 1,5 promille av utslippene i verden. Av de norske utslippene stammer 28 % fra petroleumssektoren. Isolert økning pga. nasjonale utslipp –selv om Høyt scenario legges til grunn – innebærer bare helt marginal økning av totale norske utslipp og for petroleumssektorens andel. Slik retten ser det er det således dekning for det som sies i Meld. St. nr. 36 (2012-2013) på side 33 – under henvisning til KU – at «utslipp til luft fra petroleumsvirksomhet i åpningsområdet vil medføre marginale bidrag til totalbelastningen. (…) Når det gjelder risikoen for miljøskade som følge av Vedtaket viser den informasjon som foreligger og som det er vist til ovenfor, at det – etter rettens syn – kan konkluderes med at risikoen kan karakteriseres som begrenset».
– Det som det er uenighet om er hvor mye som skal til for å bryte Grunnloven. Dommeren mener kun utslipp som oppstår i Norge burde telles med - ikke de millioner av tonn med CO2 Norge eksporterer gjennom oljeeksporten vår, skriver Steinar Høibeck i Besteforeldrenes klimaaksjon, i pressemeldingen fra saksøkerne.
