Loading
Høyesterett har for første gang tatt stilling til om kommentarer i sosiale medier kan regnes som hatefulle ytringer etter straffelovens paragraf 185, den såkalte rasismeparagrafen.
To separate saker ble behandlet – og i begge tilfellene kom Høyesterett til at ytringene kan karakteriseres som hatefulle og dermed er ulovlige.
Dommene er prinsipielt viktige fordi de vil fungere som veiledere i fremtidige rettsavgjørelser i tilsvarende saker:
Den ene saken omhandler en bergenskvinne i 70-årene som i Gulating lagmannsrett i fjor sommer ble dømt til 14 dagers fengsel for følgende kommentar på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».
Kommentaren var rettet mot samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali. Den domfelte kvinnen har anført at ytringen er politisk og ligger innenfor ytringsfriheten. Men en enstemmig Høyesterett slår i likhet med lagmannsretten fast at den må regnes som hatefull etter straffelovens paragraf 185:
«Den alminnelige leser vil oppfatte den som en svært grov krenkelse, med referanse til hudfarge og derved etnisk opprinnelse», heter det i sammendraget. Dermed blir kvinnens anke over selve lovanvendelsen forkastet.
Men Høyesterett mener også at kvinnen er blitt idømt for hard straff i lagmannsretten. Dommen blir derfor redusert til betinget fengsel i 24 dager og en bot på 25 000 kroner, noe som medfører at hun slipper å sone.
Den andre saken omhandler en mann i 50-årene som i Agder lagmannsrett ble dømt til å betale en bot på 12 000 kroner for to ytringer i den lukkede Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst»: «Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!».
Mannen har anført at kommentarene må regnes som «lovlig religionskritikk», men Høyesterett er av en annen oppfatning:
«Ut fra sammenhengen ytringene var fremsatt i, fant Høyesterett det klart at den første kommentaren knyttet seg til muslimer, mens den andre kommentaren rettet seg mot mørkhudede mennesker», heter det i sammendraget.
«Straff for slike uttalelser ville ikke svekke den frie eller åpne religionskritikken eller annen offentlig debatt som er vernet av ytringsfriheten», mener en enstemmig Høyesterett, som dermed forkaster anken. Det betyr at dommen mot mannen opprettholdes.
Straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer lyder som følger:
Høyesterett har i dommene vurdert dette opp mot ytringsfriheten og retten til religionskritikk og politiske ytringer.
I dommen mot mannen i 50-årene skriver Høyesterett at «den alminnelige leser» utvilsomt «vil oppfatte [tiltaltes] ytring om fjerning av de avskyelige rottene slik at den likestiller en gruppe mennesker med skadedyr, og at han mener disse bør utryddes. Ytringen er både sjikanøs og hatefull».
Og videre: «Ytringen har intet saklig meningsinnhold knyttet til religiøse forestillinger eller trossetninger innen islam».
I dommen mot kvinnen i 70-årene heter det at ytringen «retter seg direkte mot [Sumaya Jirde Ali] som person», selv om den er fremsatt i en gruppe der medlemmene støtter politikeren Sylvi Listhaug.
