Loading
Da Hurtigruten 27. juli – to dager før koronaskandalen – sendte sin tredje versjon av smittevernplanen som kreves for cruise langs norskekysten, var ett av vedleggene en video. I opptaket står ekspedisjonslederen på MS Roald Amundsen om bord i skipet og takker Bent Høie og resten av regjeringen for det intensive samarbeidet om å åpne for cruise under koronakrisen.
– Jeg vil uttrykke en stor takk til embedsverket og de politiske kreftene via regjeringen og helse- og -omsorgsministeren for at de har prioritert dette arbeidet som er så viktig for at vi skal få våre skip ut igjen. Det er vanskelig, ting skjer veldig fort, men jeg har opplevd et embetsverk og en politisk ledelse som virkelig har tatt roret og jobbet raskt. Jeg trodde det var kun det private næringslivet som jobbet i helge- og kveldsøkter, men jeg har konkludert kraftig med at det var feil, sier Hurtigrutens Karin Strand i videoen.
Hun fortsetter med å rette en særlig takk til Vidar Kårikstad, fagdirektør i Helsedepartementet, «som har stått på som en helt for å få dette på plass».
Kårikstad tok selv i bruk store ord da han en måned tidligere oppsummerte innsatsen han ledet fra myndighetenes side.
«Vi er som en tidligere direktør i Helse Midt-Norge sa, "FØRSTEELLVEREN". Vi har "toppet laget" i alle ledd med ekstremt høy kompetanse og erfaring. Det er ikke én aktør som har løst dette og arbeidet frem nye løsninger. Det er hele "FØRSTEELLVEREN"»
E-posten gikk ut til byråkrater i flere departementer og Helsedirektoratet, Sysselmannen, sykehuset i Tromsø, lokalpolitikere på Svalbard, turistnæringen på øygruppen, en interesseorganisasjon for polarcruise-selskapene – og nevnte Karin Strand i Hurtigruten. Alle hadde vært involvert i arbeidet med smittevern-veilederne som skulle hindre covid-19-utbrudd på skipene – noe alle var enige om ville være en alvorlig situasjon.
«Jeg er utrolig stolt av dere og hva vi har oppnådd, sammen», skrev Helsedepartementets fagdirektør, som også inkluderte «Regjeringen og departementets politiske ledelse» i førsteelleveren.
Helsedepartementet hadde levert på regjeringens beslutning om å åpne for såkalte kystcruise, etter flere uker med påtrykk fra Hurtigruten AS, som eies av det London-baserte oppkjøpsfondet TDR Capital og investeringsselskapene til Petter Stordalen og Trygve Hegnar.
E-poster og brev Filter Nyheter har fått innsyn i gir innblikk i hvordan helsemyndighetene involverte seg i å få startet opp cruisedriften.
«I dag har noen turister kommet til Longyearbyen. Den 17. juli starter Hurtigruten med to av sine fartøy opp med ekspedisjonscruise (kystcruise) på og rundt Svalbard. Og, 26. juni er det plan om at Hurtigruten starter opp med kystcruise langs norskekysten. (...) Sannsynligvis vil det ikke være tilstrekkelig med turister nå i starten. Håpet er at antallet vil øke. (...) Folk vil få høre at dette er grundig og forsvarlig åpning av viktige næringer», skrev Kårikstad i gratulasjonsmailen til alle parter fra Helsedepartementet.
På Hurtigrutens kant hastet det med få de siste detaljene på plass. «Det går veldig fort i svingene her nå for at vi skal få utnyttet noe av sesongen :)», skrev ekspedisjonslederen på MS Roald Amundsen 12. juni.
Allerede 18. mai – uken etter at skolene i Norge fikk åpne igjen – hadde Hurtigruten fått signaler fra regjeringen om at en beslutning om at de rene turistcruisene, selskapets desidert viktigste virksomhet, kunne komme uken etter.
Gjennom våren hadde banket Hurtigruten inn overfor regjeringen at koronakrisen var den mest dramatiske situasjonen i selskapets historie, og at det blødde enorme beløp uke for uke. «Samtidig øker presset på oss for å ta opp aktiviteten igjen i takt med ferierådene og at vi nærmer oss ferietid», skrev finansdirektør Torleif Ernstsen. Alt kunne rakne om sommercruisene gikk skeis.
«COVID 19-situasjonen har skapt en svært utfordrende finansiell situasjon for oss og selv med innføring av en rekke tiltak har selskapet et månedlig underskudd på NOK 120m på grunn av faste kostnader som er umulig å redusere», skrev selskapet i en statusrapport 19. mai.
Svarene toppledelsen i Hurtigruten ventet på kom et par uker senere – omtrent samtidig som myndighetenes avgjørelse om å tillate arrangementer med inntil 200 personer på landjorda.
10. juni bestemte regjeringens korona-utvalg at det snart skulle åpnes for kystcruise langs norskekysten i tillegg til de allerede avklarte Svalbard-cruisene.
Dagen i forveien var Folkehelseinstituttet bedt om å være blant deltakerne på et møte med justisminister Monica Mæland og helseminister Bent Høie. Overlege Tone Bruun ved FHI, som var tilstede, beskriver møtet 9. juni slik overfor Filter Nyheter:
– Møtet dreide seg først og fremst om Svalbard-cruisene. Det ble nevnt at det kunne bli aktuelt å etterhvert tillate kystcruise langs norskekysten. FHI ble ikke spurt om råd i møtet.
Ni dager senere fikk FHI tilsendt helsedepartementets utkast til veileder for kystcruise langs norskekysten.
Prosessen gikk så raskt unna at FHI knapt skal ha rukket å lese kravene som cruiseskipene langs norskekysten skulle følge. Ifølge instituttet var fristen fra departementet så kort at de bare fikk gjennomgått de første 17 sidene av det nesten 60 sider lange dokumentet.
– Instituttet fikk utkast til veileder fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) 18. juni, med ønske fra HOD om å levere innspill raskt. Vi fikk ikke tid til å se på det den dagen, men fikk et nytt revidert utkast fra HOD dagen etter. Vi svarte HOD at vi ikke hadde tid til å se gjennom mer enn del 1 og 2 av veilederen (1. Generelle råd og retningslinjer, 2. Prinsipielle problemstillinger) og leverte innspill på dette til dem innen 2 timer, skriver avdelingsdirektør Line Vold i FHI i en epost til Filter Nyheter.
Tidligere hadde FHI fått fra 4. til 6. juni på å gi innspill til Svalbard-veilederen, som mye av kystcruise-reglene skulle baseres på.
«Vi fikk beskjed om at resten av veilederen (detaljerte smittevernråd etc.) ikke hadde større endringer – slik at det var greit om vi konsentrerte oss om de to første delene», skriver Vold, som understreker at også Helsedirektoratet var del av kvalitetssikringen.
Regjeringen etterspurte imidlertid aldri noen risikovurdering fra FHI når det gjaldt det mest grunnleggende spørsmålet: om det i det hele tatt burde åpnes for cruiseturisme under pandemien.
1. juli fikk FHI i stedet et hasteoppdrag fra krisestaben i Helsedepartementet via beredskapsstaben i Helsedirektoratet som handlet om mulige lettelser i reglene. Kortversjon: Kan det virkelig være nødvendig å nekte ilandstigning fra kystcruise for alle om bord bare fordi deler av mannskap og passasjerer er utlendinger som fortsatt omfattes av innreisekarantene?
Dette var første gang FHI ble bedt om en skriftlig vurdering som handlet om kystcruise – lenge etter at regjeringen hadde bestemt seg for å åpne for lystseilasene.
– Oppdraget omfattet ikke noen tilråding eller fraråding, men handlet om smittevernfaglige konsekvenser av ilandstigning. Vår vurdering var at smittespredning på cruiseskip var veldokumentert, at ilandstigning ville kunne medføre en viss risiko for smitte til skipet, og at det var viktig å holde på innreisekarantene for personer som skulle på cruiseskip, skriver FHI i en e-post til Filter Nyheter.
Helt i starten av koronakrisen handlet Hurtigrutens dialog med regjeringen om å få aksept for kansellering av deler av kystruten som selskapet får statsstøtte for og som er definert som samfunnskritisk. Der ble situasjonen om bord framstilt som kaotisk. Smittevernregler var vanskelig i praksis, konstaterte selskapet:
«Det har ikke vært mulig å håndheve karantenebestemmelsene om bord med tanke på 1-metersgrensen, og passasjerene har ikke alltid respektert hensynet til våre besetningsmedlemmer. Smittefaren er stor på skipene våre, fordi både passasjerer og mannskaper er svært eksponert», skrev cruisedirektør Bent Martini i Hurtigruten til samferdselsministeren 17. mars.
Senere, da målet var rask åpning for turistcruise, brukte Hurtigruten som argument overfor regjeringen at de i motsetning til mange andre cruiseselskaper internasjonalt ikke hadde hatt noe covid-19-utbrudd om bord. Det norske selskapet tok på seg rollen som den aller mest seriøse aktøren i bransjen:
«Vi forventer at det blir stilt strenge krav til aktørene, slik at man gjennomfører seilinger som er smittevernfaglig akseptable. Dersom aktørene ikke kan oppfylle bransjestandarden, bør man heller ikke få godkjennelse til å seile.»
Senere slo Hurtigruten i bordet med å ha «operert i polare farvann i over 100 år» og at det «foreligger mye erfaring og kunnskap for en veletablert og sikker driftsform».
I et brev til næringsdepartementet 15. juni viste finansdirektør Torleif Ernstsen til blant annet en gjennomgang gjort med smittevernlegen i Bergen for å underbygge at Hurtigruten kunne få seile før alle formalia var på plass.
«(...) tilbakemeldingen var at Hurtigruten var «above and beyond» anbefalingene fra myndighetene», skrev Ernstsen.
Gladnyheten om at regjeringen åpnet for cruise også langs norskekysten ble presentert med et bilde av næringsminister Iselin Nybø (V) på dekket av Ms Roald Amundsens søsterskip MS Frithjof Nansen sammen med kapteinen.
– Cruiseskipene er vant til å håndtere meget strenge krav til hygiene og smittekontroll, forsikret statsråden 24. juni.
Hurtigrutens smittevernplan for Svalbard-cruisene hadde imidlertid båret preg av hastverket for å kunne tjene penger på turister på seilaser som bare var rundt tre uker unna.
Hurtigrutens korona-dokument var stort - 213 sider inkludert vedlegg, men besto i praksis av en blåkopi av bransjens felles veileder, fulgt av en rekke skriv selskapet har brukt i andre sammenhenger før pandemien. Store deler av vedleggende er detaljerte planer for hvordan man håndterer utbrudd av norovirus - med vasking av oppkast, ikke covid-19. Andre vedlegg omtaler hvilke tiltak som skal skje når skipet ligger i Bergen, selv om Svalbard-cruisene ikke har anløp på Vestlandet. Ett utkast som ble sendt Sysselmannen refererte til Hurtigrute-skipet MS Nordstjernen, som er 64 år eldre enn de aktuelle hybridskipene bygd i 2019.
Verken veilederne som smittevernplanene er skrevet ut fra, eller selve planene Hurtigruten fikk seile på, stiller eksplisitte krav til kontroll av mannskapet som mønstrer på – til tross for et svært høyt detaljnivå i dokumentene. Veilederen, der bransjen og Hurtigruten selv var med på arbeidet, har ett punkt om «Risiko for at besetning og guider bringer smitte om bord ved påmønstring», men nøyer seg med å be om at mannskapet skal ha erklært seg friske på et egenerklæringsskjema.
De mange aktørene skapte på et tidspunkt forvirring internt i Helsedirektoratet om hvem som hadde utformet reglene. I en av e-post-utvekslingene om veilederne spurte en av byråkratene kollegene om det var bransjen som hadde skrevet dem.
Én søknad som gikk knirkefritt, var importtillatelse på Svalbard for drikkevarene cruiseturistene skulle tilbys på MS Roald Amundsen-cruisene: 919 liter øl, 10 740 liter vin og 667 liter brennevin.
Da seilasene begynte, var Hurtigruten fremdeles i dialog med myndighetene om skipenes smittevernplaner, fordi utkastene hadde vært for omfangsrike og utydelige, med feilaktige vedlegg oppi alt tidspresset for å stagge et milliardtap i 2020.
«Vi mener det er en svakhet at planen i for liten grad konkret beskriver relevante tiltak mot covid-19», skrev Helsedirektoratet til Hurtigruten 26. juni – samme dag som MS Fridtjof Nansen skulle legge fra kai.
For å rekke å hente turister til et Hamburg-Norge-cruise, fikk Hurtigruten midlertidige godkjenninger fra Helsedirektoratet for seilaser langs norskekysten mens byråkratene ventet på et dokument som faktisk kunne godkjennes endelig.
E-posten med «versjon 3» av smittevernplanen – den som også inneholdt video-takken til ministrene – ble sendt fra MS Roald Amundsen, der ekspedisjonslederen gjorde oppmerksom på at hun i en periode ville være uten internett utenfor Svalbard.
Tre dager senere, torsdag 30. juli, var hun i ferd med å bli omfattet av karantene om bord i skipet mens hun beskrev tiltakene blant mannskapet om bord i tekstmeldinger til fagdirektør Kårikstad i Helsedepartementet.
«Hos oss gikk reveljen når vi fikk vite det i går. (...) hadde spist alle måltider om bord sammen med (...). Jobbet i kohort sammen med (...). De har fulgt opp fremover extra av vår norske lege om bord, ingen symptomer. De får ikke spise eller omgås resten av crewet i 10 dager», skrev Karin Strand.(Navnene eller funksjonene omtalt i sms-en er sladdet av Helse- og omsorgsdepartementet, red. anm.)
– I dette tidsrommet trodde embetsverket i HOD at Hurtigruten var i ferd med å varsle alle passasjerer, slik Hurtigruten hadde sagt de skulle gjøre (...) Tekstmeldingen fra Strand ble videreformidlet fra Kårikstad i HOD til Helsedirektoratet som hadde ansvaret for oppfølgingen. Det var ingenting som tydet på at MS Roald Amundsen ikke fulgte rutinene, skriver departementet i en e-post til Filter Nyheter.
Bare to dager før smittealarmen gikk på Hurtigruten, kvitterte Helsedirektoratet ut smittevernplanene til også rederiene Carnival, Hapag-Lloyd og Plantours Kreutzfahrten for kystcruise i Norge.
Det lå an til at det på sensommeren skulle bli mange cruiseskip og anløpshavner å holde styr på langs norskekysten, i tillegg til aktørene som var godkjent for Svalbard-turisme.
Departementets plan var at Hurtigrutens cruiseskip og resten av aktørene etterhvert skulle kunne utvide passasjerantallet til 70 prosent av kapasiteten om bord, «dersom erfaringen etter en viss tid viser at de på kystcruisefartøyet etterlever de nasjonale smittevernreglene».
Men rett etter utbruddet blant mannskap og passasjerer på MS Roald Amundsen, satte regjeringen hele cruise-saken i revers. Nå sperrer covid-19-forskriften i praksis sfor alle cruise-aktører på ubestemt tid. Bakgrunnen var at Folkehelseinstituttet 3. august ba om midlertidig «forbud mot anløp i norske havner av skip med mange personer om bord», i et notat som inneholder svært kraftig ordbruk for å advare mot cruiseturismen regjeringen har ivret for.
FHI peker på at selv enkelttilfeller av covid-19 på store passasjerskip kan ha enorme ringvirkninger på grunn av antallet personer som må følges opp – og at man ikke kan ha noen garanti for at verken karantenebestemmelser eller andre smittevernregler for mannskapet faktisk har blitt fulgt.
«Dette er svært alvorlig i den situasjonen landet nå befinner seg i der vi forsøker å holde pandemien nede. (...) Uansett vil ressursene måtte tas fra det ordinære smittevernarbeidet for kommunens innbyggere og for vår del fra vårt øvrige smittevernarbeid. Dermed svekkes smittevernet i kommunen og i landet», skriver FHI.
