Loading
Det er hard konkurranse om tittelen «Donald Trumps mest problematiske hustle», men myntenheten $Trump må på kortlista: Bare dager før innsettelsen i januar lanserte den nyvalgte presidenten sin egen «valuta», markedsført som «det eneste offisielle Trump-memet», hva det nå enn skal bety, og med en illustrasjon av Trumps fight-fight-fight-øyeblikk fra attentatforsøket i fjor. Èn milliard virtuelle mynter ble utstedt og priset til 6,5 dollar stykket.
At det ikke finnes en eneste butikk i hele verden der du kan bytte dem inn i varer og tjenester, eller at det allerede finnes anslagsvis 20 000 tilsvarende, verdiløse tøyse-kryptovalutaer, hindret ikke MAGA-folket fra å bla opp. I løpet av de neste 24 timene ble enhetene solgt for opptil 74 dollar stykket – før kursen kollapset.
En analyse foretatt av Financial Times tyder på at utstederen (som formelt sett ikke kan knyttes direkte til Trump) tjente 350 millioner dollar de første ukene etter lanseringen (en av storkjøperne, den kinesiske kryptomogulen Justin Sun, ble belønnet ved at USAs finanstilsyn kort tid etter droppet sin granskning av hans markedsmanipulasjon).
Selv om prisen nå er lav, i skrivende stund under 10 dollar, kan salget av de resterende 800 millionene av Trump-«mynter» trolig gi enorme summer inn på presidentens konto de kommende åra.
«Glorifiserte fotballkort» kaller Torbjørn Bull Jenssen dem. Han er ingen utpreget krypto-skeptiker, for å si det mildt – men administrerende direktør i K33, en av de norske kryptobørsene som lever av å selge slike valutaer til nordmenn.
Bull Jenssen er heller ikke avvisende til vårt forslag om at Trump-mynt kan sammenliknes med , som samlere typisk kan gi langt over pålydende for. Et mindre flatterende begrep, som likevel er utbredt i kryptomiljøer, er shitcoins – drittvalutaer som er utstedt utelukkende for å bli solgt til noen som er dummere enn deg selv.
– Dette er en måte for Trump å kapitalisere på krypto-hype og på sin egen kjendisstatus. Folk kjøper Trumps kryptovaluta bare for å heie på Trump, det blir som en kulturell markør, eller de spekulerer i at det vil komme kurssvingninger. Dette styrker selvsagt tesen til de som mener krypto bare er gambling, nullsumspill og innsidehandel. Selv ville jeg aldri kjøpt «$Trump», jeg ser ikke det langsiktige verdiforslaget i det hele tatt, sier Bull Jenssen.
– Men i forhold til mange andre er Trump i det minste ærlig. På den måten at han ikke later som om denne kryptoen er noe annet enn det den er. Det er heller ikke første gang Trump har solgt samleobjekter med sitt bilde, legger han til.
Selv ihuga kryptoprofeter må likevel innrømme at Trumps omfavnelse av teknologien i beste fall er et tve-egget sverd.
Fra opprinnelig å være krypto-skeptiker har Trump siden valgkampen i fjor gått all-in, for å låne et begrep fra pokerbordet.
Det er ikke kjent om Trump selv har plassert penger i krypto, men han har lansert en rekke egne valutaer i tillegg til $Trump og varslet at flere er på vei. Han har knyttet tette bånd til Binance, verdens største kryptobørs, og forhandler ifølge The Wall Street Journal om å få valutaene omsatt hos dem, muligens i gjengjeld for å gjenopprette deres adgang til det amerikanske markedet. (Det ble Binance fratatt da selskapet og deres kinesiske toppsjef Changpeng Zhao i 2023 ble dømt for å handle med terrorister, narkotikahandlere og sanksjonerte aktører).
Trump begynte i fjor å akseptere krypto som donasjon til valgkampen, har sverget på å gjøre USA til «verdens krypto-hovedstad» og deltatt på en rekke kryptobransje-events.
Kanskje viktigst: Trump har instruert tilsynsmyndighetene om å stanse etterforskninger og trekke tilbake søksmål mot ledende kryptoselskaper, og lettet på reguleringer som tidligere gjorde det vanskelig for tradisjonelle finansaktører å tilby produkter og tjenester knyttet til krypto.
Digitale penger som ikke er utstedt av en nasjonal sentralbank.
Fungerer ved at en kryptografisk, desentralisert hovedbok holder oversikt over transaksjoner.
Forskjellige teknikker benyttes for å sikre en jevn generering av nye mynter.
Den mest utbredte kryptovalutaen, bitcoin, ble lansert i 2008 av pseudonyme utviklere.
Nylig ble det også kunngjort at Trump og sønnene lanserer en egen «stablecoin», en kryptovaluta med en mer eller mindre troverdig garanti mot kursfall. Det skjer mens presidenten har beordret den amerikanske staten til selv å kjøpe krypto som strategisk reserve – et som skal underbygge tilliten til USAs evne til å backe sin egen sentralbankvaluta.
Hans forsøk på å tjene penger på en bransje han selv har tilsyn med, utgjør en enorm interessekonflikt, praktisk talt uten sidestykke i amerikansk historie, ifølge eksperter på offentlig etikk.
– Trump har også involvert seg med kryptoprosjekter uten noen fremtid, prosjekter som ikke har ikke noe annet å by på enn stor lobbykapasitet, og er på grensen til korrupsjon. Det selv om de kursmessig stadig kan komme tilbake, basert på hype, forventning og spekulasjon. Dette er såklart med på å svekke tilliten til krypto, innrømmer den norske krypto-direktøren.
Torbjørn Bull-Jenssen mener imidlertid at Trumps kryptopolitikk i sum er positivt for etableringen av slike valutaer. Det skyldes tre ting: Trumps regulatoriske lettelser, åpningen for statlige bitcoin-kjøp som strategisk reserve, og det generelle kaoset den uforutsigbare presidenten skaper, som presumptivt gjør det mer fristende å kjøpe bitcoin enn dollar.
– Alt dette veier tyngre enn at Trump skaper sirkus. Verden har veldig raskt lært seg å se bort fra sirkus-biten til Trump og egentlig bare leve med det, men fokusere på den reelle politikken, på godt og vondt.
Krypto-sjefen mener dessuten å kunne belegge at på tross av kryptovalutaenes uomtvistelige omdømmeproblemer finner de veien inn i stadig flere nordmenns porteføljer. Nye data tyder på at det ikke bare er i dårlig utluftede kjellerhybler det handles.
K33 har siden 2018 kostet på seg årlige, landsdekkende og representative spørreundersøkelser fra Norstat om nordmenns forhold til krypto, og den siste utgaven viser at hele 12 prosent av befolkningen i Norge har vekslet til seg virtuelle penger. Stadig flere av dem er kvinner, og den sterkeste prosentvise økningen er blant de over 40 år.
Vi er en kritisk, konsernuavhengig, norsk medie-startup som prioriterer de viktige nyhetene og filtrerer ut alt våset. Med et abonnement kan du få alle våre populære nyhetsbrev på mail, og vårt månedlige papirmagasin i postkassa. KLIKK HER!
Samtidig har den kraftige verdistigningen mange kryptovalutaer fikk etter at Trump vant valget, mer eller mindre forduftet. Den mest etablerte kryptovalutaen, bitcoin, steg med over 50 prosent i verdi etter USA-valget i november. Siden innsettelsen av Trump har den imidlertid falt med nesten 30 prosent.
Det er imidlertid bare nykommerne som lar seg skremme, mener K33-direktøren.
– Akkurat nå er det en del pessimisme i kryptomarkedet, og det er i stor grad frykten for makroøkonomisk ustabilitet som drar krypto ned. Når kursene faller, forsvinner optimismen, særlig for de som kom inn i løpet av fjoråret og nå opplever sitt første betydelige fall. De som har vært inne lenger, og særlig de som sitter med bitcoin, ser en ekstremt positiv nyhetsstrøm, insisterer han.
– Det går ikke en uke uten at en ny bank eller en ny finansinstitusjon annonserer at de kommer med tjenester for kjøp, salg og oppbevaring av krypto. En rekke delstater i USA vurderer å kjøpe bitcoin som en strategisk investering. På føderalt nivå er bitcoin blitt en strategisk reserve. Den tsjekkiske sentralbanken sier den vurderer det samme. Derfor ser bitcoin-tilhengere dette som en kjøpsmulighet, sier Bull Jenssen.
Det betyr ikke at «buy the dip»-strategien kan overføres til Trump-coin, Elon Musks famøse favoritt DOGE-coin, eller noen av de andre, anslagsvis 20 000 kryptovalutaene som finnes der ute.
– For andre kryptovalutaer enn bitcoin kan det som skjer nå være livsfarlig, for det er ikke sikkert at den valutaen som var populær i forrige syklus kommer tilbake i den neste. Det er bitcoin som står i en særstilling og alltid har gjort comeback, mener K33-sjefen.
Det er ikke helt enkelt å vri hjernen sin rundt kryptovaluta som konsept, selv om man aksepterer ideen om en desentralisert, kryptografisk garantert hovedbok, lar de mange historiene om datainnbrudd og kursmanipulasjon fare, og ser bort fra vektige innvendinger om ekstremt energibruk.
At man i 2025, etter femten år med kryptovaluta, ikke kan bruke de digitale pengene til å kjøpe melk, brød og snus, kontres gjerne av entusiastene med at dét kan man ikke med gullbarrer heller. Det er som «verdilagringsmedium» (vårt begrep) på linje med edelmetaller som gull at krypto vil finne sin funksjon, hevdes det.
Samtidig ser vi nå at kursen på kryptovalutaene, i motsetning til gullprisen, følger aksjekursene. Skulle det ikke være motsatt?
– Det er fordi det er to dynamikker som fungerer på en gang. I det korte bildet følger bitcoin risikoappetitten – er det mye penger som slusher rundt, og er det stor risikovilje, så løftes bitcoin. Er det lite penger og mye frykt selges bitcoin ned. Men samtidig er det investorer som posisjonerer seg i krypto som en form for systemforsikring, sier Torbjørn Bull Jenssen.
– Det vil si at dersom vi får en kollaps i det internasjonale finanssystemet ser man på bitcoin som en trygg havn, et system utenfor det etablerte. Men det er først hvis noe knekker. Så lenge det ikke knekker, fortsetter bitcoin å bli behandlet som en høyrisikabel teknologiaksje, sier han.
Så var det dette med Trumps stablecoin. Hva er greia med det? Kanskje å skape et alternativ til en digital sentralbankpenge, som mange republikanere mener er et autoritært overvåkingsverktøy, og samtidig forlenge den amerikanske dollarens mer enn åtti år lange periode som verdens reservevaluta, mener Torbjørn Bull Jenssen.
– For at stablecoins skal fortsette å vokse, må det kjøpes eiendeler som kan backe verdiene. De eiendelene er amerikansk statsgjeld. Dermed blir det å sikre at stablecoins blir stort, også et bidrag til at USA fortsetter å ha et grep om hele pengesystemet i verden. De fortsetter å få kjøpere av statsgjelden sin, og det kan forlenge dollarens posisjon som verdensvaluta, sier han, og viser til at den største utstederen av stablecoins, selskapet Tether, angivelig er blitt en av de ti største kjøperne av amerikansk statsgjeld.
Det er verdt å nevne at Tether har vært under kritikk for manglende transparens, og har fortsatt til gode å levere en godkjent selskapsrevisjon – selskapet melder imidlertid at Trumps nye regler for kryptobransjen er medvirkende til at den første revisjonsrapporten angivelig kommer i år.
Det er kanskje også verdt å nevne at intervjuobjektet lever av å snakke opp kryptovaluta?
– I K33 tjener vi penger så lenge folk handler, om de kjøper eller selger spiller ikke så stor rolle. Men jo, jeg har tro på at bitcoin kan bli en viktig del av finanssektoren i fremtiden. Jeg tror også at åpne blokk-kjeder kan bli viktige. Men ja: Det er mye hype og sprøyt i denne sektoren, og det kommer til å fortsette å være volatilt.
