Loading
— Jeg kjøpte et flaxlodd her for et par dager siden, og tenkte «nå kunne jeg virkelig hatt bruk for 100 000», sier Kristine Næss (55), forfatter og aktivist i Extinction Rebellion Norge (XR).
Pengene ville gått med til å betale arrestbøter. To av aksjonene Næss har vært med på, var ulovlige. Med en sønn på 11 år valgte hun seg ut de som falt på ukene der sønnen var hos faren.
— Jeg kan ikke gå i fengsel når jeg egentlig skal være hjemme og lage middag til sønnen min, sier Næss.
I juni ble hun og Siw Weiseth arrestert for å sperre inngangen til Klima- og miljødepartementet. Det ble åtte timer på glattcella og 13 000 kroner i bot.
— Jeg har kjent på et veldig sinne egentlig, ganske lenge. Over at vi ødelegger jorda med måten vi lever på. I det sinnet ligger det en sorg, også over at jeg er en del av det. Det er godt å få kanalisert sinnet i noe konstruktivt i XR, sier Weiseth.
Sinnet retter seg blant annet mot myndighetene, som ikke handler tilstrekkelig for å løse klima- og naturkrisa. Næss oppsummerer den norske klimadebatten som «blabla grønn vekst blabla grønt skifte». Hun ble forbannet over at statsminister Erna Solberg (H) på forsommeren proklamerte fra flysetet at hun ikke kjenner på noen flyskam, og at folk må få fly i «vårt langstrakte land», uten å legge til så mye som en setning om at flyreisene må ned.
— Hun viser ingen tegn til å forstå at hun bør være veldig alarmert. Når all kunnskapen om vårt klimaavtrykk finnes i statlige organer som hun styrer, og hun sitter der og liksom «neeei». Det er så … dvaskt! Det er sånt som kan skape et voldsomt trykk inni meg, men med XR føler jeg at jeg får sagt ifra, på en fredelig måte, sier Næss.
Næss og Weiseth ble med i Extinction Rebellion straks de fikk greie på at den britiske aktivistorganisasjonen, som bruker ikkevoldelig sivil ulydighet for å rette oppmerksomhet mot klima- og naturkrisa, hadde startet en norsk gren. Weiseth fulgte fascinert og nysgjerrig med på demonstrasjonene i London, og lurte på når de skulle komme til Norge. Hun var med i Natur og Ungdom som 20-åring, men det er 17 år siden. Engasjementet våknet fra dvalen.
— Jeg kjente at «dette har jeg ventet på». En bredere bevegelse enn de tradisjonelle miljøorganisasjonene, sier Weiseth, som til daglig jobber som vikar i en barnehage.
Næss ble dratt med av en kollega på forlaget som var veldig ivrig. De snakket om at det er et momentum nå for tiden, der man kanskje kan nå gjennom politisk. At Greta Thunberg og skolestreik-bevegelsen satte en fart på debatten som gav en åpning for aktivisme som kanskje ikke vil komme igjen.
En forfatterkollega spurte om hun ville være med på en «», signert av flere forskere og kulturpersonligheter, som ble publisert i Aftenposten - og av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) for et språkbruk og forslag til virkemidler med ubehagelig fascistisk klang.
Næss dro på XRs «opprørsforedrag» på Deichmanske bibliotek for å sjekke om dette var en sekterisk, dogmatisk gjeng hun burde holde seg unna.
— Jeg er generelt litt var på slike ting. Å møte, se og snakke med folk ansikt til ansikt var avgjørende. Jeg ville høre hvordan de snakket, stille spørsmål. Jeg oppdaget at XR er veldig lite sekterisk. Ingen forteller deg hva du skal gjøre. Initiativet må i stor grad komme fra deg selv, sier hun.
Siden innmeldingen har kvinnene allerede vært med på flere av aksjonene gruppa har gjennomført i Norge. De har spilt døde på Operataket, Oslo City og Jernbanetorget, og sperret inngangen for Klima- og miljødepartementet, statsministerens kontor og Stortinget.
Organisasjonen, som nå teller rundt 1000 stykker i Norge ifølge gruppen selv, har blant annet arrangert et gravfølge opp Karl Johan, med bisettelse utenfor finansdepartementet, de har limt seg fast til Norges Bank. Den mest kjente aksjonen var da Dag Kolstø (29) avbrøt Stortingets spørretime, hvor han ropte ned til politikerne fra galleriet.
Målet er å få oppmerksomhet om, og tvinge gjennom, organisasjonens tre krav:
Organisasjonen opplyser at aksjonistene til sammen har mottatt bøter på rundt 300 000 kroner. De har startet innsamlingsaksjon på nettet for å dekke bøter, samt saksomkostninger for de som nekter å godta boten, og vil føre saken for retten.
En av XRs medietalspersoner, Stein Leikanger, sier organisasjonen er blitt kontaktet av advokater som tilbyr seg å føre saker for dem gratis. Enkelte velstående personer har tilbudt seg å være velgjørere for organisasjonen, men de har ifølge Leikanger ikke bestemt seg for hvorvidt de vil ha rike onkler i ryggen eller ikke. Bøtene, på mellom ti tusen og tjue tusen kroner per hode, er mye penger for den enkelte. er bøtene de norske medlemmene har pådratt seg på det høyeste nivået organisasjonen har registrert til nå.
Det å bli fengslet er en del av XRs taktikk. Ideen til den britiske grunnleggeren Roger Hallam, som blant annet har studert borgerrettighetsbevegelser, er at folkeopinionen vil snu seg mot politikerne når et stort antall vanlige borgere sitter fengslet for å ha stått opp for sine rettigheter (XR snakker om retten til liv) med handlinger som i seg selv ikke ansees som så veldig alvorlige.
Britiske rettssaler er for øyeblikket «fullbooket» av aktivister: 1151 personer for å være presis. De ble arrestert under klimademonstrasjoner og aksjoner med bruk av ikkevoldelig sivil ulydighet som blant annet lammet kollektivtrafikken i London i april, i regi av XRs britiske gren. Politiet anslo at rundt 500 000 innbyggere ble rammet av protestene. To rettssaler er satt av til å behandle sakene - en dag hver uke i 19 uker framover. De siktede er i alderen 20 til 76 år.
De norske rettssakene er berammet til høsten. Selv valgte Næss å vedta boten, og betale.
— Jeg tenker at det der ikke er noe jeg kan gjøre veldig ofte. Jeg har heller ikke økonomi til å ta det videre i retten, sier Næss.
Da hun satt utenfor departementet gav politiet henne og aktivistkollegene fem minutters varsel på arrestasjonene. Med muligheten til å reise seg å gå, vurderte hun valget én gang til.
— Jeg tenkte «har jeg råd til dette? Nei. Men det er verdt det, jeg MÅ gjøre dette nå».
Weiseth mener arrest og bøter er et lite offer sammenliknet med hva personer som allerede kjenner effektene av global oppvarming må gi slipp på. Det var likevel en prosess å komme dit. Da hun meldte seg inn huket hun av «kanskje»-boksen under spørsmålet om hun var villig til å bli arrestert. Organisasjonen har også plass til folk som ikke ønsker det.
— Jeg ville vente til eksamenstiden var over, for jeg visste ikke hvordan jeg kom til å reagere på å bli arrestert. «Til sommeren» sa jeg til meg selv. Jeg ville ha «fri» til å reagere, sier Weiseth.
Det er ikke aktuelt å avslutte. Nå vurderer hun å bli med i en liten aktivistgruppe under XR-paraplyen, som skal utføre «småaksjoner».
Næss føler livet hennes forandret seg da hun valgte å bli med på «opprør for livet», som er aktivistenes slagord.
— Det er et før og et etter Extinction Rebellion. Helt klart. Jeg har vært i en slags depresjonstilstand som har flyttet seg etter jeg ble med i XR. Det er enklere enn jeg trodde å gå ut og delta, å gjøre noe. Jeg føler ikke bare sorg og sinne lenger, men glede over å få til noe sammen med andre.
I tillegg til å ha fått en ny, tidkrevende «hobby» merker hun det først og fremst på at hun er blitt langt mer bevisst på problemet, og har begynt å lese seg opp. FNs klimarapporter står på sommerens leseliste - i alle fall sammendragene.
Mens ungdommene streiket for klima og mot ny oljeleting og -utvinning, gav oljeministeren ut rekordmange konsesjoner til oljebransjen. Da klimakrisen var som hetest i mediene, og kommuner og fylkeskommuner erklærte klimakrise landet rundt, ble dagsorden kuppet av bompengeopprør. Finansministeren kalte straks inn til krisemøte, og det skulle ikke handle om klima.
— Jeg skulle ønske at alt det sinnet og den kreativiteten som har blomstret opp i bompengedebatten hadde blitt brukt på klimasaken! Det virker som bompenger er en knagg for mye oppsamlet sinne over forskjellige ting. Jeg tror ikke de som er mot bompenger nødvendigvis ikke bryr seg om klimaendringene, sier Næss.
Bodø var først ut, senere har så forskjellige kommuner som Bergen, Kongsberg og Steigen erklært klimakrise denne våren. Fylkeskommunene er intet unntak: Buskerud vedtok det i juni med 29 mot 12 stemmer, og Oppland har gjort det samme. Samtidig kritiseres vedtakene som symbolpolitikk så lenge de ikke etterfølges av handlinger som virkelig gjenspeiler at politikerne vurderer samfunnet å være i en unntakstilstand. Extinction Rebellion kan ikke si å ha oppnådd andre del i kriseerklæringskravet sitt, nemlig at politikerne skal «handle som om krisen er reell». De brukte juni til å demonstrere mot at stortingspolitikerne bevilger seg tre måneder ferie midt i krisen.
— Det er litt dobbelt. Jeg synes det er veldig viktig og riktig at kommunene erklærer krise, men staten må med for at det skal fungere, sier Weiseth.
— For at kommunene skal få penger og virkemidler?
— Ja.
Hva vil det gjøre med aktivistene om aksjonene ikke funker? At de demonstrerer og demonstrerer, bøtelegges stort, men ingen ting skjer? Aktivistene er utålmodige. Weiseth skjønner, rasjonelt sett, at hun sannsynligvis må holde på med dette til hun blir gammel.
— Men hvis vi ikke får til dette i løpet av de nærmeste årene, så…, begynner Weiseth, men fullfører ikke setningen.
Hun tenker på konsekvensene av å fortsette som før.
— Det vil tvinge seg fram. Vi MÅ finne en måte der vi bruker mindre og tar mindre plass, sier Næss.
— Dere fronter et budskap om å redusere forbruket. Det mange hører er «resesjon». Hvordan skal dere få folk med på det, når det blir opprør av restriksjoner på bilbruk i byen?
— Jeg tror det skyldes måten man snakker om det på, følelsen folk har av at noe blir tredd nedover hodet på dem. Hvis vi skal få til dette (å løse klima- og naturkrisen) må folk selv ta makta tilbake i eget liv. Se på hva slags verden de ønsker seg, og se på hvordan de selv kan være med på å bidra til endringene de selv ønsker, sier Weiseth.
